Los atacinos (Attacini) son una tribu de lepidópteros ditrisios de la familia Saturniidae. Son caparines de tamañu grande y tienen un valumbu de ales que varia de los 7,5 cm hasta los 15 cm. [1]
Los atacinos (Attacini) son una tribu de lepidópteros ditrisios de la familia Saturniidae. Son caparines de tamañu grande y tienen un valumbu de ales que varia de los 7,5 cm hasta los 15 cm.
Los atacinos (Attacini) son una tribu de lepidópteros ditrisios de la familia Saturniidae. Son mariposas de tamaño grande y tienen una envergadura de alas que varía de los 7,5 cm hasta los 15 cm.
Los atacinos (Attacini) son una tribu de lepidópteros ditrisios de la familia Saturniidae. Son mariposas de tamaño grande y tienen una envergadura de alas que varía de los 7,5 cm hasta los 15 cm.
De Attacini zijn een geslachtengroep van vlinders uit de familie nachtpauwogen (Saturniidae).
De Attacini zijn een geslachtengroep van vlinders uit de familie nachtpauwogen (Saturniidae).
Attacini er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som hører til familien påfuglspinnere (Saturniidae). Gruppen omfatter de største og noen av de vakreste av alle sommerfugler.
Store til meget store (vingespenn 60-280 millimeter) påfuglspinnere med påfallende store vinger sammenlignet med kroppen, som faktisk er mindre enn hos en del andre nattsommerfugler. Gruppen omfatter noen av de største av alle sommerfugler, blant dem flere arter i slekten Attacus og den australske herkulesspinneren (Coscinocera hercules). Vingene er rødbrune eller brune. Forvingene er sigdformede, i alle fall hos hannene. Vingene mangler vanligvis øyeflekker midt i vingen (det er ofte en liten øyeflekk i forvingespissen), men har et skinnende, delvis gjennomsiktig "vindu" i midten. Utenfor dette er det vanligvis en hvit tverrstripe. Larvene er tykke og trinne, oftest grønne, med forgrenede pigger. Den utvokste larven spinner en stor, pæreformet kokong av forholdsvis grov silke.
Larvene lever på ulike slags busker og trær. De fleste av artene kan utnytte en rekke forskjellige fødeplanter. De voksne sommerfuglene tra ikke næring til seg, men overlever på fett de har lagret fra larvetiden. Hunnene, som er store og tunge, sitter mest i ro og sender ut feromoner, som de aktive hannene kan merke på lang avstand.
Enkelte arter kan gjøre noe skade på frukttrær, men det er sjelden de er så tallrike at det er store problemer. På den andre siden har en del arter blitt brukt i produksjon av silke. Silken blir ikke så fin som den fra silkeormen (Bombyx mori), men godt brukbar til tekstiler, særlig om man vil ha en silke med litt grovere struktur. I tillegg foregår det et ikke ubetydelig oppdrett av disse artene for salg til samlere og produksjon av pyntegjenstander.
Larvene til mange av artene er ikke kravstore når det gjelder føden, og det er også ofte forholdsvis lett å få dem til å formere seg i fangenskap, så det har blitt populært å avle opp de store og vakre artene. Egg og/eller kokonger av mange arter kan kjøpes fra oppdrettere, og det er utviklet protokoller for oppdrett av dem som gjør at man har gode muligheter til å lykkes med å klekke disse flotte insektene.
Gruppen har sin hovedutbredelse i Sørøst-Asia, men finnes representert i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis og Europa (der gruppen ikke forekommer naturlig, men arten Samia cynthia er forvillet i Sørvest-Europa). I Afrika forekommer den artsrike slekten Epiphora, i Amerika Callosamia, Hyalophora og Rothschildia.
Attacini er en gruppe (underfamilie) av sommerfugler som hører til familien påfuglspinnere (Saturniidae). Gruppen omfatter de største og noen av de vakreste av alle sommerfugler.
