Bjønnkamslekten eller bjørnekamslekten (latin: Blechnum) er en slekt av bregner innenfor bjønnkamfamilien, som igjen inngår i en større monofyletisk orden – Polypodiales.[1] Antall arter i slekten er 150-220.
Bregnene vokser normalt langs bakken. Et viktig kjennetegn er de unge skuddene, som ofte har et anstrøk av rødt. Plantene er 10–100 cm høye, og har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Noen av artene vokser rundt kratere i vulkaner, blant annet kildebjønnkam på Island..
I Norge finner vi bare arten bjønnkam (bjørnekam), Blechnum spicant. Den ble beskrevet første gang av Linne, og er en 15–50 cm høy, symmetrisk tofinnet bregne med bladstenglene stående opp fra roten i rosettformasjon. Sterile og fertile blad er ulike. Bjønnkam går opp til 1.250 moh. i Stranda i Møre og Romsdal, og går ellers nord til Kvænangen i Troms. Arten har sin hovedtyngde i kyststrøk på Vestlandet og er mer sjelden i østlige deler av landet.
Den lille varianten kildebjønnkam på Island har – i motsetning til vanlig bjønnkam – like sterile og fertile blad, og er inntil 8 cm høy. Den vokse rundt kratere på noen utvalgte vulkansteder i sørlige deler av landet.
Følgende arter er noen av de totalt 150-220 som finnes i bjønnkamslekten:
Bjønnkamslekten eller bjørnekamslekten (latin: Blechnum) er en slekt av bregner innenfor bjønnkamfamilien, som igjen inngår i en større monofyletisk orden – Polypodiales. Antall arter i slekten er 150-220.
Bregnene vokser normalt langs bakken. Et viktig kjennetegn er de unge skuddene, som ofte har et anstrøk av rødt. Plantene er 10–100 cm høye, og har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Noen av artene vokser rundt kratere i vulkaner, blant annet kildebjønnkam på Island..
I Norge finner vi bare arten bjønnkam (bjørnekam), Blechnum spicant. Den ble beskrevet første gang av Linne, og er en 15–50 cm høy, symmetrisk tofinnet bregne med bladstenglene stående opp fra roten i rosettformasjon. Sterile og fertile blad er ulike. Bjønnkam går opp til 1.250 moh. i Stranda i Møre og Romsdal, og går ellers nord til Kvænangen i Troms. Arten har sin hovedtyngde i kyststrøk på Vestlandet og er mer sjelden i østlige deler av landet.
Den lille varianten kildebjønnkam på Island har – i motsetning til vanlig bjønnkam – like sterile og fertile blad, og er inntil 8 cm høy. Den vokse rundt kratere på noen utvalgte vulkansteder i sørlige deler av landet.
