Hønsefuglar (Galliformes) er ein biologisk orden av omnhøns, hokkoar, kalkunar, tannvaktlar, fasanar og perlehøns. Fasanar inkluderer òg skogshøns. Det finst meir enn 280 nolevande artar.
Asiablåvaktel (Coturnix chinensis) er den minste nolevande hønsefuglen, han er ca. 12,5 centimeter lang og veg mellom 28 og 40 gram. Den største er den nordamerikanske villkalkunen (Meleagris gallopavo), som kan vege så mykje som 14 kilo og måle 120 centimeter. Smaragdpåfuglen kan vere hønsefuglarten med størst vengespenn.
Dei fleste slektene av Galliformes har artar med rund kroppsform, tjukt nebb og middels lange bein, og har avrunda og ganske korte venger. Ryper, frankolinar og andre hønsefuglar i fasanfamilien har typisk tjukkfallen silhuett. Om dei fleste artane er relativt veike flygarar, så finst det ingen nolevande hønsefuglar utan flygeevne. Den utdøydde, enorme omnhønsslekta Sylviornis var utan flygeevne og synast å ha mista evna på grunn av kroppsstorleiken.
Vaksne hannar av mange hønsefuglartar har ein eller fleire skarpe utvekstar på baksida av kvar fot som dei brukar i slostkampar. I mange slekter finst tydeleg kjønnsdimorfisme og innanfor kvar klade i denne ordenen har dei mest utvikla («mest avanserte») linjene tendens til kjønnsdimorfisme utvikla i størst grad.
Hønsefuglar (Galliformes) er ein biologisk orden av omnhøns, hokkoar, kalkunar, tannvaktlar, fasanar og perlehøns. Fasanar inkluderer òg skogshøns. Det finst meir enn 280 nolevande artar.
Asiablåvaktel (Coturnix chinensis) er den minste nolevande hønsefuglen, han er ca. 12,5 centimeter lang og veg mellom 28 og 40 gram. Den største er den nordamerikanske villkalkunen (Meleagris gallopavo), som kan vege så mykje som 14 kilo og måle 120 centimeter. Smaragdpåfuglen kan vere hønsefuglarten med størst vengespenn.
Dei fleste slektene av Galliformes har artar med rund kroppsform, tjukt nebb og middels lange bein, og har avrunda og ganske korte venger. Ryper, frankolinar og andre hønsefuglar i fasanfamilien har typisk tjukkfallen silhuett. Om dei fleste artane er relativt veike flygarar, så finst det ingen nolevande hønsefuglar utan flygeevne. Den utdøydde, enorme omnhønsslekta Sylviornis var utan flygeevne og synast å ha mista evna på grunn av kroppsstorleiken.
Vaksne hannar av mange hønsefuglartar har ein eller fleire skarpe utvekstar på baksida av kvar fot som dei brukar i slostkampar. I mange slekter finst tydeleg kjønnsdimorfisme og innanfor kvar klade i denne ordenen har dei mest utvikla («mest avanserte») linjene tendens til kjønnsdimorfisme utvikla i størst grad.
Hønsefugler (Galliformes) er en orden som tilhører gruppen ande- og hønsefugler (Galloanserae) og består av fem familier. Hannen kalles hane, hunnen høne og avkommet kylling. Gruppen teller cirka 307 arter.
Tidligere regnet man sju familier til denne gruppen, men Wang et al. (2013) plasserer de to tidligere familiene Meleagrididae (kalkunfamilien) og Tetraonidae (skoghønsfamilien) under Phasianidae (fasanfamilien).[1] Dette støttes også av del Hoyo & Collar (2014).[2]
For omkring 77,1 (± 2,5) millioner år siden separerte Galloanserae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Galliformes (hønsefugler), den andre ledet til Anseriformes (andefugler).[3].[4]
Inndelingen følger HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World og HBW Alive,[2] som blant annet bygger på Wang et al. (2013).[1]
Nåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990)[5]. Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014). Det er imidlertid uklart om Tinamidae (tinamufamilien) og flere andre familier skal inkluderes i selvstendige ordener under Paleognathae (primitive nåtidsfugler) eller som familier under Struthioniformes (strutsefugler). Det siste støttes av HBW Alive.
Aves/Neornithes Palaeognathae(Tinamiformes?)
Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[6], inkludert Mesitornithiformes, som er omdiskutert med hensyn til plassering.
Neornithes Palaeognathae
Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Hønsefugler (Galliformes) er en orden som tilhører gruppen ande- og hønsefugler (Galloanserae) og består av fem familier. Hannen kalles hane, hunnen høne og avkommet kylling. Gruppen teller cirka 307 arter.
Tidligere regnet man sju familier til denne gruppen, men Wang et al. (2013) plasserer de to tidligere familiene Meleagrididae (kalkunfamilien) og Tetraonidae (skoghønsfamilien) under Phasianidae (fasanfamilien). Dette støttes også av del Hoyo & Collar (2014).
