Middelhavssporv (Passer hispaniolensis) er ein fugl i sporvefamilien. Han lever i middelhavsområdet og sørvestlege og sentrale Asia. Arten liknar på den nært nærskylde gråsporv, og dei to artane viser det nære tilhøvet med hybridisering, noko som kompliserer identifisering av individ av denne arten.
Middelhavssporven er 15-16 centimeter lang og har kroppsvekt på 22-38 gram. Hoer liknar mykje på hofuglar av gråsporv i fjørdrakta, men kan ha ei aning lysare underside. Hannfuglar av middehavssporven har kastanjebrun isse, svart smekk og elles svart brystparti og kraftige svarte strek på undersida. Han har kvite kinn der gråsporven er grå. Nebbet er kraftig og kjegleforma.[1][2]
Lætet til denne sporven liknar gråsporvlætet, men er meir metallisk i tonen enn gråsporven.[1]
Middelhavssporven har ei fragmentert utbreiing frå Makaronesia i vest der han er introdusert, og gjennom middelhavsområdet til Sentral-Asia. Hekkeområdet inkluderer Iberia, Sardinia, Balkan, Kanariøyane, Nordvest-Afrika, Kypros, austlege Anatolia, Levanten, nordlege Iran, sørlege Kasakhstan og nordvestre Kina. Overvintringsområde finst fragmentert i Nord-Afrika, sørlege Iran, Pakistan og Nordvest-India. Han lever året rundt i nokre område som Iberia og Nordvest-Afrika. Streiffuglar når så langt nord som til Skottland og Noreg. Det er dokumentert eit funn på Lista i 1990 og eit ved Larvik to år tidlegare.[3] Habitatet for denne arten er fuktige, nær vatn, gjerne kultiverte, men òg i steppeområde og halvørken. Føda er først og fremst vegetabilsk, slik som grasfrø, dessutan virvellause dyr.[2]
Populasjonen er estimert til å ligge mellom 61 og 131,5 millionar individ og er trudd å vere minkande. Arten er klassifisert som globalt livskraftig.[4]
Middelhavssporv (Passer hispaniolensis) er ein fugl i sporvefamilien. Han lever i middelhavsområdet og sørvestlege og sentrale Asia. Arten liknar på den nært nærskylde gråsporv, og dei to artane viser det nære tilhøvet med hybridisering, noko som kompliserer identifisering av individ av denne arten.
Middelhavsspurv (vitenskapelig navn Passer hispaniolensis) er en 14-16 cm lang spurv i nær slekt med gråspurv, og artene kan produsere hybrider slik som romerspurv i Italia, som viser kjennetegn fra begge artene.
Arten danner, sammen med romerspurv (P. italiae) og gråspurv (P. domesticus), en såkalt superart.[1] Ifølge en studie ledet av en norsk forskningsgruppe oppsto romerspurven ved hybridisering mellom middelhavsspurv og gråspurv.[2][3]
I den vestlige delen av utbredelsesområdet opptrer den som standfugl, mens østlige populasjoner har en større tendens til å trekke. Enkelte fugler har beveget seg så langt som til Skottland.
Fuglen finnes rundt bebyggelse, i likhet med sin slektning, men hekker oftest i trær nær elver og andre fuktige områder. Den bygger et lukket rede, og hekker noen ganger inne i store reder til fugler som stork. Den legger mellom fire og åtte egg.
Hannen er av utseende lik gråspurven, men har en nøttebrun hette, svartere rygg og svarte fjær under. Hunnen er praktisk talt umulig å skjelne fra sin slektning.
I likhet med andre spurver nærer denne arten seg hovedsakelig på frø.
Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Middelhavsspurv (vitenskapelig navn Passer hispaniolensis) er en 14-16 cm lang spurv i nær slekt med gråspurv, og artene kan produsere hybrider slik som romerspurv i Italia, som viser kjennetegn fra begge artene.
Arten danner, sammen med romerspurv (P. italiae) og gråspurv (P. domesticus), en såkalt superart. Ifølge en studie ledet av en norsk forskningsgruppe oppsto romerspurven ved hybridisering mellom middelhavsspurv og gråspurv.
I den vestlige delen av utbredelsesområdet opptrer den som standfugl, mens østlige populasjoner har en større tendens til å trekke. Enkelte fugler har beveget seg så langt som til Skottland.
Fuglen finnes rundt bebyggelse, i likhet med sin slektning, men hekker oftest i trær nær elver og andre fuktige områder. Den bygger et lukket rede, og hekker noen ganger inne i store reder til fugler som stork. Den legger mellom fire og åtte egg.
Hannen er av utseende lik gråspurven, men har en nøttebrun hette, svartere rygg og svarte fjær under. Hunnen er praktisk talt umulig å skjelne fra sin slektning.
I likhet med andre spurver nærer denne arten seg hovedsakelig på frø.
