Sitronmelisse (latin: Melissa officinalis) er en plante i leppeblomstfamilien, og er en typisk middelhavsplante med en syrlig duft. Den finnes i mange hager, hvor den også har en tiltrekkende virkning på bier – på gresk betyr melissa «honningbie». Den har en mild smak av sitron.
Planten blir opp til 60 cm høy og blomstrer fra juni til september med små, hvitaktige blomster.[1]
Sitronmelisse har blitt brukt som naturmedisin i århundrer. Medisinsk bruk av planten strekker seg over 2000 år bakover i tid, til antikkens Hellas, der den blant annet ble brukt for å kle sår, lege hudutslett, lindre insektbitt, dempe smerter ved graviditet og lindre leddplager.[2] Spesielt utbredt er bruk av sitronmelisse som beroligende middel, enten i form av te eller som ferdig produkt i kombinasjon med andre beroligende planter.[3]
Planten har siden blitt brukt som botemiddel for blant annet bronkiale betennelser, øreverk, feber, tarmgass, hodepine, høyt blodtrykk, influensa, hjertebank, tannverk og kvalme.[4]
Sitronmelisse (latin: Melissa officinalis) er en plante i leppeblomstfamilien, og er en typisk middelhavsplante med en syrlig duft. Den finnes i mange hager, hvor den også har en tiltrekkende virkning på bier – på gresk betyr melissa «honningbie». Den har en mild smak av sitron.
Planten blir opp til 60 cm høy og blomstrer fra juni til september med små, hvitaktige blomster.