Kløverblåvinge (Glaucopsyche alexis) er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Kløverblåvingeer på den nasjonale rødlisten og har hatt stor tilbakegang flere steder, fordi artens leveområder er redusert, ved gjengroing eller utbygging.
Hannen har lys glinsende blåfarge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller søm ytterst og et mørkere svart innenfor. Vingeundersiden er grå med mørke litt store flekker i hvite ringer. Særlig flekkene på framvingene er større enn flekkene på bakvingene. Ved vingeroten utbrer et grønt fargefelt seg.
Hunnen har mørk brun-svart farge på vingeoversiden, men med en blå fargetone i midten. Langs vingeranden finnes et hvitt bånd eller søm, og innenfor en mørk linje. Undersiden er lysere og grå.
Bakvingenes underside har noen gulorange flekker. Vingespennet er mellom 27 og 36 millimeter.
Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin.
fasettøynene er stor og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.
Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.
Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Egget er rundt og flatt, med et fint punktert mønster, de fleste omtrent 1 millimeter brede, eller litt mer.
Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er lyst beige eller mer gulgrønn på farge, av og til svakt rød. Den har en eller flere lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er hvelvet. Larvens kropp smaler litt bakover.
Larvens hode er mørkt og består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde.
Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Like bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertelen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.
Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Fargen er brun eller litt grønnlig og den er kamuflert med grågrønne og brune flekker.
Kløverblåvinge finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten foretrekker sandholdig og tørre kalkrike lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende.
Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er tidlig om forsommeren, fra mai til juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.
Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larvene er trege og ikke særlig sky, den lever som plantespiser på enkelte erteplanter, som lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos), tiriltunge (Lotus corniculatus) og vikke.
Kløverblåvinge lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.[2]
Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Larvens utviklingstid varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker. Puppen overvintrer.
Kløverblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.
Kløverblåvinge er på den nasjonale rødlisten[3], og har kategorien NT – Nær truet (Near threatened).
På grunn av at leveområdene er redusert, ved gjengroing eller utbygging, har kløverblåvingen hatt tilbakegang.
Kløverblåvinge finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder.
Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[4] )
Kløverblåvinge (Glaucopsyche alexis) er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger. Kløverblåvingeer på den nasjonale rødlisten og har hatt stor tilbakegang flere steder, fordi artens leveområder er redusert, ved gjengroing eller utbygging.
