dcsimg

Lindeslekten ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
 src=
Mørk jordhumle på lindeblomst
 src=
Blad av storlind til venstre og lind til høyre
 src=
Blomster hos storlind med lysegule vingeblad

Lindeslekten (Tilia) er en planteslekt med ca. 30 arter av løvtrær som hører hjemme i Asia, Europa og det østlige Nord-Amerika. De ble tidligere regnet til lindefamilien, men denne plantefamilien er nå innlemmet i kattostfamilien. Lindetrær er løvfellende og lever i den nordlige tempererte klimasonen. Antallet arter i slekten er umulig å angi eksakt på grunn av omfattende hybridisering artene i mellom.

Lindetrærne har eggerunde knopper og enkle, skruestilte blad som er skeivt hjerteformede. Ørebladene felles av tidlig. Blomstene er alltid eggehvite og har fem kronblader og fem begerblader. De lukter godt og har mye nektar, har mange støvbærere, men bare én griffel. Frukten er alltid fint håret og har normalt 1–3 frø. Slekten er lett å kjenne på fruktene og fruktskaftet, som er en todelt skaft med hver sin frukt på og et langt vingeblad sammenvokst med skaftet der hvor fruktskaftet splittes.

Honning fra lindetreblomster er kjent for å være spesielt velsmakende. Pollineringen utføres hovedsaklig av insekter, mens frøene spres med vinden.

I Norge vokser kun én art, nemlig vanlig lind (Tilia cordata). Den vokser i varme strøk av landet nord til Nordmøre, med én lokalitet i Brønnøy i Nordland, verdens nordligste. Vanlig lind hadde tidligere mange anvendelser. Basten ble blant annet til å lage tauverk, og blomstene ble brukt til lindete. Veden egner seg til treskjæring fordi den er lett å skjære og ikke sprekker opp. Den er blitt brukt til musikkinstrumenter, tresko og gjøkur.

Arter og hybrider

Blant artene i denne slekten finner vi:

Hybrider og kultivarer

  • krimlind (Tilia × euchlora) (T. dasystyla × T. cordata)
  • parklind Tilia × europaea (T. cordata × T. platyphyllos = syn. T. × vulgaris)
  • hengelind (Tilia × petiolaris) (T. tomentosa × T. ?)
  • Tilia 'Flavescens' (T. americana × T. cordata)
  • Tilia 'Moltkei' (hybrid, ukjent opprinnelse)
  • Tilia 'Orbicularis' (hybrid, ukjent opprinnelse)
  • Tilia 'Spectabilis' (hybrid, ukjent opprinnelse)

Litteratur

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Lindeslekten: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO
 src= Mørk jordhumle på lindeblomst  src= Blad av storlind til venstre og lind til høyre  src= Blomster hos storlind med lysegule vingeblad

Lindeslekten (Tilia) er en planteslekt med ca. 30 arter av løvtrær som hører hjemme i Asia, Europa og det østlige Nord-Amerika. De ble tidligere regnet til lindefamilien, men denne plantefamilien er nå innlemmet i kattostfamilien. Lindetrær er løvfellende og lever i den nordlige tempererte klimasonen. Antallet arter i slekten er umulig å angi eksakt på grunn av omfattende hybridisering artene i mellom.

Lindetrærne har eggerunde knopper og enkle, skruestilte blad som er skeivt hjerteformede. Ørebladene felles av tidlig. Blomstene er alltid eggehvite og har fem kronblader og fem begerblader. De lukter godt og har mye nektar, har mange støvbærere, men bare én griffel. Frukten er alltid fint håret og har normalt 1–3 frø. Slekten er lett å kjenne på fruktene og fruktskaftet, som er en todelt skaft med hver sin frukt på og et langt vingeblad sammenvokst med skaftet der hvor fruktskaftet splittes.

Honning fra lindetreblomster er kjent for å være spesielt velsmakende. Pollineringen utføres hovedsaklig av insekter, mens frøene spres med vinden.

I Norge vokser kun én art, nemlig vanlig lind (Tilia cordata). Den vokser i varme strøk av landet nord til Nordmøre, med én lokalitet i Brønnøy i Nordland, verdens nordligste. Vanlig lind hadde tidligere mange anvendelser. Basten ble blant annet til å lage tauverk, og blomstene ble brukt til lindete. Veden egner seg til treskjæring fordi den er lett å skjære og ikke sprekker opp. Den er blitt brukt til musikkinstrumenter, tresko og gjøkur.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO