Proturer er vingeløse primitive seksfotede leddyr. De er svært små, mellom 0,5 og 2 mm. Proturer ble først oppdaget så seint som i 1907. De likner insekter, men er trolig mer i slekt med spretthaler.[1] På norsk kalles de bare proturer. Men navnet kan oversettes med «før hale», og henviser til at de i motsetning til de andre entognathene ikke har noe halevedheng.
Proturer tilhører ikke de egentlige insektene, men danner sammen med tohaler og spretthaler gruppen «gjemtkjevinger» (Entognatha). Navnet «gjemtkjevinger» kommer av at munndelene er gjemt i et hulrom på undersiden av hodet, når de ikke er i bruk. Proturer har stikkende og sugende munndeler og lever av planterester og sopp.
De mangler øyne og antenner, De løfter opp og strekker frem frambeina, som sanseorgan når de beveger seg. Bare det mellomste og det bakerste beinparet brukes til å gå med. De fleste er hvite av farge, og nokså langstrakte av utseende. De mangler haletråder (som hos tohaler) og «sprettgaffelen» (som hos spretthaler).
Proturer finnes i jord, mose, råtnende trær, under bark, plantestrø og i vissent løv. Helst foretrekker de litt kjølige og fuktige steder.
Parring skjer ikke ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Hannen avsetter en «pakke» med spermier (spermatofor) på bakken. Hunnen tar denne opp i kjønnsåpningen.
Proturer har ametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noe puppestadium. Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) individene (imago), bortsett fra størrelsen. Avkommet må gjennom fem hudskift, før det når det voksne stadiet (imago). Også som kjønnsmodne fortsetter de å skifte huden.
Det finnes bare 2 arter i Norge, og de tilhører hver sin familie. Ottesen, P.S. angir en usikkerhet om hvilke som er de norske artene i slekten Eosentomon, men antar at det er E. transitorium.[2]
I verden er det oppdaget omtrent 400 arter. I Europa 175 arter inkludert noen varianter (underarter). Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Nomenklaturen for familiene innen Proturer, følger Ottesen (1993), (se kilde for detaljer).
Proturer er vingeløse primitive seksfotede leddyr. De er svært små, mellom 0,5 og 2 mm. Proturer ble først oppdaget så seint som i 1907. De likner insekter, men er trolig mer i slekt med spretthaler. På norsk kalles de bare proturer. Men navnet kan oversettes med «før hale», og henviser til at de i motsetning til de andre entognathene ikke har noe halevedheng.