Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) er eit insekt, eit av 77 artar spinnmøll (Yponomeutidae) i Noreg. Heggspinnmøllen er ein sommarfugl som lever i hegg i larvestadiet. Egga blir lagt i trea om hausten, om våren dekker larvane trea med eit kvitt spinn, under dette spinnet et dei treet snautt for knoppar og blad. Ut på sommaren forpuppar dei seg under spinnet, og er ferdige sommarfuglar på seinsommaren. Heggspinnmøllen har altså fire livsformer: egg, larve, puppe og imago (sommarfugl). Larven er gul med svarte prikkar, sommarfuglen kvit med svarte prikkar.
Avhengig av veret og talet på rovdyr kjem åtak av heggspinnmøll som utbrot med nokre års mellomrom. Dette har ingen økonomiske konsekvensar for skogbruket, og trea overlever som oftast, dei kjem med nye blad seinare på sommaren. Trea kan sjå dramatiske ut under angrepet, og blir av og til kalla spøkjelsestre.
Angrep av heggspinnmøll er vanlegast på austlandet og nokså sjeldan på Vestlandet, sjølv om angrep i Bergensområdet fekk ein del merksemd sommaren 2007.[1]
Når møllen er i larveform kan ein nytte bakterien Bacillus thuringiensis, før larvane spinn nettet. Ein kan òg spyle larvane av trea med vatn.
Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) er eit insekt, eit av 77 artar spinnmøll (Yponomeutidae) i Noreg. Heggspinnmøllen er ein sommarfugl som lever i hegg i larvestadiet. Egga blir lagt i trea om hausten, om våren dekker larvane trea med eit kvitt spinn, under dette spinnet et dei treet snautt for knoppar og blad. Ut på sommaren forpuppar dei seg under spinnet, og er ferdige sommarfuglar på seinsommaren. Heggspinnmøllen har altså fire livsformer: egg, larve, puppe og imago (sommarfugl). Larven er gul med svarte prikkar, sommarfuglen kvit med svarte prikkar.
Tre dekt av spinn frå heggspinnmøll. (Foto: Kjetil Lenes) Stammene på desse trea. (Foto: Kjetil Lenes) Larvar og spinn på ei grein. (Foto: Kjetil Lenes)Avhengig av veret og talet på rovdyr kjem åtak av heggspinnmøll som utbrot med nokre års mellomrom. Dette har ingen økonomiske konsekvensar for skogbruket, og trea overlever som oftast, dei kjem med nye blad seinare på sommaren. Trea kan sjå dramatiske ut under angrepet, og blir av og til kalla spøkjelsestre.
Angrep av heggspinnmøll er vanlegast på austlandet og nokså sjeldan på Vestlandet, sjølv om angrep i Bergensområdet fekk ein del merksemd sommaren 2007.
Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) er en sommerfugl, og en av 77 arter spinnmøll (Yponomeutidae) registrert i Norge. Heggspinnmøll er vanligst i det sørlige Norge, særlig på Østlandet, men finnes nord til Nordland.
Larven er gul med svarte prikker, den voksne sommerfuglen er hvit med svarte prikker.
Heggspinnmøllen lever i larvestadiet på hegg. Eggene blir lagt i trærne om høsten, om våren dekker larvene blader og knopper med et hvitt spinn, og under dette spinnet eter larven knopper og blader. Ved større angrep kan treet miste alle blad og knopper. I løpet av sommeren forpupper larvene seg under spinnet, og er ferdige sommerfugler på ettersommeren.
Avhengig av været og andre faktorer kommer større angrep av heggspinnmøll med flere års mellomrom – ofte omkring 10 år. Dette har ingen økonomiske konsekvenser for skogbruket. Trærne overlever vanligvis, og kommer med nye blader senere på sommeren.
Larvene angriper først og fremst hegg og noen andre løvtrær, mens de fleste løvtrær står urørt. Insektet utvikler seg fra larve til sommerfugl i treet. Larven tar over hele treet ved å spinne greiner og blader inn i et slags spindelvev, hvor larven vokser og spiser de innevevde bladene.
Angrep av heggspinnmøll er vanligst på Østlandet og temmelig sjelden på Vestlandet, selv om angrep i Bergensområdet fikk en del oppmerksomhet sommeren 2007.[1]
Sommeren 2008 var det storstilet angrep av heggemøll på Østlandet.
Når spinnmøllen er i tidlig larvestadium, kan bakterien Bacillus thuringiensis brukes før larvene spinner nettet. En annen mulighet er å spyle larvene ned av trærne med vann.
Heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) er en sommerfugl, og en av 77 arter spinnmøll (Yponomeutidae) registrert i Norge. Heggspinnmøll er vanligst i det sørlige Norge, særlig på Østlandet, men finnes nord til Nordland.
Larven er gul med svarte prikker, den voksne sommerfuglen er hvit med svarte prikker.