Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) tilhører gruppen med klassiske delfiner og er en av de største artene med delfiner.
Kvitnos blir omkring 2,5-3 meter lang og kan veie opp mot 350 kg. Den kjennetegnes ved sin korte, tykke, kremhvite snute (både overkjeven og underkjeven) og en svært krum ryggfinne. Kalvene er cirka 110-120 cm lange ved fødselen og veier omkring 40 kg.
Arten kan lett forveksles med kvitskjeving, men denne arten finnes vanligvis lenger sør. Kvitnosen er dessuten større og har ikke gule striper langs sidene. Kvitskjeving har heller ikke hvit overkjeve.
Arten finnes i et belte over det nordlige Atlanterhavet, fra Cape Cod, munningen av St. Lawrence-elva og Grønland i vest, rundt Island, og fra nordlige Frankrike til Svalbard i øst. Arten er også vanlig langs hele norskekysten, og den regnes som den mest tallrike delfinarten i Barentshavet.
Arten er mest tallrik rundt De britiske øyer, men forskere antar at det finnes en østlig og en vestlig bestand i Nord-Atlanteren. Disse bestandene skiller seg fysisk fra hverandre gjennom forskjeller i hodets utforming, men det er uklart om det er to ulike underarter det er snakk om.
Kvitnos er ikke like godt tilpasset arktiske forhold som hvithval og narhval. Populasjonen, paringsmønstrene og livslengden til denne delfinen er ukjent, skjønt mange kilder anslår flere hundre tusen individer, tettere i den østre delen av Nord-Atlanteren enn i den vestre. Arten kalver gjerne sent på sommeren eller tidlig på høsten.
Kvitnos er akrobatiske og sosiale dyr. De rir ofte på baubølgene til båter og hopper over vannflaten. Arten jakter i flokk, herunder også i samarbeid med andre delfinarter. Fravorittmaten består blant annet av sild, lysing, småtorsk, hyse og lodde.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) tilhører gruppen med klassiske delfiner og er en av de største artene med delfiner.
