Kvinand er ein fugl i undergruppa dukkender i andefamilien.
Kvinanda er ei middelsstor kompakt dukkand med eit stort hovud med snev av topp på. Totallengda er 40-48 cm, og vengespennet 62-77 cm. Fuglen veg 500-1300 gram. Nebben er liten og trekanta, augene gule. Hannen i praktdrakt har ei svartkvit drakt og eit glinsande grønsvart hovud med ein stor kvit flekk mellom nebben og auga. Om sommaren vert hannen meir lik hoa, men har mørkare brunt hovud, og ofte viser litt av praktdrakta att på vengane. Hoa har grå kropp, kvit buk, brunt hovud og ein varierande kvit halsring. Den grå nebben har ein gul og svart nebbspiss. Unge individ liknar hoa, men har ikkje halsband, dei er mørke auge og er brunare på kroppåen og nebben manglar gult. I flukt har både hann og ho eit kvitt felt på indre del av vengen, på hoa er dette delt av fleire mørke band.
I flukt lagar kvinanda lyd med vengane, denne læt som hyhyhyhy og kan høyrast på langt hald, særleg hannen sin lyd. Denne kvinande læta er opphavet til namnet på fuglen. I paringsspelet gir hannen frå seg ein kvekkande lyd som minner om lyden når ein dreg ein finger langs ein kam. Hoa læt frå seg eit grar på hekkeplassen.
Arten har ei sirkumpolar utbreiing med unntak av Grønland, og hekkar i taigaregionen i både Eurasia og Nord-Amerika. Mesteparten av verdspopulasjonen er trekkfuglar.
Kvinanda vert delt opp i to underartar:
Den norske hekkebestanden ligg truleg på 10 000–20 000 par. Tettast bestand finst ved innsjøar og stiltrennande elvar i skogområda på Sør- og Austlandet, og nordover gjennom Trøndelag. I Nord-Noreg finst arten meir spreidd, og på Vestlandet hekkar kvinanda sjeldan.
Kvinanda et små fisk, sniglar, krepsdyr, plantedeler og insekt samt insektlarver. Fuglane kan dukke så djupt ned som åtte meter for å nå byttet.
Hoa legg 10-12 egg i trehol som er laga naturleg eller av store spetter som svartspett, eller i rugekasser. Ungane forlet reiret og søker vatn straks etter klekking.
Ein god del kvinender overvintrar i ferskvatn og i grunne sjøområde i Sør-Noreg, elles overvintrar norske fuglar i nordsjølanda og dei vestlege delane av Austersjøen. Mykje kvinand overvintrar i Danmark, både norske og andre. Talet på kvinender som overvintrar i Noreg har auka sidan år 1900.
Kvinand er ein fugl i undergruppa dukkender i andefamilien.
Kvinand (Bucephala clangula) er en fugl i andefamilien og tilhører de såkalte dykkendene.
Kvinanda har et påfallende stort hode for kroppen og en steil panne, som gir hodet en trekantet profil. Kroppen virker litt klumpete. Hunnene blir omkring 39 cm, mens hannen er noe større og gjerne blir omkring 49 cm. Hannen er sortgrønn i hodefargen og har en karakteristisk hvit kinnflekk på hver side av nebbroten. Hunnen er mer brunsort i hodefargen og kinnflekkene er mindre definerte. Hos hannen er buken og buksidene glinsende hvite, mens hunnen er mørk gråspettet. Hannens nebb er nærmest helt sort, mens hunnens har et lysere parti ytterst på overnebbet.
Det norske navnet på denne andefuglen stammer av hannens karakteristiske kvinende vingelyd under flukt. På engelsk kalles imidlertid denne andefuglen for «gulløye» (goldeneye), noe som stammer fra den karakteristiske gullgule fargen på øynene hos denne arten.
Kvinanda hekker i et bredt belte over hele Eurasia og Nord-Amerika, tett knyttet opp mot de boreale barskogsbeltene. Kvinanda er en såkalt hullruger som kan hekke på plasser som ligger opp mot 3 kilometer fra vann. Den plasserer som regel reiret i et trehull, ofte i et gammelt svartspettreir der svartspetten forekommer. Ellers hekker den ofte i holker som er hengt opp spesielt for kvinand og ugler. Noen steder er kvinanda blitt vanligere etter at man har hengt opp holker, en indikasjon på at mangel på egnede hekkeplasser mange steder begrenser utbredelsen. Høyvokst, gammel skog med større og mindre vann og sakteflytende elver er kvinandas nøkkelbiotop. På Østlandet er den en karakterart i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem året rundt.
I Norge hekker kvinand fra Vest-Agder og nordover gjennom alle østlandsfylkene og til Trøndelag. Lenger nord er den også stedvis vanlig, avhengig av forekomsten av barskog. På Vestlandet er kvinanda sjelden som hekkefugl, og den mangler omtrent helt på vestsiden av en linje som strekker seg fra Eigersund sør i Rogaland og vest av vannskillet over fjella nord til grensen mellom Romsdal og Nordmøre. Vinterstid forekommer kvinanda både i ferskvann og saltvann langs kysten nordover til Nordland. Trolig trekker deler av den norske bestanden ut av landet til områdene rundt Nordsjøen, bl.a. overvintrer store mengder kvinender i de grunne havområdene rundt Danmark.
Hannfugl
Hunnfugl
Flokk med kvinender.
Par
Flyvende kvinand
Museum specimen
I Norge kan kvinand jaktes på i hele landet i perioden 10. september til 23. desember gjelder til og med 2016.[1]
Kvinand (Bucephala clangula) er en fugl i andefamilien og tilhører de såkalte dykkendene.
