dcsimg

Libanoneik ( Norueguês )

fornecido por wikipedia NO

Libanoneik (Quercus libani) er et løvfellende tre i bøkefamilien.

Den blir 10–20 m høy, men vokser ofte som en busk. Barken er mørkegrå med oransje furer. Skuddene er olivenbrune og ru med korkporer. Bladene er lansettformede, 4–10 cm lange og 2–3 cm brede. De er glinsende grønne på oversiden og lyse på undersiden med hår langs nervene. Det er 10–16 par bladnerver som ender i en tornete tann. Nøttene er 2 cm lange. Nøtteskåla dekker tre fjerdedeler av nøtta og har lange, frynselignende skjell. Nøttestilken er kort og tykk. Nøttene bruker halvannet år på å bli modne.[1][2]

Libanoneik er utbredt i Syria, Libanon og sørlige Anatolia og vokser i fjellskoger sammen med libanonseder, kilikia-edelgran og gresk einer.[3]

Referanser

  1. ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 234. ISBN 82-10-01282-7.
  2. ^ «Quercus libani». Oaks of the World. Besøkt 5. juni 2017.
  3. ^ «East Mediterranean Cedrus libani Forest». Terrestial Biozones. Besøkt 5. juni 2017.

Eksterne lenker

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NO

Libanoneik: Brief Summary ( Norueguês )

fornecido por wikipedia NO

Libanoneik (Quercus libani) er et løvfellende tre i bøkefamilien.

Den blir 10–20 m høy, men vokser ofte som en busk. Barken er mørkegrå med oransje furer. Skuddene er olivenbrune og ru med korkporer. Bladene er lansettformede, 4–10 cm lange og 2–3 cm brede. De er glinsende grønne på oversiden og lyse på undersiden med hår langs nervene. Det er 10–16 par bladnerver som ender i en tornete tann. Nøttene er 2 cm lange. Nøtteskåla dekker tre fjerdedeler av nøtta og har lange, frynselignende skjell. Nøttestilken er kort og tykk. Nøttene bruker halvannet år på å bli modne.

Libanoneik er utbredt i Syria, Libanon og sørlige Anatolia og vokser i fjellskoger sammen med libanonseder, kilikia-edelgran og gresk einer.

licença
cc-by-sa-3.0
direitos autorais
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visite a fonte
site do parceiro
wikipedia NO