Asiatisk ulv (Canis lupus pallipes) tilhører canidene og er også kjent som indisk ulv, iransk ulv, israelsk ulv m.fl. Den blir gjerne gitt navn etter det land den lever i, og må ikke forveksles med arabisk ulv (C. l. arabs). I kort tid trodde man at indisk ulv (C. l. indica) kunne være en selvstendig underart, men dette har siden blitt bestridt. I dag regnes den derfor som en lokal variant av asiatisk ulv.
Asiatisk ulv regnes som en underart av ulv (C. lupus) og er mye mindre enn våre hjemlige ulver. Den blir gjerne 46-76 cm i mankehøyde og veier omkring 25-32 kg, avhengig av kjønn og distrikt. Størrelsen varierer og har trolig sammenheng med tilgangen på føde å gjøre.
Asiatisk ulv har kort, rødbrun pels med sorte hårtupper over ryggen, men fargen varierer gjerne med habitatet den lever. Den har lite eller ingen underull, noe som gjør den godt skikket til å tåle varme. Tispene føder gjerne i tidsrommet desember-janauar. En særegenhet for denne ulven er at den sjelden hyler, slik andre ulver gjerne gjør.
prærieulv 1,1 millioner YBP[1]
himalayaulv 630 000 YBP[2]
asiatisk ulv 270 000 YBP[2]
italiensk ulv (Appenninene)[3]
klade B (kun lommer i Eurasia)[3]
klade C (kun lommer i Eurasia)[3]
vanlig ulv 40 000 YBP[4]
Mest vanlig er denne ulven i skog- og steppeområdene mellom Tyrkia og Iran, men utbredelsen forekommer videre østover til det indiske subkontinentet. Det er ingen konkrete estimater på hvor stor bestanden egentlig er, men man regner med at det er minst 200–300 i Israel alene. Mindre forekomster eksisterer dessuten i Tyrkia, Iran og videre østover til India. Den er utrydningstruet.
Asiatisk ulv (Canis lupus pallipes) tilhører canidene og er også kjent som indisk ulv, iransk ulv, israelsk ulv m.fl. Den blir gjerne gitt navn etter det land den lever i, og må ikke forveksles med arabisk ulv (C. l. arabs). I kort tid trodde man at indisk ulv (C. l. indica) kunne være en selvstendig underart, men dette har siden blitt bestridt. I dag regnes den derfor som en lokal variant av asiatisk ulv.