Weddellsel (Leptonychotes weddellii) er ein selart i familien ekte selar, og er den av selartane som lever lengst mot sør. Weddellsel finst nær Antarktika. Dei har namn etter utforskaren og selfangaren James Weddell, som oppdaga dei ved Weddellhavet.[1]
Weddellselar blir rundt 2,5-3,5 meter lange og veg 400–600 kg.[2] Hodyra er gjerne større enn hanndyra. Hannane har tjukkare nakke og breiare hovud enn hoene. Dyra har grå pels som er marmorert med svarte og lyse flekkar. Undersida er lysare enn resten. Dei er kjenneteikna er lyse flekkar rundt augo.
Arten lever i pakkisen ved kysten av Antarktis. Om vinteren held dei seg i havet for å verna seg mot snøstormar.
Selane ynglar på fast is i Antarktis og på øyar nord til Sør-Georgia. Dei skil seg frå andre selar ved at ei kan få tvillingar. Selungane drikk morsmjølk til dei er 6-7 veker gamle, men blir først fullvaksne når dei er rundt tre år, og pleier først para seg når dei er seks til åtte år gamle, men nokre hoer kan para seg før dette.
Weddellsel lever mest av blekksprut, fisk, kril og skaldyr. Han dykkar regelmessig til djupner på 200–400 meter. Ein har registrert dykk ned til 600 meter som har vart godt over ein time.
Weddellsel (Leptonychotes weddellii) er ein selart i familien ekte selar, og er den av selartane som lever lengst mot sør. Weddellsel finst nær Antarktika. Dei har namn etter utforskaren og selfangaren James Weddell, som oppdaga dei ved Weddellhavet.
Fjeset til ein weddellsel.Weddellselar blir rundt 2,5-3,5 meter lange og veg 400–600 kg. Hodyra er gjerne større enn hanndyra. Hannane har tjukkare nakke og breiare hovud enn hoene. Dyra har grå pels som er marmorert med svarte og lyse flekkar. Undersida er lysare enn resten. Dei er kjenneteikna er lyse flekkar rundt augo.
Arten lever i pakkisen ved kysten av Antarktis. Om vinteren held dei seg i havet for å verna seg mot snøstormar.
Kvilande selunge.Selane ynglar på fast is i Antarktis og på øyar nord til Sør-Georgia. Dei skil seg frå andre selar ved at ei kan få tvillingar. Selungane drikk morsmjølk til dei er 6-7 veker gamle, men blir først fullvaksne når dei er rundt tre år, og pleier først para seg når dei er seks til åtte år gamle, men nokre hoer kan para seg før dette.
Weddellsel lever mest av blekksprut, fisk, kril og skaldyr. Han dykkar regelmessig til djupner på 200–400 meter. Ein har registrert dykk ned til 600 meter som har vart godt over ein time.
Weddellselen (Leptonychotes weddellii) er den av selartene som lever lengst syd; den lever i nærheten av det antarktiske kontinent, ofte ved Weddellhavet.
Hunndyrene blir rundt 3,50 m lang mens hanndyrene er noe mindre. Deres kjennetegn er lyse flekker rundt øynene. Weddellselen tilhører i selfamilien.
Weddellsel eter helst fisk, virvelløse dyr og blekkspruter, samt litt krill. Arten foretrekker fast is og kan utholde lave temperaturene i Antarktis året rundt. I fast is er selen avhengig av pustehullene. Den bruker derfor tennene til å holde pustehullene i isen åpne. Dette tærer på tennene, som blir utslitte. Når det skjer dør selen, som er avhengig av tennene for å fange fisk. Weddellseler flest dør derfor relativt unge.
ringsel (Pusa hispida)
bajkalsel (Pusa sibirica)
kaspisel (Pusa caspica)
flekksel (Phoca largha)
steinkobbe (Phoca vitulina)
havert (Halichoerus grypus)
harlekinsel (Histriophoca fasciata)
grønlandssel (Pagophilus groenlandicus)
klappmyss (Cystophora cristata)
storkobbe (Erignathus barbatus)
weddellsel (Leptonychotes weddellii)
leopardsel (Hydrurga leptonyx)
krabbeetersel (Lobodon carcinophagus)
ross-sel (Ommatophoca rossii)
sydlig sjøelefant (Mirounga leonina)
nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris)
middelhavsmunkesel (Monachus monachus)
hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi)
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.[1]
Weddellselen (Leptonychotes weddellii) er den av selartene som lever lengst syd; den lever i nærheten av det antarktiske kontinent, ofte ved Weddellhavet.
Hunndyrene blir rundt 3,50 m lang mens hanndyrene er noe mindre. Deres kjennetegn er lyse flekker rundt øynene. Weddellselen tilhører i selfamilien.
Weddellsel eter helst fisk, virvelløse dyr og blekkspruter, samt litt krill. Arten foretrekker fast is og kan utholde lave temperaturene i Antarktis året rundt. I fast is er selen avhengig av pustehullene. Den bruker derfor tennene til å holde pustehullene i isen åpne. Dette tærer på tennene, som blir utslitte. Når det skjer dør selen, som er avhengig av tennene for å fange fisk. Weddellseler flest dør derfor relativt unge.