Caprelloidea (gresk: caper = geitebukk), mulig norsk navn «spøkelsestanglopper» eller spøkelseskreps, er en underorden/overfamilie av ordenen Caprellidea – foreslått lagt under en overorden «Senticaudata» – og med en mulig underorden Corophiidea. De inngår i gruppen av tanglopper. Den er en gruppe over 100 slekter av mikro- og meioorganismer som blant annet spiser alger, plankton og andre mirkoorganismer, og som selv er viktig mat for fiskeyngel. De atskiller seg fra andre krepsdyr ved at disse amfipodene har en langstrakt, sylindrisk tynn kropp med et redusert antall lemmer.[1]
Kroppens kroppsledd nr 1 er sammenvokst med hodet, mens kroppsledd nr 2 har et par kraftige klør. De neste kroppsleddene (3 og 4) har ofte ikke lemmer. Gruppens arter livnærer seg gjerne ved å sitte fast til hydroider, alger, mosdyr, svampdyr eller sjøstjerner - som de fester seg med de klo-formede baklemmene. Artene følger havets strømmer pelagisk i vannsøylen eller langs bunnen, og alle artene er rovdyr.[2]
Gruppens minst 293 arter lever i havet eller i ferskvann. Det antas at om lag 70 arter lever i Sørishavet. I Norge er det observert minst 13 arter, og i våre farvann finner man blant annet familiene spøkelseskreps (Caprellidae) og hvallusfamilien (Cyamidae). Eksempler på arter i våre farvann er Caprella linearis og hvallusen Paracyamus boopis.
Gruppens systematikk er uklar. En moderne oppdatering av systematikken gis nedenfor i lys av 2013-revisjonen med basis i WoRMS-databasen.[3]
Caprelloidea (gresk: caper = geitebukk), mulig norsk navn «spøkelsestanglopper» eller spøkelseskreps, er en underorden/overfamilie av ordenen Caprellidea – foreslått lagt under en overorden «Senticaudata» – og med en mulig underorden Corophiidea. De inngår i gruppen av tanglopper. Den er en gruppe over 100 slekter av mikro- og meioorganismer som blant annet spiser alger, plankton og andre mirkoorganismer, og som selv er viktig mat for fiskeyngel. De atskiller seg fra andre krepsdyr ved at disse amfipodene har en langstrakt, sylindrisk tynn kropp med et redusert antall lemmer.
Kroppens kroppsledd nr 1 er sammenvokst med hodet, mens kroppsledd nr 2 har et par kraftige klør. De neste kroppsleddene (3 og 4) har ofte ikke lemmer. Gruppens arter livnærer seg gjerne ved å sitte fast til hydroider, alger, mosdyr, svampdyr eller sjøstjerner - som de fester seg med de klo-formede baklemmene. Artene følger havets strømmer pelagisk i vannsøylen eller langs bunnen, og alle artene er rovdyr.
Gruppens minst 293 arter lever i havet eller i ferskvann. Det antas at om lag 70 arter lever i Sørishavet. I Norge er det observert minst 13 arter, og i våre farvann finner man blant annet familiene spøkelseskreps (Caprellidae) og hvallusfamilien (Cyamidae). Eksempler på arter i våre farvann er Caprella linearis og hvallusen Paracyamus boopis.