noms dans le fil d’Ariane
Nise (Phocoena phocoena) er ein liten tannkval som lever nord i Atlanterhavet, Beringhavet, Stillehavet og Svartehavet. Dei sym sakte i små flokkar og lever som regel av ymse små stimfisk. Ved norskekysten er arten særs vanleg frå Oslofjorden til Varanger, i tillegg til vestkysten av Svalbard.
Niser liknar delfinar, men manglar den typiske snuta. Dei er òg stort sett ganske mykje mindre, og vert sjeldan over 190 cm. Dei ca 100 tennene er flata av som på ein spade, og ikkje runde som hjå delfinane. Ryggfinnen er låg. Fargeteikningane på dyret varierer mellom svart, grått og kvitt; buken er lysare enn oversida.
Nisa sym i små flokkar på 2-6 dyr og jaktar etter stimfisk. Særleg et dei småsild, tobis, brisling og lodde, men det hender òg dei går på laks. Når dei jaktar på desse fiskane hender det at dei går opp i elver.
Det har vorte vist at niser jaktar på byttet sitt med lyd, slik mange andre tannkvalar òg gjer det. Synet spelar òg ei rolle.
Niser vert kjønnsmogne i 5-6-årsalderen, og paringstida er om sommaren. Hoa sym drektig i nesten eit år, og let det som regel gå 1-3 år mellom kvar fødsel. Kalven syg mora i 6-8 månader.
.jpg)
.jpg){kind=small}
.jpg)
Nise (Phocoena phocoena) er ein liten tannkval som lever nord i Atlanterhavet, Beringhavet, Stillehavet og Svartehavet. Dei sym sakte i små flokkar og lever som regel av ymse små stimfisk. Ved norskekysten er arten særs vanleg frå Oslofjorden til Varanger, i tillegg til vestkysten av Svalbard.
Nise (Phocoena phocoena), eller vanlig nise og havnenise som den også kalles, er en liten tannhval som tilhører nisefamilien og er en av tre kjente arter i slekten med vanlige niser (Phocoena).
Vanlig nise kan bli opptil to meter lang (det normale er 1,4-1,7 meter, avhengig av kjønn) og har en kort og kompakt, strømlinjeformet kroppsbygning med et «stumpt» nebb. Hunnene blir størst og veier opp mot 76 kg, mens hannene gjerne veier opp til ca. 61 kg. Nisen er svart på ryggen, men fargen går etter hvert over til grå langs sidene og hvit i buken. Nisen har ca. 50 tenner til sammen i over- og underkjeven.
Navnet «nise» kommer fra hnísa[1] på norrønt.
Vanlig nise er fredet i Norge.
Vanlig nise holder helst til i tempererte farvann i kystnære strøk, men den finnes også sørover langs vestkysten av Afrika, sør til kysten av Senegal. Den er normalt fraværende i Middelhavet, men det finnes en lokal stamme i Svartehavet. Ellers er den vanlig langs kysten på begge sider av Nord-Atlanteren. Dette inkluderer i øst Østersjøen, Skagerrak, Nordsjøen og Norskehavet, nordøstover til Kvitsjøen og deler av Barentshavet, og mot vest kysten av Island, Grønland, Canada og det nordøstre USA. Den finnes dessuten i det nordlige Stillehavet, fra Japan og et stykke nordover mot det russiske fastlandet i Øst-Sibir og de sørlige områdene av Beringstredet. Videre østover til kysten av Alaska og det nordvestlige Canada og USA.
Vanlig nise er et flokkdyr. Den lever normalt i små flokker på inntil åtte dyr, men i sammenheng med migrering og store etegilder kan man se flokker på femti til flere hundre individer. Nisen livnærer seg hovedsakelig av fisk og blekksprut . Den er utbredt i kystnære strøk på den nordlige halvkule og forekommer ofte i norske farvann, herunder også i fjordene. De kan bli opp mot 25 år gamle.
.jpg)
.jpg){kind=small}
.jpg)
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Nise (Phocoena phocoena), eller vanlig nise og havnenise som den også kalles, er en liten tannhval som tilhører nisefamilien og er en av tre kjente arter i slekten med vanlige niser (Phocoena).
