Klokkeblåstjerne (Hyacinthoides non-scripta) er en plante i aspargesfamilien. Den er en elsket vårplante i England.
Den er en flerårig urt med løk. Den har 3–6 smale blader ved basis av planten. Blomsterstilken kan bli opptil 50 cm høy og bøyer seg ned ved toppen. En klase med 5–12 klokkeformede, blå blomster sitter i toppen av stilken. Blomstene dufter søtt.
Klokkeblåstjerne forekommer naturlig i Vest-Europa fra Portugal og Spania til De britiske øyer og Nederland. Den har forvillet seg i Tyskland. Den vokser i løvskog og blomstrer om våren før trærne får blader. Lengst vest finnes arten også i åpent landskap. I skogene i Belgia, Vest-Frankrike og England vokser klokkeblåstjerne ofte i store mengder sammen med kusymre og vill påskelilje.
Klokkeblåstjerne hadde tidligere det vitenskapelige navnet Scilla non-scripta og ble regnet til den store liljefamilien.
Det er denne planten som kalles bluebell i England, og den må ikke forveksles med blåklokke som vokser i Norge.
Klokkeblåstjerne (Hyacinthoides non-scripta) er en plante i aspargesfamilien. Den er en elsket vårplante i England.
Den er en flerårig urt med løk. Den har 3–6 smale blader ved basis av planten. Blomsterstilken kan bli opptil 50 cm høy og bøyer seg ned ved toppen. En klase med 5–12 klokkeformede, blå blomster sitter i toppen av stilken. Blomstene dufter søtt.
Klokkeblåstjerne forekommer naturlig i Vest-Europa fra Portugal og Spania til De britiske øyer og Nederland. Den har forvillet seg i Tyskland. Den vokser i løvskog og blomstrer om våren før trærne får blader. Lengst vest finnes arten også i åpent landskap. I skogene i Belgia, Vest-Frankrike og England vokser klokkeblåstjerne ofte i store mengder sammen med kusymre og vill påskelilje.
Klokkeblåstjerne hadde tidligere det vitenskapelige navnet Scilla non-scripta og ble regnet til den store liljefamilien.
Det er denne planten som kalles bluebell i England, og den må ikke forveksles med blåklokke som vokser i Norge.
