Plantekvefsar (Symphyta) er ein underorden i ordenen kvefsar der dei fleste artane et plantar. Artane vert rekna som primitive. Det er kjent kring 8 000 artar globalt, fordelte på 14 levande familiar. Plantekvefsar er oppdaga på alle kontinenta utanom Antarktis, og det er òg nokre øyar der dei ikkje er kjende.
Bladkvefsane er den største gruppa plantekvefsar. Familien Orrusidae (ikkje kjend frå Noreg) er den einaste som snyltar på andre insekt.
I Noreg er det rekna med at det finst opp mot 700 artar plantekvefs, og 10 familiar er kjende herifrå.
Denne artikkelen nyttar som kjelde og kan innehalda tekst og formuleringar frå artikkelen Plantevepser - Symphyta skriven av Ole Jørgen Lønnve, Erik Heibo og Andreas Taeger. Artikkelen vart utgjeven av BioFokus, Sweco og Senckenberg Deutsches Entomologisches Institut Müncheberg under lisensen CC BY 4.0. Henta 24. juli 2016.
Plantekvefsar (Symphyta) er ein underorden i ordenen kvefsar der dei fleste artane et plantar. Artane vert rekna som primitive. Det er kjent kring 8 000 artar globalt, fordelte på 14 levande familiar. Plantekvefsar er oppdaga på alle kontinenta utanom Antarktis, og det er òg nokre øyar der dei ikkje er kjende.
Bladkvefsane er den største gruppa plantekvefsar. Familien Orrusidae (ikkje kjend frå Noreg) er den einaste som snyltar på andre insekt.
I Noreg er det rekna med at det finst opp mot 700 artar plantekvefs, og 10 familiar er kjende herifrå.
Plantevepser («Symphyta» eller «Chalastogastra») er en samlebetegnelse for alle årevinger som ikke er stilkvepser. Gruppen utgjør en parafyletisk gruppe siden den også er opphav til stilkvepsene. Det er nær 800 norske arter fordelt i 8 familier.
Det norske navnet henspiller på at de fleste arter av plantevepser lever av planter. Noen arter er alvorlige skadedyr i skog- og landbruket. Blant annet arter fra gruppene (familiene) bartrevepser, bladvepser og barvepser.
Plantevepser har i motsetning til stilkveps en jevnt bred bakkropp, uten noen tydelig innsnevring eller «midje».
Hunnene har ikke stikkebrodd, men eggleggingsrør, og kan derfor ikke stikke, i motsetning til noen av broddvepsene. Eggleggingsrøret brukes til eggleggning er hos plantevepsene vanligvis utformet som en sag (knivformet) , bestående av fire sagblader. Med dette kutter hunnen et lite snitt i planten. I dette snittet eller lommen plasseres egget. Her er det beskyttet mot rovdyr.
Larvene ligner de hos sommerfuglene. De har i likhet med sommerfugllarver seks korte ben, men i tillegg mer enn fem par vorteføtter, men antallet ben varierer mellom de forskjellige gruppene. Sommerfugl-larver har ikke mer enn fire par vorteføtter.
Slektskapsforholdene mellom plantevepsenes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor finnes det flere måter å systematisk dele de inn i ulike grupper.
I nyere systematikk er plantevepser (Symphyta) en parafyletisk gruppe fordi noen plantevepser er nærmere beslektet med stilkvepser enn andre plantevepser. Xyelidae er f.eks. søstergruppen til alle andre årevinger, mens Orussidae er søstergruppen til stilkvepsene.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Denne oversikten er skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).
Plantevepser («Symphyta» eller «Chalastogastra») er en samlebetegnelse for alle årevinger som ikke er stilkvepser. Gruppen utgjør en parafyletisk gruppe siden den også er opphav til stilkvepsene. Det er nær 800 norske arter fordelt i 8 familier.
Det norske navnet henspiller på at de fleste arter av plantevepser lever av planter. Noen arter er alvorlige skadedyr i skog- og landbruket. Blant annet arter fra gruppene (familiene) bartrevepser, bladvepser og barvepser.
.jpg)
