Jordbærslekta (Fragaria) er ei slekt i rosefamilien (Rosaceae) og frukta av denne planta. Den jordbæra vi dyrkar og et er hybriden hagejordbær.
I denne slekta reknar ein med at det er over 20 artar.
Jordbærslekta (Fragaria) er ei slekt i rosefamilien (Rosaceae) og frukta av denne planta. Den jordbæra vi dyrkar og et er hybriden hagejordbær.
I denne slekta reknar ein med at det er over 20 artar.
Viltveksande artar og dyrka hybridar i Noreg Markjordbær (F. vesca) Nakkebær (F. viridis) Moskusjordbær (F. moschata) Hagejordbær (F. × ananassa)Jordbær er både navnet som brukes om planter i jordbærslekta og om fruktene fra plantene i slekta. Dette er flerårige urter som forekommer i områder med temperert klima, både på den nordlige og den sørlige halvkule.
Ville markjordbær har vært kjent siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte først på 1800-tallet. Det var krysninger mellom europeiske og amerikanske (både sør- og nordamerikanske) jordbærplanter som førte fram til den moderne jordbærplanten. Dette ble så videreutviklet til tusenvis av varianter og tilpasset til ulike klima og smaksegenskaper.[1] Særlig fart i dette arbeidet ble det imidlertid ikke før på 1900-tallet.
Jordbærplanten har trekopla blad, hvite blomster (naturlig i mai–juni i Norge). Frukten - jordbæret - er i botanisk forstand en såkalt falsk frukt[2] eller hjelpefrukt, dannet av den oppsvulmede, kjøttfulle blomsterbunnen og som på utsiden har smånøtter der frøene finnes. Planten blir ca. 20 cm høy.
Dyprøde, friske jordbær rommer store mengder næringsstoffer (polyfenoler). Polyfenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidantene. Jordbærets enestående innhold av polyfenoler har vist seg nyttige i beskyttelsen av hjertet og det beskytter mot betennelser.[trenger referanse] Ellers er jordbær kalorifattige og inneholder jern og kalsium. Jordbær inneholder mye C-vitaminer og noe A-vitaminer.
Holdbarheten varierer med sorten, men generelt kan man hevde at jordbærfrukten har liten holdbarhet og må oppbevares kaldt (1–4 °celsius). For å bevare jordbærene best mulig bør en ikke ta for meget på dem, og legge dem forsiktig ned i kurven. Dernest bør de raskt settes til kjøling. Bærene skal ha en uavbrutt kjølekjede. De tåler ikke store temperatursvingninger.
Jordbærfrukten brukes i flere sammenhenger, blant annet til å lage syltetøy og saft. Mest populær er den allikevel trolig som dessertfrukt, kanskje servert sammen med enten fløte, melk, vaniljesaus/krem, rømme eller en type iskrem.
Te av tørkede blader har blitt brukt i folkemedisinen mot blant annet blodmangel, nervøsitet, gikt og urinveisproblemer. Jordbær benyttes også til jordbærmelk.
Jordbær er både navnet som brukes om planter i jordbærslekta og om fruktene fra plantene i slekta. Dette er flerårige urter som forekommer i områder med temperert klima, både på den nordlige og den sørlige halvkule.
