الأسماء في صفحات التنقل
Kaffeplanten (vanligvis Coffea arabica) er en busk eller et tre hvis frukt gir oss kaffe.
Treet har eviggrønne, tynne, skinnende mørkegrønne blader som sitter parvis. Barken er grågrønn og veden er hard og lys kremfarget. Som tre kan den bli mer enn 10 m høy om den får vokse fritt, men på plantasjene blir den gjerne trimmet til en høyde på omkring 2-4 m.
Planten som sådan kan bli nærmere 60 år gammel og har et dyptgående rotsystem. Den vokser ca. 50 cm i året og blomstrer først når den er tre til fire år gammel. Kaffeplanter trives best i temperaturer omkring 25 oC (min/max 16-28 oC om den skal blomstre) og i gode lysforhold uten direkte sollys. De trenger jevn fuktighet, og må ikke tørke ut, og trives i fuktig luft uten for mye kalk i jordsmonnet.
Det finnes fire forskjellige kaffeplanter, Arabica (Coffea arabica), Robusta (Coffea canephora eller Coffea robusta), Liberica (Coffea liberica) og Excelsa (Coffea dewevrei).
Arabica (Arabia) utgjør ca. 70 % av produksjonen, mens Robusta (Afrika) står for mesteparten av det resterende.[1] Liberica og Excelsa utgjør kun en svært liten del av produksjonen, der Liberica (dyrkes i Malaysia og i Vest-Afrika) utgjør mesteparten.
Det er i de røde steinfruktene, som også kalles bær, vi finner de frøene vi vanligvis kaller kaffebønner. Bønnene ligger som regel parvis i hver frukt, og inneholder det aktive elementet koffein, teobromin og teophyllin (metyllxanthin alkaloider). Det er først ved risting av bønnene at den egentlig kaffearomaen vekkes til live. Det ferdige produktet er en drikk som kalles kaffe. Bønner fra kaffeplanter som vokser i høyere områder anses for å gi kaffe av bedre kvalitet.
Kaffeplanten (Coffea arabica) kommer trolig fra høylandet (omkr. 1500 moh.) i provinsen Kaffa i sydvesten av Etiopia, der den til å begynne med ble brukt som mat. Kaffebønnene ble tygget som et stimuli, noe både Bibelen og Koranen bekrefter. I det gamle Arabia, for ca. 1 500 år siden, brukte man også kaffebønnene som krydder.
Fra Arabia og Jemen spredde planten seg til Kenya og østover til Java og resten av Indonesia. Fra Java ble det eksportert en plante til Amsterdam i Nederland, som ble kultivert og spredd til den såkalte «nye verden», Surinam i 1718 og Brasil i 1727. Beplantningen av kaffeplanter rundt Rio de Janeiro i 1780 markerer i så måte starten på Brasils massive dominans i kaffemarkedet siden. Planten som kom til Amsterdam ga imidlertid opphav til utplanting i en rekke andre land, bl.a. på Hawaii og De karibiske øyer, og på Filippinene.
Som drikk ble kaffe populær først for ca. 500 år siden. Da lå sentereret for kaffeproduksjon i området rundt byen Mokka (ref. mokkakaffe, caffe mocha) i Jemen. Derfra ble drikken eksportert til Egypt i ca. 1510, til Tyrkia i ca. 1550, til Italia i ca. 1616 og så til England i ca. 1650, og det var i dette landet de første kaffehusene så dagens lys.
Kaffehusene ble raskt viktige politiske arenaer, der politikere og byråkrater tilbragte mye tid. Denne trenden spredde seg raskt til resten av Europa og Amerika. Når så kaffeproduksjonen sviktet på grunn av uår, ble kaffehuseierne desperate. Dette dannet i sin tur grunnlaget for dannelsen av de mange tehusene som etter hvert dukket opp.
En kaffeplantasje er det sted hvor det produseres kaffe fra kaffeplanten. Det er vanlig å finne slike plantasjer for det meste i fattigere varme land, spesielt afrikanske, søramerikanske og søraseatiske.
Kaffeplanten (vanligvis Coffea arabica) er en busk eller et tre hvis frukt gir oss kaffe.
Treet har eviggrønne, tynne, skinnende mørkegrønne blader som sitter parvis. Barken er grågrønn og veden er hard og lys kremfarget. Som tre kan den bli mer enn 10 m høy om den får vokse fritt, men på plantasjene blir den gjerne trimmet til en høyde på omkring 2-4 m.
Planten som sådan kan bli nærmere 60 år gammel og har et dyptgående rotsystem. Den vokser ca. 50 cm i året og blomstrer først når den er tre til fire år gammel. Kaffeplanter trives best i temperaturer omkring 25 oC (min/max 16-28 oC om den skal blomstre) og i gode lysforhold uten direkte sollys. De trenger jevn fuktighet, og må ikke tørke ut, og trives i fuktig luft uten for mye kalk i jordsmonnet.
