Die Hüftwasserläufer (Mesoveliidae) oder Zwergteichläufer sind eine weltweit verbreitete Familie der Wanzen innerhalb der Teilordnung Gerromorpha. Es sind knapp 50 Arten in 11 Gattungen bekannt.[1] In Europa kommen 3 Arten vor.[2]
Die Tiere werden 1,2 bis 4,2 Millimeter lang und sind in ihrer Erscheinung, wie auch der Entwicklung ihrer Flügel sehr variabel.[1] Die meisten Arten sind grünlich bis braun gefärbt und haben lange Beine mit einem langgestreckt, eiförmigen Körper.[3] Mit Cryptovelia terrestris umfasst die Familie eine der kleinsten Arten der Wanzen überhaupt. Ihre Facettenaugen bestehen nur aus drei bis vier einzelnen Ommatidien.[1]
Ihr Kopf ist groß und langgestreckt und reicht deutlich über die Facettenaugen hinaus. Die Mikro- und Makrobehaarung ist auf den Kopf und das Prosternum am Thorax beschränkt. Punktaugen (Ocelli) sind ausgebildet, fehlen jedoch bei apteren (flügellosen) Imagines. Die Fühler sind viergliedrig, das Labium dreigliedrig. Die Maxillen sind stark gezähnt. Das Pronotum ist hinten abgestutzt. Geflügelte Individuen haben ein sichtbares, vergrößertes, zweiteiliges Schildchen (Scutellum). Bei flügellosen Individuen fehlt es. Die Duftdrüsenöffnungen am Metathorax liegen am Metasternum (Omphalium). Die Tarsen sind dreigliedrig, wobei das erste Segment sehr klein ist. Die Klauen liegen apikal. Die Vorderflügel sind gleichmäßig aufgebaut; der Clavus und die Membrane haben eine ähnliche Oberflächentextur. Der Membrane fehlen Flügeladern. Das Corium besteht aus zwei bis drei geschlossenen Zellen. Der Ovipositor der Weibchen ist gut entwickelt. Er ist gezähnt und gefranst. Die dorsalen Duftdrüsenöffnungen am dritten bis vierten Tergum der Nymphen sind zurückgebildet.[3][1] Der Aedeagus besitzt eine speziell geformte Pumpe zur Ejakulation und einen birnenförmigen Teil. Die Paramere sind symmetrisch.[1]
Die Familie ist weltweit verbreitet. Die Gattung Mesovelia ist weit verbreitet und umfasst einige wenige Arten, die ein sehr großes Verbreitungsgebiet haben. Alle anderen Arten beschränken sich auf ein beschränktes Verbreitungsgebiet und zeigen im Gesamten eine eher zerstreute Verbreitung. Dies und die basale Stellung innerhalb der Gerromorpha legen nahe, dass die Gruppe sehr alt ist.[1]
Die Familie besiedelt bevorzugt stehende Gewässer und dort vor allem die Gewässerufer oder die Umgebung von Pflanzen oder im Wasser schwimmenden Objekten. Es gibt aber auch Arten die an durchnässtem Moos und wasserbenetzten Felsen, in Höhlen oder an feuchten Schleimpilzen leben. Darüber hinaus gibt es aber auch Arten, die sich weiter entwickelt haben und abseits vom Wasser terrestrisch in der Laubstreu leben.[3]
Die Wanzen ernähren sich räuberisch oder als Aasfresser; nicht selten von toten oder verletzten Tieren auf der Wasseroberfläche. Sie saugen an Gliederfüßern, einschließlich Muschelkrebsen und Larven und Puppen von Stechmücken.[3] Die Weibchen stechen ihre Eier in das Gewebe von Wasserpflanzen ein. Ein Weibchen kann mehr als 100 Eier ablegen. In sehr kalten Gebieten überwintern die Eier. Unter wärmeren Bedingungen kann man aktive Imagines das ganze Jahr über antreffen. Die Tiere sind auf der freien Wasseroberfläche sehr flink, wobei sie sich meistens an Pflanzen aufhalten und eine eher verborgene Lebensweise haben.[1]
Die Familie ist die primitivste der Teilordnung Gerromorpha. Sie wurde historisch in die Nähe der Sichelwanzen (Nabidae) und Raubwanzen (Reduviidae) gestellt und von Sahlberg 1920 innerhalb der Teilordnung Gerromorpha eingeordnet.[1]
Folgende Unterfamilien werden zur Familie gerechnet:[3]
In Europa treten folgende Arten auf;[2] Mesovelia furcata auch in Mitteleuropa.[4]
Die Hüftwasserläufer (Mesoveliidae) oder Zwergteichläufer sind eine weltweit verbreitete Familie der Wanzen innerhalb der Teilordnung Gerromorpha. Es sind knapp 50 Arten in 11 Gattungen bekannt. In Europa kommen 3 Arten vor.
Mesoveliidae is a family of water treaders in the order Hemiptera. There are about 16 genera and at least 50 described species in Mesoveliidae.[1][2][3][4]
These 12 extant genera belong to the family Mesoveliidae:
{{cite web}}
: Check |url=
value (help) Mesoveliidae is a family of water treaders in the order Hemiptera. There are about 16 genera and at least 50 described species in Mesoveliidae.
Mesovelioidea
Les Mesoveliidae sont une famille d'insectes du sous-ordre des Hétéroptères (punaises), de l'infra-ordre des Gerromorpha. C'est la seule famille de la super-famille des Mesovelioidea.
La famille des Mesoveliidae a été créée en 1867 par les entomologistes britanniques John William Douglas (1814-1905) et John Scott (d) (1823-1888).
Il s'agit de petits insectes (1 à 4,5 mm de long), avec un rostre piqueur-suceur, des antennes de quatre articles, des buccules ne couvrant pas la base du rostre. Les pattes ont des tarses de trois articles, contrairement aux Hebridae qui n'en ont que deux. Le scutellum est visible dorsalement[3], ce qui les distingue des Veliidae, des Macroveliidae et des Gerridae, chez lesquels il est recouvert par le pronotum.
Ils se tiennent au bord de l'eau, parfois dans des grottes ou des tunnels de lave. Certaines espèces sont terrestres.
Les Mesoveliidae sont la seule famille de la super-famille des Mesovelioidea, qui est l'une des quatre super-familles de Gerromorpha. Selon ITIS (2022-02-26)[4], les Mesoveliidae comptent deux sous-familles et douze genres pour 46 espèces :
Selon Fauna Europaea (2022-02-26)[10], seules trois espèces sont présentes en Europe :
Mesovelioidea
Les Mesoveliidae sont une famille d'insectes du sous-ordre des Hétéroptères (punaises), de l'infra-ordre des Gerromorpha. C'est la seule famille de la super-famille des Mesovelioidea.
Mesoveliidae Douglas & Scott, 1867, è una famiglia di insetti acquaioli appartenente all'ordine dei Rincoti Eterotteri (Gerromorpha) e unico raggruppamento compreso nella superfamiglia Mesovelioidea Møller Andersen, 1982.
I Mesoveliidae sono insetti di piccole dimensioni, con corpo lungo meno di 5 mm, di forma più o meno oblunga e colori dal verde al bruno, alati o atteri.
Il capo è relativamente grande, prolungato in avanti e provvisto di ocelli solo nelle forme alate; gli occhi composti sono prossimi al margine posteriore del capo. Le antenne sono composte da 4 articoli e il rostro da 3 segmenti; quest'ultimo è particolarmente lungo e oltrepassa le anche delle zampe medie.
Il torace mostra un pronoto di forma trapezoidale, con massima larghezza in prossimità del margine posteriore. Lo scutello è ben evidente nelle forme alate; quando sono presenti, le ali anteriori sono poco differenziate fra corio e membrana. La membrana è priva di venature, quelle del corio circoscrivono tre cellule. Le zampe sono relativamente lunghe rispetto al corpo e hanno tarsi di 3 segmenti con unghie apicali.
L'addome delle femmine ha un ovopositore ben sviluppato.
La famiglia è cosmopolita ed è associata ad ambienti acquatici d'acqua dolce, in genere sulle sponde e sulle piante acquatiche. Comprende specie predatrici di piccoli Artropodi acquatici, fra cui anche gli stadi giovanili delle zanzare, ma possono nutrirsi di animali già morti che trovano nell'acqua. Depongono le uova sulle piante acquatiche.
Se minacciati, questi insetti corrono velocemente sulla superficie dell'acqua[1].
La famiglia comprende 11 generi con circa 40 specie[2]. La famiglia, già descritta dal 1867, è stata dapprima inquadrata in gruppi sistematici nettamente differenti e facenti capo agli attuali Cimicomorpha, poi associata ai Gerromorfi. Diverse fonti citano la famiglia nell'ambito dei Gerroidea, ma una posizione più definita discerne fra Mesoveliidae e Gerroidea, inserendo la famiglia in un raggruppamento proprio, al rango di superfamiglia.
Fra i generi della famiglia Mesoveliidae rientrano i seguenti:
Mesoveliidae Douglas & Scott, 1867, è una famiglia di insetti acquaioli appartenente all'ordine dei Rincoti Eterotteri (Gerromorpha) e unico raggruppamento compreso nella superfamiglia Mesovelioidea Møller Andersen, 1982.
Netikrosios vandenskrodės (lot. Mesoveliidae, angl. Water treaders, Pond threaders, Ripple bugs, Pondweed bugs) yra blakių pobūrio šeima, kurios atstovai gyvena ir vandens paviršiuje, ir ant žemės.
Šios šeimos blakių kūnas 1,8 – 4,2 mm ilgio.[1] Dažniausiai tai nedideli, ploni, pailgi, rudai gelsvos ar žalsvos spalvos vabzdžiai. Galva didelė, pailga. Antenos ilgos, plonos, iš 4-ių segmentų. Straubliukas plonas, sudarytas iš 3-ų segmentų; 3-ias segmentas ilgas. Antsparnių priekinė dalis dažniausiai tamsesnė, membraniniai sparnai gysloti. Kojos ilgos, apaugusios trumpais šešreliais.[2] Pėdos sudarytos iš 3-ų segmentų; 1-as segmentas labai mažas. Nimfos turi mažiau kvapniųjų liaukų (3-4) nei suaugėliai.
Gyvena įvairiuose vandens telkiniuose, ant vandens augmenijos ir vandens paviršiaus, kuriuose gausu plūdenų (lot. Lemna) ir vandens lelijų (lot. Nymphaea). Kai kada stebimos miško paklotėje ant drėgnų samanų, pakrantės akmenų.
Plėšrios, maitinasi smulkiais vandens gyviais, kuriuos gaudo vandens paviršiuje. Aukomis dažniausiai tampa šakotaūsiai (lot. Cladocera), negyvi ar leisgyviai uodai (lot. Culicidae) ir uodai trūkliai (lot. Chironomidae).[3]
Pasaulyje gyvena apie 50 šios šeimos rūšių bei porūšių; Europoje – 3 rūšys,[4] o Lietuvoje tik 1 rūšis – plaukuotoji vandenskrodė (lot. Mesovelia furcata).
Netikrosios vandenskrodės (lot. Mesoveliidae, angl. Water treaders, Pond threaders, Ripple bugs, Pondweed bugs) yra blakių pobūrio šeima, kurios atstovai gyvena ir vandens paviršiuje, ir ant žemės.
Šios šeimos blakių kūnas 1,8 – 4,2 mm ilgio. Dažniausiai tai nedideli, ploni, pailgi, rudai gelsvos ar žalsvos spalvos vabzdžiai. Galva didelė, pailga. Antenos ilgos, plonos, iš 4-ių segmentų. Straubliukas plonas, sudarytas iš 3-ų segmentų; 3-ias segmentas ilgas. Antsparnių priekinė dalis dažniausiai tamsesnė, membraniniai sparnai gysloti. Kojos ilgos, apaugusios trumpais šešreliais. Pėdos sudarytos iš 3-ų segmentų; 1-as segmentas labai mažas. Nimfos turi mažiau kvapniųjų liaukų (3-4) nei suaugėliai.
Gyvena įvairiuose vandens telkiniuose, ant vandens augmenijos ir vandens paviršiaus, kuriuose gausu plūdenų (lot. Lemna) ir vandens lelijų (lot. Nymphaea). Kai kada stebimos miško paklotėje ant drėgnų samanų, pakrantės akmenų.
Plėšrios, maitinasi smulkiais vandens gyviais, kuriuos gaudo vandens paviršiuje. Aukomis dažniausiai tampa šakotaūsiai (lot. Cladocera), negyvi ar leisgyviai uodai (lot. Culicidae) ir uodai trūkliai (lot. Chironomidae).
Pasaulyje gyvena apie 50 šios šeimos rūšių bei porūšių; Europoje – 3 rūšys, o Lietuvoje tik 1 rūšis – plaukuotoji vandenskrodė (lot. Mesovelia furcata).
Mesoveliidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen.
Det er i Norge funnet én art av Mesoveliidae, Mesovelia furcata. Totalt sett kjenner man ca. 40 arter fordelt på 11 slekter.
Små (1,2 – 4,5 mm), avlange teger, tett kledt med korte, fløyelsaktige hår, oftest grønne eller brunlige. Kroppen er avlangt oval, beina forholdsvis lange med pigger på leggene (tibiae). Hodet er stort og avlangt, og når et godt stykke foran de nokså store og utstående fasettøynene. Punktøyne (ocelli) finnes, unntatt hos vingeløse voksne individer. Antennene er lengre enn hodet, tynne og fire-leddete, sugesnabelen består av tre ledd. Det finnes både langvingede og vingeløse eksemplarer. Hos de langvingede er vingen nokså homogen i strukturen, ikke delt i læraktige og membranøse deler. Scutellum er to-delt hos de langvingede formene. Føttene er tre-leddete, det innerste leddet er svært lite.
En del av artene lever på overflaten av ferskvann, som vanlig for Gerromorpha, men det finnes også en del arter som kan finnes på fuktige steder langt fra åpent vann. Enkelte lever i huler, og familien er også representert i fjæra. Mesoveliidene lever av levende og døde smådyr, for eksempel mygglarver.
Familien Mesoveliidae er systematisk plassert i gruppen Gerromorpha, sammen med: Veliidae, Hebridae, Paraphrynoveliidae, Macroveliidae, Vannskridere, Hermatobatidae og Vannløpere.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Mesoveliidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbmunner har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen.
Det er i Norge funnet én art av Mesoveliidae, Mesovelia furcata. Totalt sett kjenner man ca. 40 arter fordelt på 11 slekter.
Wodziarkowate[1] (Mesoveliidae) – rodzina pluskwiaków różnoskrzydłych z infrarzędu półwodnych i nadrodziny Mesovelioidea.
Pluskwiaki o niewielkim, smukłym ciele. Występują formy długoskrzydłe i bezskrzydłe. W przypadku całkowicie rozwiniętych półpokryw, są one wyposażone w 3 żyłki podłużne i 2 ukośne na przykrywce. Zarówno kłujka jak i czułki długie i 4-członowe. Odnóża smukłe o stopach 3-członowych, wyposażonych w dwa terminalnie ulokowane pazurki i pozbawionych arolium. Tylne odnóża o biodrach stożkowatych i zbliżonych do siebie. Samice wyróżniają się znacznie szerszym od tułowia, owalnym odwłokiem i dobrze rozwiniętym pokładełkiem[2].
Znane ze wszystkich obszarów zoogeograficznych[2]. W Polsce występuje tylko Mesovelia furcata[3].
Rodzina podzielona jest na 2 podrodziny[2]:
Obejmują one rodzaje[4]:
Wodziarkowate (Mesoveliidae) – rodzina pluskwiaków różnoskrzydłych z infrarzędu półwodnych i nadrodziny Mesovelioidea.
Mesoveliidae Douglas & Scott, 1867
РодыМезовелии[1] (лат. Mesoveliidae) — семейство насекомых из отряда полужесткокрылых. В семействе насчитывается 11 родов и около 40 видов.
Клопы мелких размеров, в длину достигающих всего 5 мм. Коготки расположены на вершине лапок. Тазики задней пары ног, большие и конусовидные.[2]
Мезовелии (лат. Mesoveliidae) — семейство насекомых из отряда полужесткокрылых. В семействе насчитывается 11 родов и около 40 видов.