nimet breadcrumb-navigoinnissa
Slørugler, òg kalla tårnugler, er ein familie Tytonidae, og den eine av to familiar av ordenen ugler. Den andre familien er typiske ugler, Strigidae. Slørugler er middels til store ugler med stort hovud og karakteristisk hjarteforma andlet. Dei har lange, sterke bein med kraftig klør. Dei skil seg frå Strigidae i strukturelle detaljar, spesielt i brystbein og føter.
Slørugler er ei vidt spreidd fuglegruppe, men finst ikkje i nordlege Nord-Amerika, Sahara store delar av Asia. Dei lever i eit breitt spekter av habitat frå ørken til skog, og frå tempererte breiddegradar til tropane.
Det mest markerte kjenneteiknet for slørugler er det hjarteforma andletet, danna av stive fjører som tener til å forsterke og lokalisere kjelda til lydar under jakt. Ytterlegare tilpassingar i flygefjører eliminerer vindstøy under flyging, det hjelper fuglen sjølv til å høyre i flukt, og det medverkar til at byttedyr ikkje vert merksam på ugla som jagar. Slørugler har mørkare overside og bakside enn framside, vanlegvis er farga oransjebrun. Fronten har ei bleikare utgåve av ryggfarga, gjerne spetta, men det er store variasjonar sjølv innanfor same arten. Dei to artane i slekta Phodilus skil seg frå Tyto ved å vere litt mindre, har øyreduskar og delt andlet.
Dei fleste av dei 16 nolevande artane av slørugler er lite utforska. Somme, som okerslørugla, har knapt vore sett eller studert etter at ho vart funnen, i motsetnad til tårnugla som er ein av dei best kjente ugleartane i verda. Men det finst underartar av arten tårnugle som er svært dårleg kjente og som kan vere verdig å bli skildra som sjølvstendige artar.
Seks artar av slørugler er trua. Slørugler er hovudsakleg nattaktive, generelt ikkje trekkfuglar, og dei lever i par eller enkeltvis.
Slørugler i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[2]
Slekt Tyto
Slekt Phodilus
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Slørugler Slørugler, òg kalla tårnugler, er ein familie Tytonidae, og den eine av to familiar av ordenen ugler. Den andre familien er typiske ugler, Strigidae. Slørugler er middels til store ugler med stort hovud og karakteristisk hjarteforma andlet. Dei har lange, sterke bein med kraftig klør. Dei skil seg frå Strigidae i strukturelle detaljar, spesielt i brystbein og føter.
Slørugler er ei vidt spreidd fuglegruppe, men finst ikkje i nordlege Nord-Amerika, Sahara store delar av Asia. Dei lever i eit breitt spekter av habitat frå ørken til skog, og frå tempererte breiddegradar til tropane.
Tårnuglefamilien (Tytonidae), også kalt tårnugler og slørugler, er en av de to familiene av ugler (Strigiformes). Alle tårnuglene har en karakteristisk hjerteforma «ansiktsparabol».
Tårnuglene er storhoda og fra små til mellomstore (23–57 cm) fugler, med en karakteristisk hjerteforma ansiktsparabol. Hunnene blir typisk både mørkere og større enn hannene. Artene i slekten Phodilus er som små versjoner av artene i slekten Tyto. De fleste har mørk overside på fjærdrakten og lys underside, men graden varierer.[2]
Familien forekommer på alle kontinenter med unntak av i Antarktika. Det største mangfoldet av arter er i Australia, Ny-Guinea og Indonesia. Men de mangler fullstendig i Sentral-, Nord- og i store deler av Øst-Asia. Artene er utbredt i en rekke habitater, fra tett skog til ørken, fra kaldt temperert klima til tropisk klima, og fra havnivå og opp til 4 000 moh.
Tårnuglene er nattaktive jegere, hvor dietten består hovedsakelig av små pattedyr og små fugler.
Ingen arter hekker i Norge, men det hender at tårnugle gjester Sør-Norge. Inndelingen under følger i hovedsak Dickinson & Remsen (2013)",[3] med unntak av en art (se note(1)). Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1]
(1) Fantomslørugle (T. multipunctata) blir av noen regnet som en underart av sotslørugle (T. tenebricosa),[3] men den behandles som en egen art av HBW Alive[2] og blir derfor også behandlet slik her.
(2) Kivuslørugle (T. prigoginei) har tidligere blitt regnet til slekten Phodilus, men den er ikke nært beslektet med disse artene og er når flyttet som en basal art i Tyto.[3]
(3) Tårnugle (T. alba) består, i kraft av sin store morfologiske variasjon, av svært mange (28) underarter. Innledende studier av arten har tidligere vist stor genetisk variasjon mellom underarter fra den nye verden og den gamle verden, noe som har indikert at det kan være snakk om flere arter. Nå bekrefter nye fylogenetiske analyser at det er stor genetisk spredning mellom tårnugler i den nye og gamle verden, samtidig som tårnugler i Sør- og Sørøst-Asia (T. a. stertens og T. a. javanica) klynger med australsk østtårnugle (T. delicatula). Det er derfor foreslått å behandle T. alba-komplekset som tre arter; T. alba (Afrika og Europa). T. furcata (den nye verden), og T. javanica (Australasia). Analysene viser dessuten at den første delingen av T. alba trolig fant sted i midten av miocen, og forskerne antyder dessuten at T. alba-komplekset trolig hadde en progenitor som levde i Afrika. De tenker seg at spredningen til Europa og Asia skjedde i den interglasiale perioden mellom miocen og pliocen, og at videre spredning tilden nye verden enten skjedde fra Asia eller ei vestlig nordatlantisk rute.[4]
Tårnuglefamilien (Tytonidae), også kalt tårnugler og slørugler, er en av de to familiene av ugler (Strigiformes). Alle tårnuglene har en karakteristisk hjerteforma «ansiktsparabol».
