Vintereik (Quercus petraea) er en art av eiketrær (quercus).
Vintereik er et stort, løvfallende edelløvtre som skilles fra sommereik ved at den har lang, smekker stamme, lange bladstilker og korte nøttestilker. Treet blir 20 – 30 m.(maksimalt 40m) høyt. Den har en loddrett pælerot med kraftige siderøtter og trives på lett jord med forholdsvis lav pH-verdi. Treets eget løvfall hever imidlertid pH-verdien i jorden.
Treet danner ofte hybrider med sommereik og får da latinsk betegnelse «Quercus × rosacea». Utseendet blir en mellomting mellom de to artene.
Bladene er 7-14 cm lange og 4-8 cm brede. De er avlangt pæreformede med 5 – 6 fliker på hver side. Oversiden er blank mørkegrønn og læraktig, undersiden er mattere og lysere. Navnet vintereik viser til at de visne bladene sitter på treet langt utover vinteren i motsetning til sommereik som feller bladene om høsten.
Nøttene er ovale med en lengde på 2-3 cm og en bredde på 1-2 cm. De er først grønne, men modnes til brune etter ca. 6 mnd.
Vintereik er et viktig tre i det mellomeuropeiske løvskogbeltet. Den har størst betydning i områder med oseanisk klima der bøk og agnbøk mangler, og arten tåler ikke så kalde vintre som sommereik. Utbredelsen strekker seg fra Irland og Nord-Spania nordover til Norge og Sverige, og østover til Litauen og vestlige Ukraina. I middelhavsområdet vokser den bare i fjellene. På Krim og i Kaukasia, Anatolia, Iran og Nord-Irak finnes underarten subsp. iberica. Den blir av og til regnet som en egen art.
Vintereik er mindre hardfør enn sommereik, og vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord.
Treet er særlig vanlig på Sørlandet, hvor det danner sammenhengende skoger. Årlig innsamles det tildels store mengder eikenøtter herfra, som blir eksportert til Danmark.
Trevirket (alen) er hardt og svært holdbart, og er ettertraktet for bruk i møbler og til vintønner. Tidligere var det svært ettertraktet som skipstømmer. Det har også høy brennverdi.
Til bruk for møbler skal treet ligge jordslått (avkappet på et jorde eller en åker) i 5 år, slik at veden er "død" og ikke sprekker. Slik lagret møbelvirke omsettes til svært høye priser i Europa.