nomes no trilho de navegação
Handroanthus er ei slekt i trompettrefamilien. I Latin-Amerika kalles de pau d'Arco eller ipê.
Artene er trær eller en sjelden gang busker. Kjerneveden er olivenbrun til svart og helt ulik yteveden. Bladene er fem- til nikoblete. Småbladene er ellipiske til bredt eggformete og opptil 17 cm lange og 18,5 cm brede. Blomsterstanden er tosidig forgrenet uten en godt utviklet sentralstilk. Blomstene er gule eller magneta med gult svelg. Begerrøret er læraktig med fem tenner. Frukten er en avlang, linjeformet til sylindrisk, glatt eller svakt ribbet kapsel som sprekker opp og slipper ut frøene som har to gjennomsiktige vinger.
Handroanthus omfatter 30 arter som er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika med én art på Antillene. Artene i slekta ble tidligere regnet til Tabebuia, men molelylærgenetiske studier har ført til den sistnevnte slekta er blitt splittet opp.
Flere arter i slekta plantes i tropiske strøk på grunn av den vakre blomstringen. De blomstrer ofte mot slutten av tørketida før løvet spretter. Noen arter er viktige tømmertrær. Virket er hardt og motstandsdyktig mot vær og insekter.
Handroanthus albus
Handroanthus chrysanthus
Handroanthus chrysotrichus
Handroanthus impetiginosus
Handroanthus serratifolius
Handroanthus serratifolius
Handroanthus er ei slekt i trompettrefamilien. I Latin-Amerika kalles de pau d'Arco eller ipê.
Artene er trær eller en sjelden gang busker. Kjerneveden er olivenbrun til svart og helt ulik yteveden. Bladene er fem- til nikoblete. Småbladene er ellipiske til bredt eggformete og opptil 17 cm lange og 18,5 cm brede. Blomsterstanden er tosidig forgrenet uten en godt utviklet sentralstilk. Blomstene er gule eller magneta med gult svelg. Begerrøret er læraktig med fem tenner. Frukten er en avlang, linjeformet til sylindrisk, glatt eller svakt ribbet kapsel som sprekker opp og slipper ut frøene som har to gjennomsiktige vinger.
Handroanthus omfatter 30 arter som er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika med én art på Antillene. Artene i slekta ble tidligere regnet til Tabebuia, men molelylærgenetiske studier har ført til den sistnevnte slekta er blitt splittet opp.
Flere arter i slekta plantes i tropiske strøk på grunn av den vakre blomstringen. De blomstrer ofte mot slutten av tørketida før løvet spretter. Noen arter er viktige tømmertrær. Virket er hardt og motstandsdyktig mot vær og insekter.
