Sandlupin (Lupinus nootkatensis), også kalt alaskalupin, er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg bare med frø. Sandlupinen, som trives på sand- og grusholdig mark, blir omkring 50-70 cm høy. Artsnavnet stammer fra Nootkasundet i Britisk Columbia, Canada. Arten er oppført på norsk svarteliste 2012 (SE).
Sandlupinen stammer fra det nordvestlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa. Til Norge kom den med NSB, som brukte den til å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen sørover fra Stavanger. Derfra har planten spredt seg langs jernbanen og veinettet til store deler av landet. I dag er den kjent i 16 av landets fylker.
Arten startet sin ekspansjon fra Jæren på Sørvestlandet. Den ble observert i Stjørdal i 1911, Elverum i 1914, Eidsvoll i 1934, Ringsaker i 1942 og Gauldal i 1954. I senere tid har den også nådd helt nord i landet, der den er observert i Gamvik (Finnmark) i 2010. Arten har også okkupert store deler av Island og har stort potensial til spredning i litt kjøligere strøk, både i Norge og andre land.
Sandlupin (Lupinus nootkatensis), også kalt alaskalupin, er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg bare med frø. Sandlupinen, som trives på sand- og grusholdig mark, blir omkring 50-70 cm høy. Artsnavnet stammer fra Nootkasundet i Britisk Columbia, Canada. Arten er oppført på norsk svarteliste 2012 (SE).
Sandlupinen stammer fra det nordvestlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa. Til Norge kom den med NSB, som brukte den til å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen sørover fra Stavanger. Derfra har planten spredt seg langs jernbanen og veinettet til store deler av landet. I dag er den kjent i 16 av landets fylker.
Arten startet sin ekspansjon fra Jæren på Sørvestlandet. Den ble observert i Stjørdal i 1911, Elverum i 1914, Eidsvoll i 1934, Ringsaker i 1942 og Gauldal i 1954. I senere tid har den også nådd helt nord i landet, der den er observert i Gamvik (Finnmark) i 2010. Arten har også okkupert store deler av Island og har stort potensial til spredning i litt kjøligere strøk, både i Norge og andre land.
