Orussidae er en artsfattig gruppe som hører til blant plantevepsene og er en familie av årevingene. De finnes i barskog. Uvanlig for planteveps er at larvene er snyltere (parasitoider) på andre insekter (treborende biller og bartrevepser). Man regner med at denne lille familien er søstergruppen til stilkvepsene (Apocrita). Én art, Orussus abietinus, forekommer i Sverige der den er sjelden og truet, men ikke i Norge. Det er kjent ca. 70 arter fordelt på 16 slekter.
Middelsstore plantevepser som kan kjennes på at de nokså korte antennene er festet under fasettøynene. De består av 10 (hos hunnene) eller 11 (hos hannene) ledd. Mange arter er svarte og røde, andre er metallisk fargede. Orussus abietinus er 9 – 15 mm lang, svart med rød bakkropp. Vingene er velutviklede, men mangler en lukket analcelle i forvingen. Et unikt, anatomisk trekk er at hunnens eggleggingsrør (ovipositor) er meget langt og foldet inne i bakkroppen og også inn i forkroppen (thorax), men det stikker ikke ut fra bakkroppsspissen.
Orussidae er, såvidt man vet, den eneste planteveps-gruppen der larvene ikke er planteetere. De artene der biologien er kjent, er parasitoider som snylter på vedborende biller og bartrevepser. Hunnene legger egg som er lenger enn de voksne insektenes kroppslengde, disse ligger foldet opp inne i lange og foldete ovarioler i hunnens bakkropp. Noen orussider kan minne om maur, de beveger seg ofte tregt og flyr lite, noen er raskere, med rykkvise, hoppende bevegelser.
Orussidae er en artsfattig gruppe som hører til blant plantevepsene og er en familie av årevingene. De finnes i barskog. Uvanlig for planteveps er at larvene er snyltere (parasitoider) på andre insekter (treborende biller og bartrevepser). Man regner med at denne lille familien er søstergruppen til stilkvepsene (Apocrita). Én art, Orussus abietinus, forekommer i Sverige der den er sjelden og truet, men ikke i Norge. Det er kjent ca. 70 arter fordelt på 16 slekter.
