nomes no trilho de navegação
Dinosaurer (Dinosauria, av gr. deinos, «fryktelig» og sauros, «øgle») er en gruppe krypdyr som dominerte landjorden i mesozoikum, i de geologiske periodene trias, jura og kritt, fra omtrent 233[1] til 66[2] millioner år før vår tid. Gruppen inkluderte de største landdyrene som har eksistert på kloden vår, men dinosaurene døde i hovedsak ut under den store kritt/tertiær-masseutdøingen.
Dinosaurene omfatter to undergrupper, og dagens fugler regnes for å være små dinosaurer og direkte etterkommere av kjøttetende theropoder.
Tross navnet er ikke dinosaurene øgler, men en undergruppe av Archosauria (sammen med blant annet krokodiller og flygeøgler).[3]
Betegnelsen dinosaurer har også vært brukt om andre utdødde krypdyr, som for eksempel svaneøgler og flygeøgler, men disse tilhører andre krypdyrgrupper.
Det fantes store mengder dinosaurer på Jorden gjennom mye av trias og hele jura- og kritt-perioden, men alle døde brått ut over hele planeten etter dette. Det har i årenes løp vært fremmet mange hypoteser, men den mest populære går ut på at de døde ut da en asteroide med en diameter på cirka 10–15 km kolliderte med jorda i det som nå er Chicxulub nær byen Progreso i Mexico.
Kollisjonen førte sannsynligvis til vulkanutbrudd og skogbranner. Aske fra disse, sammen med støv fra sammenstøtet, mørkla jorden i mange år og førte til katastrofale ringvirkninger på klimaet i de følgende ti tusen årene, ifølge utregninger gjort etter analyser av heliumisotoper i sedimenter fra perioden. Et panel på 41 vitenskapsmenn konkluderte i 2010 med at et asteroidenedslag på Chicxulub er den beste forklaringsmodellen på masseutdøingen.[4][5]
Det tynne sedimentlaget som oppsto som følge av denne hendelsen danner et geologisk skille i tid kalt kritt-paleogen-grensen.
Forsteinede dinosaurbein må ha blitt funnet av mennesker i forhistorisk tid, og dette er kanskje opphavet til sagnene om drager. I Kina, der det har vært gjort mange fossilfunn av dinosaurer, brukes ordet «lūng» – drage om dinosaurer. Det første funnet av dinosaurbein i moderne tid ble gjort i Woodbury Creek i New Jersey i 1787, men ble ignorert av forskerne.
De første utgravede beina som ennå er bevarte, ble funnet i 1818 og finnes nå på Peabody Museum ved Yale University. Først på midten av det 19. århundret skjønte forskerne hvor gamle slike fossiler faktisk er, og innså hvor store noen av disse dyrene må ha vært. Dyrene fikk navnet dinosaurer, «skrekkøgler», og både navnet og størrelsen på fossilene satte fantasien i sving hos folk flest. Ikke minst ble det populært blant barn å lære om de store, fryktinngytende kjempene som levde for lenge siden.
I løpet av de siste hundre årene er det funnet fossiler fra flere hundre tusen arter av dinosaurer, men bare noen hundre av disse er grundig undersøkte; de andre har ikke engang fått navn.
Det norske navnet dinosaur er forbeholdt utdødde krypdyr. Også det vitenskapelige navnet «Dinosauria» ble opprinnelig definert slik i 1842 av Richard Owen og har stort sett vært brukt på denne måten siden. Fuglene oppsto fra de små rovdinosaurer, og deres nærmeste slektninger, slik som Tyrannosaurus, er nærmere beslektet med fugler enn med Allosaurus, og Allosaurus står nærmere fuglene enn noen av dem står Triceratops. (Se også oversikten under dinosaurenes evolusjon og systematikk.)
Slektskapsforholdet mellom dinosaurer og fugler er i dag kjent i detalj takket være DNA-sekvensering og flere spektakulære fossilfunn der fjærdrakten til små rovdinosaurer er bevart. I Linnéisk tradisjon vil man si at «dinosaurer har gitt opphav til fugler», i kladistisk tradisjon at «dinosaurer omfatter fugler». Begge deler er forsåvidt like riktig, og valget mellom dem er et spørsmål om semantikk, ikke om systematikk.
Dinosaurene var svært varierte: Noen var svært store, andre ganske små. De eldste dinosaurene var trolig tobeinte kjøttetere, men planteetere oppsto også tidlig i dinosaurenes evolusjon. Flere planteetende dinosaurer ble etter hvert helt eller delvis firbeinte. Det er funnet fossiler med delvis intakte skinn, som minner om krokodilleskinn, og noen av de mindre rovdinosauren hadde fjær. Fuglene utviklet seg fra en av disse gruppene i Jura.
Dinosauria deles vanligvis i ordenene Saurischia og Ornithischia. Navnene henspiller på et av de viktigste skillene mellom disse to, forskjellen i hoftestruktur. Medlemmene av Saurischia har såkalt «øgle-lignende hofter», mens Ornithischia har «fugle-lignende».[6] Videre består Saurischia av to svært ulike grupper: Theropoda, tobeinte, hovedsakelig kjøttetende dinosaurer; og Sauropodomorpha, gigantiske planteetere.[7]
Enkelte detaljer av dinosaurenes stamtre jobbes det fremdeles med. Men den følgende oversikten, som gjengir slektskapsforholdene mellom dinosaurer, fugler og noen andre krypdyr i hierarkisk skrivemåte, er rimelig godt akseptert:
Kanskje det mest omstridte temaet innenfor dinosaurenes systematikk er plasseringen av gruppene nærmest fuglene. En kontroversiell teori plasserer Oviraptosauria (av og til også Deinonychosauria) innenfor Avialae. Det vil i såfall bety at moderne fugler er nærmere i slekt med Oviraptor enn Archaeopteryx.
En av de største diskusjonene om dinosaurene er diskusjonen om hvorvidt disse dyrene var vekselvarme eller jevnvarme. Den mest utbredte oppfatningen blant forskere er at de var vekselvarme dyr. Tilhengerne av denne teorien peker på at dinosaurene var reptiler, og at dagens reptiler er vekselvarme. Dinosaurene manglet også nesemuslinger, hvilket alle jevnvarme dyr er avhengige av for ikke å tørke ut når de avgir fuktighet under pusting.
Tilhengerne av teorien om at dinosaurene var jevnvarme, peker på at de antagelig var svært aktive dyr, hvilket er uvanlig for vekselvarme dyr. De store dinosaurene ville uansett ha holdt en relativt jevn kroppstemperatur, ettersom store dyr har for liten overflate i forhold til volumet til å kunne kjøles ned eller varmes opp raskt av omgivelsene, såkalt «gigantothermi».[8] Et annet indisium er kroppstemperatur hos fugler: Siden fugler er jevnvarme, er det rimelig å anta at i alle fall deres nærmeste slektninger blant dinosaurene var det. Undersøkelse av oksygenisotoper fra rovdinosaurene Tyrannosaurus og Giganotosaurus og enkelte fuglehoftedinosaurer viser tegn på varmblodighet, men ikke like kraftig som hos fugler, mens varaner fra de samme lagene ikke viser slike tegn.[9][10][11] En del små rovdinosaurer har vært funnet med rester av dunaktig fjærdrakt, og har trolig vært jevnvarme med høy kroppstemeratur, slik som fugler.
Denne diskusjonen åpner også for å diskutere om dinosaurer virkelig var krypdyr. Skjelettmessig er det mange dinosaurer som har mer til felles med dagens fugler enn krypdyr. Ett av kjennetegnene på krypdyr er at beina står ut til siden (derav krypdyr), mens dinosaurer hadde beina under kroppen. Slår man fast at dinosaurer var jevnvarme, vil man få problemer med å klassifisere dem som krypdyr dersom man basserer definisjonen av krypdyr på om de er vekselvarme.
Utdypende artikkel: Dinosaurer i Norge
Det er også gjort funn av svaneøgler (som ikke er dinosaurer, men levde samtidig med dem):
Dinosaurer (Dinosauria, av gr. deinos, «fryktelig» og sauros, «øgle») er en gruppe krypdyr som dominerte landjorden i mesozoikum, i de geologiske periodene trias, jura og kritt, fra omtrent 233 til 66 millioner år før vår tid. Gruppen inkluderte de største landdyrene som har eksistert på kloden vår, men dinosaurene døde i hovedsak ut under den store kritt/tertiær-masseutdøingen.
Dinosaurene omfatter to undergrupper, og dagens fugler regnes for å være små dinosaurer og direkte etterkommere av kjøttetende theropoder.
Tross navnet er ikke dinosaurene øgler, men en undergruppe av Archosauria (sammen med blant annet krokodiller og flygeøgler).
Betegnelsen dinosaurer har også vært brukt om andre utdødde krypdyr, som for eksempel svaneøgler og flygeøgler, men disse tilhører andre krypdyrgrupper.
