Lakrismjelt (latin: Astragalus glycyphyllos) er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien (Fabaceae). Den er 40-120 cm høy/lang, og delvis krypende. Stengelen er sikksakkbøyd, og planten har karakteristiske, store og grønne skulper. De gule blomstene blomstrer i juni-juli.
Lakrismjelt har en grov og kantete stengel med bladstilker hvor det sitter 3-7 par av ganske brede blad. De er mellomgrønne og større og bredere enn på de fleste mjelt- og vikkearter. Ørebladene (der stilken deles) er lansettformede. Bladene smaker lakris.
Klasen av skittengule blomster har 10-20 kroner, og begerbladene har noen smale og korte tenner som ligger langs kronbladene. Skulpene er det absolutt mest karakteristiske på planten, de er 3-6 cm lange, klargrønne og bøyde, og har to rom som er atskilt langs skulpen.
Lakrismjelt og gulmjelt (Astragalus frigidus) er svært like, begge har brede og eggrunde, mellomgrønne blader og gule blomsterklaser. Forskjellen er derimot at lakrismjelt har lange, krypende sikksakk-stengler, og at skulpene (belgene) til lakrismjelt er større, oppadpekende, og har to frørom i stedet for bare ett. Gulmjelt er dessuten aldri greinete, slik lakrismjelt oftest er.
Lakrismjelt vokser i solvarm og steinete, næringsrik jord. Den trives i skogbryn, spredte steinurer, utkanten av hogstfelt, veikanter, bakker og i havneområder.
Den er utbredt i Sør-Norge langs kysten og innover dalstrøkene ned til Kristiansand, samt med mindre populasjoner på hele Jæren, i Sogn, Nordfjord, Romsdal, og Nord-Trøndelag.[1]
I Norden lever den i hele Danmark unntatt Vest-Jylland, i Sverige nord til Medelpad (Bottenhavet), men ikke i kyststrøkene av Øst-Sverige. I Finland er det bare gjort helt spredte funn i sørvest langs kysten.[2]
Lakrismjelt (latin: Astragalus glycyphyllos) er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien (Fabaceae). Den er 40-120 cm høy/lang, og delvis krypende. Stengelen er sikksakkbøyd, og planten har karakteristiske, store og grønne skulper. De gule blomstene blomstrer i juni-juli.
Lakrismjelt har en grov og kantete stengel med bladstilker hvor det sitter 3-7 par av ganske brede blad. De er mellomgrønne og større og bredere enn på de fleste mjelt- og vikkearter. Ørebladene (der stilken deles) er lansettformede. Bladene smaker lakris.
Klasen av skittengule blomster har 10-20 kroner, og begerbladene har noen smale og korte tenner som ligger langs kronbladene. Skulpene er det absolutt mest karakteristiske på planten, de er 3-6 cm lange, klargrønne og bøyde, og har to rom som er atskilt langs skulpen.
Lakrismjelt og gulmjelt (Astragalus frigidus) er svært like, begge har brede og eggrunde, mellomgrønne blader og gule blomsterklaser. Forskjellen er derimot at lakrismjelt har lange, krypende sikksakk-stengler, og at skulpene (belgene) til lakrismjelt er større, oppadpekende, og har to frørom i stedet for bare ett. Gulmjelt er dessuten aldri greinete, slik lakrismjelt oftest er.
