Leptopodidae sind eine kleine Familie der Wanzen aus der Teilordnung der Leptopodomorpha. Die meisten der etwa 40 Arten sind in tropischen und subtropischen Gebieten verbreitet, sie kommen aber fast weltweit vor. In Europa leben drei Gattungen, von denen eine, mit einer Art, auch Mitteleuropa erreicht.
Leptopodidae sind etwa 2 bis 7 mm lang. Der Kopf trägt sehr große, halbkugelige bis nierenförmige Komplexaugen, die bei den meisten Arten kurz gestielt sind, außerdem sind zwei Ocellen vorhanden. Der kurze Saugrüssel der Mundwerkzeuge hat ein relativ kurzes, aber massives viersegmentiges Labium. Die Rückenseite (Dorsum) mit den Halbdecken, mindestens aber deren Clavus sind, anders als bei den anderen Leptopodomorpha, kräftig punktiert. Sie sind stets makropter, d. h. die Flügel sind voll ausgebildet. Einige Gattungen, so etwa die Gattung Patapius, sind fast am ganzen Körper kräftig bedornt.[1]
Die Leptopodidae sind sehr agil und aktiv. Sie sind, soweit bekannt, räuberisch. Sie kommen in schwach bewachsenen, vegetationsarmen Habitaten vor. Dies sind meist Ufer und Küsten, können aber auch trockene Habitate sein. So lebt Patapius spinosus auch in Halbwüsten.[2][3]
Die Leptopodidae bilden mit den Saldidae (Uferwanzen) und den kleinen Familien Aepophilidae (eine Art) und Omaniidae (sechs Arten), und den ausgestorbenen und nur fossil erhaltenen Archegocimicidae und Palaeoleptidae[4], die Teilordnung Leptopodomorpha. Die Familie wird in zwei Unterfamilien, Leptopodinae und Leptosaldinae, gegliedert. Die Leptosaldinae umfassen nur eine rezente Art, Saldolepta kistnerorum[5], von der bis heute nur zwei Individuen, in Südamerika, gefunden worden sind.[1] Vier weitere Arten sind fossil, in Bernstein gefunden worden (in der Dominikanischen Republik, Mexiko, Indien und Kanada). Die Arten aus dem Miozän und Campanium entsprechen in ihrer Morphologie völlig der rezenten Art, dies deutet auf eine Reliktgruppe mit einstmals weiter Verbreitung hin.[4]
Die Unterfamilie Leptopodinae, die alle weiteren Arten umfasst, ist häufiger und weiter verbreitet, fehlt aber in Amerika völlig (eine Art, Patapius spinosus, wurde aus der Alten Welt eingeschleppt und eingebürgert). Bekannt sind die folgenden Gattungen (ohne nur fossil bekannte)[6]
Die südeuropäischen Gattungen können wie folgt unterschieden werden:[7] Bei Erianotus ist nur das erste Antennensegment verdickt, die übrigen sind dünn und fadenförmig, bei den anderen beiden Gattungen sind es die ersten beiden. Bei Patapius sind die Komplexaugen bedornt, bei Leptopus unbedornt.
In Deutschland gibt es nur eine Art: Leptopus marmoratus[2].
Leptopodidae sind eine kleine Familie der Wanzen aus der Teilordnung der Leptopodomorpha. Die meisten der etwa 40 Arten sind in tropischen und subtropischen Gebieten verbreitet, sie kommen aber fast weltweit vor. In Europa leben drei Gattungen, von denen eine, mit einer Art, auch Mitteleuropa erreicht.
Leptopodidae is a family of spiny-legged bugs in the order Hemiptera. There are about 15 genera and more than 40 described species in Leptopodidae.[1][2][3]
These 15 genera belong to the family Leptopodidae:
Leptopodidae is a family of spiny-legged bugs in the order Hemiptera. There are about 15 genera and more than 40 described species in Leptopodidae.
Les Leptopodidae sont une famille d'insectes de l'ordre des hémiptères, du sous-ordre des hétéroptères (punaises).
Petites punaises délicates plus ou moins ovales, à antennes visibles longues et fines, de quatre segment, le premier beaucoup plus court. Les yeux composés sont très gros, ovales, subtuberculés. On peut les distinguer des autres Leptopodomorpha par deux critères: leurs ocelles sont placées en arrière des yeux et non pas entre eux, et sont le plus souvent conjointes et sur un petit tubercule; l'autre critère est leur rostre court et épineux, atteignant au maximum les hanches antérieures, alors que chez les autres Leptopodomorpha (Aepophilidae, Omaniidae, Saldidae), il atteint au minimum les hanches postérieures. Les tarses sont au nombre de trois sur toutes les pattes. Elles mesurent de 1.5 à 7 mm de long[2],[3]. Le corps présente de nombreux épines (sur le pronotum, la tête et même les yeux, les cories), et notamment sur les pattes avant, ce qui leur vaut l'un de leur surnom en anglais, « spiny-legged bugs », ou « punaises à pattes épineuses ».
Elles sont présentes surtout dans les zones tropicale, subtropicale de l'Ancien monde, en Afrique, dans la zone orientale, mais également dans le Paléarctique. S'y ajoutent une espèce endémique de Nouvelle-Calédonie (Valleriola novacaledonica), une autre de Papouasie-Nouvelle-Guinée (Valleriola tuberculata), et deux espèces australiennes (Valleriola tribulosa et V. wilsonae)[4]. Une espèce a été introduite en Amérique du Nord et du Sud (Patapius spinosus)[5].
Une seule espèce se rencontre dans la zone néotropicale (Saldolepta kistnerorum), mais la classification de sa sous-famille reste à stabiliser et appartient peut-être aux Omaniidae, de même qu'un genre fossile (†Leptosalda)[4].
Il s'agit de punaises principalement saxicoles, vivant sur ou sous des rochers. Certaines affectionnent des rochers au milieu ou au bord de cours d'eau, comme leurs cousines Saldidae, d'autres restent éloignées de l'eau. Les Patapius se rencontrent également sous des écorces[4]. Les Leotichius vivent quant à elles dans des zones sèches ou rocheuses abritées de la pluie (temples, grottes, habitats de fourmilion, grotte avec guano de chauve-souris)[6],[7].
Il s'agit de punaises prédatrices de petits arthropodes, en particulier de psoques, qui chassent souvent sur la face verticale des rochers. La technique de capture observée chez Leptopus marmoratus est l'approche lente suite à la détection par le mouvement. Puis la punaise saisit brusquement sa proie dans ses pattes antérieures et plante son rostre dans son corps, dont elle aspire les fluides digérés, laissant après quelques minutes l'enveloppe vide[8].
Chez cette même espèce, les œufs, en forme de petites lentilles, sont collés sous des pierres[8].
Elles sont très rapides et farouches, et s'envolent facilement. Ce caractère, associé à leur aspect cryptique, les a fait surnommer « ghost bugs » ou « punaises fantômes », en anglais[9].
Les espèces découvertes se répartissent en deux sous-familles, mais la seconde, les Leptosaldinae, est peut-être à déplacer dans les Omaniidae[10]. Cette question n'est pas encore tranchée[9].
Selon ITIS (1er avril 2022)1er_avril_2022_11-0">1er_avril_2022-11">[11] :
Selon Fauna Europaea, les espèces présentes en Europe sont au nombre de quatre :
Plusieurs espèces fossiles ont été trouvées, appartenant toutes aux Leptosaldinae[16]:
Le genre †Leptosaldinea Popov and Heiss 2016, initialement dans les Leptosaldinae, a été déplacé en 2020 dans les Hypselosomatinae, Schizopteridae[17].
Les plus anciens, trouvé au Myanmar, et datés d'un peu moins de 100 millions d'années. Ceux-ci, ainsi que le fossile canadien de Cretaceomira phalanx montre que l'extension de la sous-famille des Leptosaldinae était beaucoup plus étendue que sa répartition actuelle néotropicale, considérée comme relictuelle[18].
Leptopus marmoratus, espèce européenne
Leptopus hispanus, espèce méditerranéenne
Vidéo de Valleriola assouanensis, montrant sa vivacité
Les Leptopodidae sont une famille d'insectes de l'ordre des hémiptères, du sous-ordre des hétéroptères (punaises).
Leptopodidae Amyot & Serville, 1843, è una piccola famiglia di Insetti dell'Ordine dei Rincoti (Sottordine Heteroptera, infraordine Leptopodomorpha), comprendente 37 specie diffuse prevalentemente in Asia e Oceania.
Sono di piccole dimensioni, con corpo lungo 2 mm e dall'esoscheletro delicato. Il tegumento mostra brevi processi spinosi sul pronoto, da cui deriva il nome anglosassone di questa famiglia, spiny shore bugs ("cimici spinose delle rive"), e 4-6 setole cefaliche.
Il capo è provvisto di due ocelli ed occhi grandi e prominenti. Le antenne sono lunghe e sottili e il rostro è breve e non oltrepassa il prosterno. Il pronoto è ampio e sovrasta il mesonoto. Le zampe hanno tarsi di tre segmenti. Nelle specie più rappresentative, i Leptopodinae, la venatura delle ali anteriori delimita due cellule nel corio e quattro nella membrana.
I Leptopodidae sono insetti predatori semiacquatici, frequenti sulle rocce presso i torrenti o talvolta anche in ambienti secchi. Sono diffusi prevalentemente nelle regioni tropicali e subtropicali dell'Africa, dell'Asia e dell'Australia, ma la famiglia nel complesso è cosmopolita.
La famiglia si suddivide in due sottofamiglie, Leptopodinae e Leotichiinae, alle quali si aggiunge la sottofamiglia Leptosaldinae, comprendente specie fossili. Altri schemi tassonomici distinguono i Leotichiinae in una famiglia a parte [1].
In Italia e nelle isole sono presenti le seguenti specie:
Leptopodidae Amyot & Serville, 1843, è una piccola famiglia di Insetti dell'Ordine dei Rincoti (Sottordine Heteroptera, infraordine Leptopodomorpha), comprendente 37 specie diffuse prevalentemente in Asia e Oceania.
Leptopodidae er an familie som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De lever mest sannsynlig som åtseletere som spiser rester av døde insekter, eller som rovdyr.
Totalt er det beskrevet 37 arter fordelt på 9 slekter. De fleste lever i tropene, fire arter forekommer i Europa men ingen går nord til Skandinavia.
Leptopodidae er mellom 2 og 7 mm. lange. Kroppsformen er ganske variabel, mer eller mindre avlangt-oval. Kroppen er relativt spinkel og skjør. De kan minne om slanke strandteger, men skilles fra disse på at de to punktøynene (ocelli) sitter på opphøyde sokler. Fasettøynene er store og utstående. Sugesnabelen er ganske kort, antennene lange og tynne. Pronotum er stort, mer eller mindre trapesformet og tydelig punktert. Beina er slanke, føttene tre-leddete. Noen arter har hele oversiden overstrødd med kraftige pigger.
Lite er kjent om biologien til disse tegene. De fleste finnes på fuktige steder, men det forekommer også arter i ganske tørre miljøer. Noen arter løper gjerne rundt på steiner og bergvegger langs elver og bekker, og er formodentlig rovdyr. Noen har blitt funnet i fangstgropene til maurløver (Myrmeleonidae) og lever kanskje på matrestene etter disses måltider.
Familien er systematisk plassert i gruppen Leptopodomorpha, sammen med: Saldidae, Omaniidae og Aepophilidae
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Leptopodidae er an familie som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De lever mest sannsynlig som åtseletere som spiser rester av døde insekter, eller som rovdyr.
Totalt er det beskrevet 37 arter fordelt på 9 slekter. De fleste lever i tropene, fire arter forekommer i Europa men ingen går nord til Skandinavia.