Lappugla (Strix nebulosa) er ei ugle som er nesten like stor som hubroen.
Lappugla har store oskegrå ringar rundt auga, med konsentriske brune strekar og ein halvmåneforma svart bylgjeforma flekk som er avgrensa av kvitt mellom auga og nebbet. Dette partiet er omgjeve av fjør med gule og svarte striper. Iris er gul. Kroppen er oskegrå på oversida, med svartbrune langsgåande flekkar samt brune og gulaktige tverrbylgjer. Framme på brystet og på framsida av halsen er ugla lyst rustgrå med brune langsgåande flekkar og bylgjeaktige tverrlinjer. Nedre del av brystet og magen er kvite, med brune langsgåande flekkar, men utan bylgjer. Stjerten er lang og gråbrun, med fem til seks breie, gråsprengte tverrband. Vengane er mørkebrune med kvite tverrband isprengt rustgult og svart. Fuglen er 60-70 cm lang og vengespennet 135-160 cm. Hoa er større enn hannen. Hoa manglar den gulaktige fargen på oversida og på undersida er ho kvitaktig med brunaktige langsgåande flekkar. På sidene av brystet er desse flekkane vatra i forma.
Lappugla har ei nesten sirkumpolar utbreiing. Ho hekkar i Nord-Amerika, frå Lake Superior til Alaska sin stillehavskyst, og frå Skandinavia austover tvers gjennom heile det nordlege Asia. Lappuglene er standfuglar men flyttar sørover når det er lite mat å finne, men då berre når dei finn mykje smågnagarar lengre sør. Ein liten populasjon på mindre enn 100 individ hekkar i Sierra Nevada i California. Dette er den sørlegaste hekkebestanden av denne arten.
Lappugla er sjeldan i Noreg. På grunn av det nomadiske leveviset finst det ikkje nokon norsk bestand, men heller ein sams bestand for Skandinavia, Finland og Russland. I Noreg hekkar kanskje berre ti par sjølv i gode år. Desse finst helst i Nord-Noreg og då gjerne i aust. Men også i Sør-Noreg er lappugla funna hekkande. I Noreg er det for få lappugler til at det går an å seie noko om endringar i bestanden, men i Sverige har ugla hatt ein ekspansjon.
Lappuglene hekkar i nærleiken av opningar inne i tette barskogar. Dei bygg ikkje reir men hekkar ofte i gamle reir frå andre store fuglar, oftast rovfuglreir. Dei hekkar også i toppen av avbrotne tre eller i holrom i tre. Hoa legg ofte fire egg.
Lappugla lever hovudsakleg av små gnagarar.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Lappugle Lappugle (Strix nebulosa) er ei stor ugle (litt mindre enn hubro) som er utbredt i det nordlige barskogbeltet, fra Finnmark til Østlandet i Norge og østover via Fennoskandia, Baltikum (unntatt Latvia, der arten regnes som utryddet[1]) og Sibir i Russland til de store barskogene i Nord-Amerika. I senere tid har arten blitt observert så langt sør som til Østfold (Moss) og Telemark (Kragerø) i Sør-Norge. Slagugle (S. uralensis), som også opptrer i Norge, ser ut til å være artens nærmeste nålevende slektning.
Lappugla måler cirka 57–67 cm og er ei stor ugle med et karakteristisk stort, rundt hode med små, stirrende øyne. Hunnen blir størst og veier typisk 977–1 900 g, mens den mindre hannen gjerne veier omkring 568–1 110 g.[3] Den regnes som den største av de typiske barskoguglene.
Fjærdrakten er i hovedsak grå i ulike nyanser. Den eurasiske underarten er blekere enn den nordamerikanske og har karakteristiske felt av lysere fjær langs neseryggen. De gule øynene er omkranses av en parabollignende ansiktsdisk med smale ringer i mørkere grått eller brunt. Nebbet er gult.[3]
Lappugla lever i en nomadisk tilværelse, men bevegelsesmønsteret er svært variert. Noen steder har den også stabil tilstedeværelse, som i Finland og Ukraina. Ellers påvirkes bevegelsesmønsteret av bestandene av smågnagere (spesielt arter i hamsterfamilien), som regnes som hovedføden. Til en viss grad påvirkes dette også av snøforholdene. Blir snøen for dyp beveger gjerne arten seg mot områder med mindre snø.[3]
Arten lever normalt i monogame parforhold, men polygyni mistenkes. Parforholdet varer ikke gjennom vinteren, men det hender at individene kan danne et nytt par neste sesong. Lappugla overtar som regel et kvistreir etter andre skoglevende rovfugler, eksempelvis hønsehauk og musvåk eller fjellvåk. Territoriet kan variere fra 0,5–25 km². Hunnen legger 2–9 egg (normalt 3–5) med inntil to dagers mellomrom. Eggene ruges av hunnen i 28–36 dager, mens hannen mater henne. Ungene forlater redet etter cirka 25–30, før de er flygedyktige. De mates direkte av hannen. Omkring 7–14 dager senere har de fått full fjærdrakt og er flygedyktige. Avkommet er typisk omkring tre år gamle da de forplanter seg første gang. Det er kjent at arten kan angripe nærgående mennesker når den har unger i reiret.[3]
Hvor gamle lappugler blir er usikkert, men de kan bli ganske gamle. Et ringmerket (i Alberta, Canada) eksemplar ble påkjørt av en bil og skadet da det var (minimum) 18 år og 9 måneder gammelt. Fuglen tilbragte resten av tilværelsen i fangenskap etter ulykken og ble 27 år gammel.[3]
Internasjonalt regnes lappugla som livskraftig,[1][3] men den er oppført på CITES liste II.[1] Arten er oppført på Norsk rødliste for arter 2015 som sårbar (VU). Isolert sett skulle status vært sterkt truet (EN) i Norge, men den norske populasjonen ses i sammenheng med nabolandene. Man anser at arten vil kunne innvandre derfra om den skulle bli borte i Norge.[4]
Populasjonen av lappugle påvirkes av smågnagersvingninger. Det er uklart hvor tallrik den eurasiske populasjonen er. Den nordamerikanske består imidlertid minimum av 50 000 individer.[3] I Fennoskandia finner man hovedutbredelsen i Finland og den nordøstre delen av Sverige. I Finland regnes populasjonen til minimum omkring 850 par, men man antar at den i gode år ligger omkring 1 000–1 600 par.[3]
I Norge regnes arten som sjelden, men det forekommer spredt hekking så langt mot sør som til Hedmark (Elverum).
Lappugla deles tradisjonelt inn i to underarter:[5] Populasjonen i Khentijfjellene i det nordlige Mongolia har blitt beskrevet som ssp. elisabethae, men det er tvilsomt om den skiller seg særlig fra lapponica.[3] En nyere studie av den nordamerikanske populasjonen indikerer imidlertid, at individer i Sierra Nevada (California) kan representere ei distinkt linje, og ssp. yosemitensis har blitt foreslått. Populasjonen skiller seg blant annet gjennom fjærdrakten, morfometriske og vokale forskjeller. Ytterligere studier er imidlertid ønskelig før spørsmålet om underartstatus avgjøres.[3]
Inndelingen følger Taxonomy in Flux[6] og er i hovedsak basert på Wink et al. (2008)[7] og Fuchs et al. (2008b)[8]. BirdLife International og HBW Alive regner ikke med tribuset Strigini, men legger Strix direkte under Striginae.[9] Slektsforholdet mellom artene i Strix regnes heller ikke som avklarte. Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[10][11] Norske navn i parentes er ikke offisielle.
Lappugle (Strix nebulosa) er ei stor ugle (litt mindre enn hubro) som er utbredt i det nordlige barskogbeltet, fra Finnmark til Østlandet i Norge og østover via Fennoskandia, Baltikum (unntatt Latvia, der arten regnes som utryddet) og Sibir i Russland til de store barskogene i Nord-Amerika. I senere tid har arten blitt observert så langt sør som til Østfold (Moss) og Telemark (Kragerø) i Sør-Norge. Slagugle (S. uralensis), som også opptrer i Norge, ser ut til å være artens nærmeste nålevende slektning.
_-_393.jpg)
