الأسماء في صفحات التنقل
Brachystelma er ei planteslekt i gravmyrtfamilien.
Artene er opprette, flerårige urter. De fleste har en stor, rund knoll, men noen har en samling av oppsvulmede røtter. Bladene er korte og sittende eller med kort bladstilk. Kronen er klokkeformet eller halvkuleformet, og blomsten har en dobbel bikrone. Pollenet er samlet i pollinier og overføres samlet av pollinatoren til neste blomst. Hos mange arter lukter blomsten vondt og lokker til seg fluer, som utfører pollineringen. Frukten er en linjeformet belgkapsel, som sitter parvis.
De fleste Brachystelma-artene vokser i Afrika sør for Sahara, men de finnes også i India og videre østover til Sør-Kina, Ny-Guinea og nordlige Australia.
Molekylærgenetiske studier viser at Brachystelma tilhører minst fire ulike grener i stamtreet til ei annen slekt, Ceropegia. De kompliserte, fluefangende blomstene til Ceropegia er flere ganger blitt erstattet av åpne blomster. Brachystelma er altså flere ganger polyfyletisk, noe som ikke er ønsket i moderne systematikk. I framtida vil kanskje Brachystelma, Ceropegia og mange andre slekter bli slått sammen til ei slekt med navnet Ceropegia.
Brachystelma er ei planteslekt i gravmyrtfamilien.
Artene er opprette, flerårige urter. De fleste har en stor, rund knoll, men noen har en samling av oppsvulmede røtter. Bladene er korte og sittende eller med kort bladstilk. Kronen er klokkeformet eller halvkuleformet, og blomsten har en dobbel bikrone. Pollenet er samlet i pollinier og overføres samlet av pollinatoren til neste blomst. Hos mange arter lukter blomsten vondt og lokker til seg fluer, som utfører pollineringen. Frukten er en linjeformet belgkapsel, som sitter parvis.
De fleste Brachystelma-artene vokser i Afrika sør for Sahara, men de finnes også i India og videre østover til Sør-Kina, Ny-Guinea og nordlige Australia.
Molekylærgenetiske studier viser at Brachystelma tilhører minst fire ulike grener i stamtreet til ei annen slekt, Ceropegia. De kompliserte, fluefangende blomstene til Ceropegia er flere ganger blitt erstattet av åpne blomster. Brachystelma er altså flere ganger polyfyletisk, noe som ikke er ønsket i moderne systematikk. I framtida vil kanskje Brachystelma, Ceropegia og mange andre slekter bli slått sammen til ei slekt med navnet Ceropegia.
