Storkreps (Malacostraca) er ein klasse krepsdyr som omfattar over 22 000 artar, mellom dei krabbar, hummer, kreps, reker og kril. Det er den best kjende gruppa krepsdyr, og finst i alle hav og i somme terrestriske og ferskvasshabitat.
Kjenneteikna til storkrepsen omfattar:
Denne klassifiseringa følgjer Martin & Davis sin klassifisering av krepsdyra. Utdøydde grupper er merkte med †.
Klasse Malacostraca Latreille, 1802
Storkreps (Malacostraca) er ein klasse krepsdyr som omfattar over 22 000 artar, mellom dei krabbar, hummer, kreps, reker og kril. Det er den best kjende gruppa krepsdyr, og finst i alle hav og i somme terrestriske og ferskvasshabitat.
Storkreps (Malacostraca – gresk: malakos, og ostrakon - «mykt skall»)[1] er en stor og tallrik klasse av krepsdyr. Det er den største gruppen av krepsdyr og den gruppen som har de kroppslig største artene med en vekt inntil 10-20 kg. Antall arter er minst 30 000, kanskje atskillig flere. Storkreps har stor variasjon i kroppsbygning og fysiologi. Mest kjent er slike større «skalldyr» som krabber, hummer og reker. Det alt overveiende antallet av artene lever i havet med utbredelse over det meste av kloden, men noen få er også landlevende, eksempelvis skrukketroll som kan bli inntil 20 cm lange. Tross navnet er de aller fleste artene relativt små, og ikke større enn en rekke andre krepsdyr som ikke tilhører gruppen av «storkreps». Felles for alle storkreps er at hodet (cephalon) har 5 ledd brystpartiet (thorax) har 8 ledd, og bakkroppen (abdomen) har 6 ledd, eller i sjeldne tilfeller 7. Hode og kropp kan være sammenvokst til et såkalt cephalotorax. Storkrepsene utvikla seg i kambrium for 750 mill. år siden, og hører blant de eldste leddyrene.
Storkrepsenes viktigste kjennetegn er:[2][3]
Storkreps har utbredelse i hav, elver og innsjøer i hele verden. Det var per 1996 registrert minst 1 677 forskjellige arter av storkreps i nordlige strøk, dvs Nord-Atlanteren, Middelhavet, Østersjøen, Norskehavet og Barentshavet. Antall arter av underklassen Eumalacostraca («ekte storkreps») observert i nordlige farvann fordelt på de viktigste undergruppene, er: Syncarida 0 arter, Amphionidacea (krill) 15 arter, Amphionidacea 1 art, Decapoda (tifotkreps) 1 652 arter.[4]
Underklassen Hoplocarida har bare observasjoner av to arter i nordlige strøk, begge i britiske farvann og sørover inn i Middelhavet. Underklassen Phyllocarida har observasjoner av 7 arter i nordlige strøk, herav fire arter av slekten Nebalia.[5]
Vi finner om lag 1 000 arter av storkreps i farvann rundt Norge og Svalbard, hvorav neppe mer enn 10 arter i ferskvann og 25 arter på land, de øvrige er marine arter i havet.
Taksonomien til storkreps er komplisert og flere av gruppen er utdødd. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdelning anerkjenner storkreps som en av seks ulike klasser av krepsdyr, og storkreps er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[6], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life[7], men stort sett WoRMS-databasen.[8]. Utdødde grupper er markert med †.
Storkreps (Malacostraca – gresk: malakos, og ostrakon - «mykt skall») er en stor og tallrik klasse av krepsdyr. Det er den største gruppen av krepsdyr og den gruppen som har de kroppslig største artene med en vekt inntil 10-20 kg. Antall arter er minst 30 000, kanskje atskillig flere. Storkreps har stor variasjon i kroppsbygning og fysiologi. Mest kjent er slike større «skalldyr» som krabber, hummer og reker. Det alt overveiende antallet av artene lever i havet med utbredelse over det meste av kloden, men noen få er også landlevende, eksempelvis skrukketroll som kan bli inntil 20 cm lange. Tross navnet er de aller fleste artene relativt små, og ikke større enn en rekke andre krepsdyr som ikke tilhører gruppen av «storkreps». Felles for alle storkreps er at hodet (cephalon) har 5 ledd brystpartiet (thorax) har 8 ledd, og bakkroppen (abdomen) har 6 ledd, eller i sjeldne tilfeller 7. Hode og kropp kan være sammenvokst til et såkalt cephalotorax. Storkrepsene utvikla seg i kambrium for 750 mill. år siden, og hører blant de eldste leddyrene.
.jpg)
