Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) er ei flaggermus i glattnasefamilien. Flaggermusa lever i Vest-Europa nord til Sør-Noreg, aust til Uralfjella og sør til Middelhavet, med ein bestand også i Marokko. Ho lever i mange ulike landskapsområde, men er meir tilbøyeleg til å leva i hus enn i skogområde og er vanleg i parkar og hagar.[1] Ho er vanskeleg å skilja frå skogflaggermus, umogleg utan å fanga ho. Det er difor gjort relativt få sikre funn av arten i Noreg. I Sverige og Danmark reknar ein med at skjeggflaggermusa er i sterk tilbakegang, men det er uvisst om dette også er tilfellet i Noreg.[2]
Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) er ei flaggermus i glattnasefamilien. Flaggermusa lever i Vest-Europa nord til Sør-Noreg, aust til Uralfjella og sør til Middelhavet, med ein bestand også i Marokko. Ho lever i mange ulike landskapsområde, men er meir tilbøyeleg til å leva i hus enn i skogområde og er vanleg i parkar og hagar. Ho er vanskeleg å skilja frå skogflaggermus, umogleg utan å fanga ho. Det er difor gjort relativt få sikre funn av arten i Noreg. I Sverige og Danmark reknar ein med at skjeggflaggermusa er i sterk tilbakegang, men det er uvisst om dette også er tilfellet i Noreg.
Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) er en art i gruppen glattnesefamilien. Den ligner på Myotis brandtii, og ble regnet som samme art frem til 1970. Analyse av morfologiske, behavioristiske og spesielt genetiske trekk, har siden identifisert flere kryptiske arter av skjeggflaggermus i slekten Myotis.
I tillegg til Myotis mystacinus, Myotis brandtii og Myotis ikonnikovi, ble en ny art, Myotis alcathoe beskrevet i 2001. Myotis alcathoe er den minste blant de europeiske skjeggflaggermusene, og benytter i ekkolokaliseringen de høyeste frekvensene av alle de europeiske Myotis-artene. Den foretrekker å jakte i små daler med løvfellende trær og rennende vann.
Frekvensene som Myotis mystacinus bruker til ekkolokalisering ligger mellom 34 og 102 kHz, har mest energi ved rundt 45 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 3.0 ms.
Arten er funnet ynglende i bygninger i Norge, men trolig kan den også reprodusere i andre habitater. Noen dyr blir påvist i gruver om vinteren, men hoveddelen av de norske skjeggflaggermusene finnes nok overvintrende i andre habitater, som f.eks. bergsprekker eller steinur.
I Norge finnes arten nord til Nord-Trøndelag. Den er vidt utbredt og relativt vanlig mange steder i Sør-Norge. Skjeggflaggermus yngler i områder med middel julitemperatur helt ned til 12 grader celsius.[trenger referanse] Arten er aktiv fra april til november i Norge. Sent på høsten kan den også jakte på dagtid. Slike dagaktive skjeggflaggermus dreier seg trolig om ungdyr som er født sent på året og som ikke har lagt på seg nok vekt til å overleve dvaleperioden.
Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus) er en art i gruppen glattnesefamilien. Den ligner på Myotis brandtii, og ble regnet som samme art frem til 1970. Analyse av morfologiske, behavioristiske og spesielt genetiske trekk, har siden identifisert flere kryptiske arter av skjeggflaggermus i slekten Myotis.
I tillegg til Myotis mystacinus, Myotis brandtii og Myotis ikonnikovi, ble en ny art, Myotis alcathoe beskrevet i 2001. Myotis alcathoe er den minste blant de europeiske skjeggflaggermusene, og benytter i ekkolokaliseringen de høyeste frekvensene av alle de europeiske Myotis-artene. Den foretrekker å jakte i små daler med løvfellende trær og rennende vann.
Frekvensene som Myotis mystacinus bruker til ekkolokalisering ligger mellom 34 og 102 kHz, har mest energi ved rundt 45 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 3.0 ms.
Arten er funnet ynglende i bygninger i Norge, men trolig kan den også reprodusere i andre habitater. Noen dyr blir påvist i gruver om vinteren, men hoveddelen av de norske skjeggflaggermusene finnes nok overvintrende i andre habitater, som f.eks. bergsprekker eller steinur.
I Norge finnes arten nord til Nord-Trøndelag. Den er vidt utbredt og relativt vanlig mange steder i Sør-Norge. Skjeggflaggermus yngler i områder med middel julitemperatur helt ned til 12 grader celsius.[trenger referanse] Arten er aktiv fra april til november i Norge. Sent på høsten kan den også jakte på dagtid. Slike dagaktive skjeggflaggermus dreier seg trolig om ungdyr som er født sent på året og som ikke har lagt på seg nok vekt til å overleve dvaleperioden.
