Die Hummel-Waldschwebfliege (Volucella bombylans) ist eine Fliege aus der Familie der Schwebfliegen (Syrphidae).
Die Hummel-Waldschwebfliege erreicht eine Körperlänge von 11 bis 15 Millimetern. Sie imitieren durch ihre lange Behaarung und den hochgewölbten Hinterleib das Aussehen von Hummeln (Mimikry). Das Gesicht der Tiere tritt deutlich nach vorne hervor und ist überwiegend oder gänzlich gelb gefärbt. Die Fühler sind relativ lang und an der Basis dunkel, ansonsten rotgelb gefärbt. Das dritte Glied ist dreimal so lang wie breit. Die Stirn ist bei den Weibchen rotgelb gefärbt. Die Färbung der Körperbehaarung ist sehr variabel. Der schwarz gefärbte Thorax kann gelb, schwarz oder rot behaart sein. Das Mesonotum trägt an den Seiten eine schwarze oder auch gelbe Behaarung, das Schildchen ist bräunlich oder gelb gefärbt. Die Flügelzelle R1 ist geschlossen, R5 ist lang gestielt. Das Abdomen ist am Ansatz gelb, in der Mitte schwarz und am Ende dicht und lang hell behaart. Der Ansatz kann aber auch schwarz, der übrige Hinterleib rot behaart sein. Die Beine sind schwarz.[1][2][3]
Die Tiere kommen in Europa östlich über Zentralasien bis nach Sibirien und auch in Nordamerika vor. Sie sind in Mitteleuropa mancherorts, insbesondere in höheren Lagen, häufig. Sie leben an Waldrändern und -lichtungen, aber auch auf Wiesen und anderem offenen Gelände.[2]
Die Imagines fliegen zur Nektarsuche beispielsweise Giersch, Skabiosen, Disteln, Himbeeren oder Liguster an, bevorzugen aber blaue Blüten. Man findet die Tiere meist auf Blättern sitzend, anstatt an Blüten. Die Art fliegt in zwei Generationen von Ende Mai bis Juli und August, wobei die Population im Juni am stärksten ist. Die Larven entwickeln sich in den Nestern von Hummeln und Wespen und ernähren sich von Abfällen und toter Brut, vermutlich aber auch räuberisch. Die Weibchen nutzen ihre Tarnung, um zur Eiablage in das Nest zu gelangen. Die Fliegen werden aber trotzdem in der Regel getötet, wenn das Nest nicht unbeobachtet ist. Jedoch gelingt es der Fliege meist noch im Kampf, ihre Eier unbemerkt abzulegen.[1][2] Die frisch geschlüpften Larven ziehen sich sofort ins Innere des Hummelnests zurück, wo sie ungestört fressen können.[4] Die Überwinterung findet im Larvenstadium statt, die Tiere verpuppen sich im Frühling.[1][2]
volucella Diminutiv von (lat.) volucris (volucer): „die kleine (eilig) Fliegende“; bombylans (Kunstwort) aus (gr.) bombylios „Hummel“, bombein „summen“, mit lat. Partizipial-Endung, also „brummend“.
Die Hummel-Waldschwebfliege (Volucella bombylans) ist eine Fliege aus der Familie der Schwebfliegen (Syrphidae).
Volucella evecta, the eastern swiftwing, is an uncommon species of hoverfly that has been considered a subspecies of Volucella bombylans, but has been shown to be a distinct species. This species is a bumblebee mimic. It resembles a number of species, including Bombus pensylvanicus, Bombus affinis, Bombus bimaculatus, and Habropoda laboriosa. [1] The range of this species is from Eastern North America and Canada from Georgia to New Brunswick. The adults have been observed feeding on Geum, Viburnum, Rubus, and other flowering plants. Larvae of this species are not known, but larvae in this genus feed on the debris and larvae in bee and wasp nests.[2]
For terms see Morphology of Diptera.
Size
Head
Thorax
Wings
Legs
Abdomen
Volucella evecta, the eastern swiftwing, is an uncommon species of hoverfly that has been considered a subspecies of Volucella bombylans, but has been shown to be a distinct species. This species is a bumblebee mimic. It resembles a number of species, including Bombus pensylvanicus, Bombus affinis, Bombus bimaculatus, and Habropoda laboriosa. The range of this species is from Eastern North America and Canada from Georgia to New Brunswick. The adults have been observed feeding on Geum, Viburnum, Rubus, and other flowering plants. Larvae of this species are not known, but larvae in this genus feed on the debris and larvae in bee and wasp nests.
Volucella bombylans, la « volucelle bourdon », est une espèce d'insectes diptères brachycères de la famille des Syrphidae.
Cette volucelle, visible de mai à septembre, est très variable et mime plusieurs espèces de bourdons. Contrairement aux espèces voisines, elle possède une pilosité abondante sauf au niveau de la partie dorsale du thorax. Les antennes sont visiblement plumeuses. Elle se reconnait[1] aussi à la nervation particulière des ailes commune au genre Volucella. C'est un très bon pollinisateur[réf. souhaitée] qui vit dans divers milieux fleuris (prairies, pelouses sèches, le long des haies, parcs arborés…).
Volucella bombylans, la « volucelle bourdon », est une espèce d'insectes diptères brachycères de la famille des Syrphidae.
De hommelreus of hommelzweefvlieg (Volucella bombylans) is een tweevleugelige uit de familie van de zweefvliegen (Syrphidae).
De lengte is 11 tot 15 millimeter en de kleur is zwart, het lichaam is sterk behaard, en de vlieg lijkt uiterlijk sprekend op een hommel. Net als hommels heeft de zweefvlieg witte en oranje kleuren, maar deze zijn zeer variabel. Er bestaan van deze soort verschillende variaties die elk een andere hommel nabootsen. De variatie die de tuinhommel nabootst wordt Volucella bombylans var. plumata genoemd, en is zwart met een witte achterlijfspunt, oranje band rond de voorzijde van het achterlijf en gele beharing rond het borststuk. Onder andere de variatie V. b. var. bombylans bootst de steenhommel na. Deze vlieg is geheel zwart maar heeft net als de steenhommel een oranje achterlijfspunt. Er komen echter ook kleurencombinaties voor die niet bestaan bij hommels. Een dergelijk sterke gelijkenis van een onschuldige soort met een gevaarlijke (stekende) soort wordt ook wel mimicry genoemd.
Het verschil met hommels is niet moeilijk af te leiden. Zo hebben hommels verticale langwerpige ogen en vrij lange antennes. Zweefvliegen hebben grotere en rondere ogen die elkaar bijna raken, en juist korte antennes, die bovendien anders dan bij de hommels sterk geveerd zijn. Dit is tevens een belangrijk verschil met veel andere op hommels gelijkende zweefvliegen. Daarnaast hebben vliegen nooit stuifmeelkorfjes die veel (maar niet alle) hommels wel hebben. Ook de vlucht verraadt de zweefvlieg; hommels maken meer zigzaggende, slome vluchten, zweefvliegen zijn juist snel en schichtig.
De hommelreus leeft als volwassen insect van nectar; de larven zijn meer worm-achtig en leven in ondergrondse nesten van andere insecten waar ze zich voeden met dood materiaal. Opmerkelijk is dat dit meestal de nesten van de steen- en tuinhommel zijn, juist de door de imago ge-imiteerde soorten, maar soms worden ook nesten van wespen als de Duitse wesp gebruikt. Het is onbekend hoe de larve in het nest overleeft, daar wespen agressieve insectenverdelgers zijn, en hommels gooien indringers direct het nest uit. De hommelreus is te zien van mei tot augustus en komt vooral voor bij meer beboste gebieden of bosranden. De soort is in Nederland en België vrij algemeen en komt daarnaast voor in grote delen van Europa, Centraal-Azië en Noord-Amerika.
De hommelreus of hommelzweefvlieg (Volucella bombylans) is een tweevleugelige uit de familie van de zweefvliegen (Syrphidae).
Humleblomsterflue (Volucella bombylans) er en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i det mest av Europa, til Asia og Japan.
En stor (12-17 mm) og kraftig, tett hårete blomsterflue. De finnes flere fargevarianter som etterligner ulike humlearter, de vanligste er svart med rød hale og en variant som er hovedsakelig gulhåret, med et svart tverrbånd på bakkroppens midtre del og hvithåret hale. Ansiktet er noe fremskytende og tett bestøvet. Antennene er korte, antennebørsten har mange, lange hår (fjærformet). Fasettøynene, som støter sammen i pannen hos hannen, er tett hårete. Hodet er forholdsvis lite, tydelig smalere enn thorax. Beina er nokså korte, middels kraftige og svarte. Vingene er melkehvite med et mørkt tverrbånd i den fremre halvdelen i midten (følger tverr-årene) og en diffus, mørk flekk ved vingespissen. Arten kan ligne på Eristalis intricaria men skilles lett fra denne på at R4+5 (den lengdeåren som ender nærmest vingespissen) er ganske rett, mens den gjør en dyp bue bakover hos Eristalis-artene.
Arten lever helst i løv- og blandingsskog, men også i hager og buskmark. De voksne fluene flyr i mai-august og besøker mange slags blomster. Larvene lever i bolene til ulike humlearter. De spiser mest avfall men kan også angripe humlelarvene. Enkelte ganger kan de også utvikle seg i bolene til stikkveps.
Arten er utbredt i nesten hele Palearktis, og i Nord-Amerika over det meste av Canada og USA. I Norge finnes den over hele landet unntatt i snaufjellet og lengst i nord.
Humleblomsterflue (Volucella bombylans) er en kraftig flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er utbredt i det mest av Europa, til Asia og Japan.
Trzmielówka łąkowa (Volucella bombylans) – gatunek muchówki z rodziny bzygowatych.
Ciało długości od 11 do 16 mm, gęsto owłosione, złotobrunatne do pomarańczowoczarnego. Wygląd trzmielopodobny. Głowa o żółto owłosionych czole i twarzy, brunatnych i błyszczących zapoliczkach, a czułkach pomarańczowych z brunatną wicią. Brunatna plama obecna pośrodku przezroczystych skrzydeł. Odnóża czarne. Krawędź tarczki pozbawiona czarnych, długich szczecinek. Owłosienie tarczki, śródplecza i szerokiego, wydętego odwłoka waha się od żółtego do czarnego[1].
Larwy przechodzą swój rozwój w gniazdach błonkówek: trzmiela kamiennika i osy dachowej[1].
Rozprzestrzeniony w Palearktyce[2][1] i Nearktyce[2]. W Polsce pospolity na terenie całego kraju[1]
Trzmielówka łąkowa (Volucella bombylans) – gatunek muchówki z rodziny bzygowatych.
Ciało długości od 11 do 16 mm, gęsto owłosione, złotobrunatne do pomarańczowoczarnego. Wygląd trzmielopodobny. Głowa o żółto owłosionych czole i twarzy, brunatnych i błyszczących zapoliczkach, a czułkach pomarańczowych z brunatną wicią. Brunatna plama obecna pośrodku przezroczystych skrzydeł. Odnóża czarne. Krawędź tarczki pozbawiona czarnych, długich szczecinek. Owłosienie tarczki, śródplecza i szerokiego, wydętego odwłoka waha się od żółtego do czarnego.
Larwy przechodzą swój rozwój w gniazdach błonkówek: trzmiela kamiennika i osy dachowej.
Rozprzestrzeniony w Palearktyce i Nearktyce. W Polsce pospolity na terenie całego kraju
Humleblomfluga (Volucella bombylans), även kallad humlelik blomfluga, är en art i insektsordningen tvåvingar som tillhör familjen blomflugor.
Humleblomflugan är en stor kraftig blomfluga med en längd på mellan 12 och 17 millimeter. Som dess trivialnamn antyder är den till utseendet mycket lik en humla. Dess mycket stora och buktiga ögon är dock ett typiskt kännetecken som skiljer den från humlorna. När insekten flyger syns det också på flygsättet att den inte är en humla. Kroppen är tätt behårad och flera olika färgvarianter förekommer inom arten, bland annat sådana som efterliknar åkerhumla, stenhumla och mörk jordhumla. Det tredje antennsegmentet är mer än dubbelt så långt som brett, vilket skiljer humleblomflugan från arter i släktet björnblomflugor. Den har också ett långt fjäderlikt antennborst som skiljer den rödstjärtade varianten av humleblomflugan från den snarlika arten humlelik pälsblomfluga.
Humleblomflugan lever i löv eller blandskog, gärna med inslag av öppna hagmarker. De kan ses på blommor av olika slag, till exempel kirskål, strätta, blomvass, sprängört och tistlar. Den flyger från slutet av maj till mitten av augusti, ibland in i september. Honan lägger ägg i humlebon där också larverna utvecklas. De lever på humlornas avskräde, men ibland även på dess larver. Man har även hittat humleblomflugan i getingbon.
Humleblomflugan är vanlig i hela Sverige utom kalfjället. Den är dock inte talrik till individantalet utan ses oftast enstaka. Den finns i hela Europa och österut ända bort till Stilla havet. Den finns även i Nordamerika.
Humleblomfluga (Volucella bombylans), även kallad humlelik blomfluga, är en art i insektsordningen tvåvingar som tillhör familjen blomflugor.
Volucella bombylans là một loài ruồi trong họ Ruồi giả ong (Syrphidae). Loài này được Linnaeus mô tả khoa học đầu tiên năm 1758. Volucella bombylans phân bố ở miền Tân bắc[1][2]
Volucella bombylans là một loài ruồi trong họ Ruồi giả ong (Syrphidae). Loài này được Linnaeus mô tả khoa học đầu tiên năm 1758. Volucella bombylans phân bố ở miền Tân bắc
Volucella bombylans Linnaeus, 1758
Журчалка шмелевидная[1] (лат. Volucella bombylans) — вид мух-журчалок из подсемейства Eristalinae.
Длина тела 11—15 мм. По окраске похожа на те виды шмелей, в гнёздах которых живут её личинки. Цвет тела чёрный, но волоски могут быть различного цвета, повторяя окраску различных видов шмелей (мимикрия).
Взрослые насекомые питаются чаще нектаром и пыльцой валерианы лекарственной, герани лесной, василька лугового, бодяка болотного, иван-чая узколистного, предпочитая растения с синими цветами.
Вид распространён в большей части Европы, в Сибири, на Ближнем Востоке и в Северной Америке.
Журчалка шмелевидная (лат. Volucella bombylans) — вид мух-журчалок из подсемейства Eristalinae.