Rather small flies, rarely more than 6 mm in length, the auxiliary vein entire and ending in the costa.
Head variable, the face projecting or retreating, convex, flat or concave, without oral vibrissa although these are rarely poorly developed. Front wide, with two pairs of frontals, the upper pair always reclinate, the lower pair sometimes decussate; ocellars present or minute. Antennae variable, the arista plumose to bare. Thorax with bristles, at least behind the suture; scutellum usually bare except for the marginal bristles; propleural bristle present or absent; one or two sternopleurals. Tibiae all with preapical bristle. Wing venation complete, the second basal and anal cells short; apical cell usually widely open. Abdomen oval, rarely elongate.
Rather small flies, rarely more than 6 mm in length, the auxiliary vein entire and ending in the costa.
The adults may be found almost everywhere, but particularly in moist places where they may occur in large numbers. Many of the species are more in evidence in the evening than during the rest of the day. They are not very active and are therefore easily captured.
The larvae of at least some of the species mine in plants and are economically important; others live upon decaying vegetation.
Die Polierfliegen (Lauxaniidae), auch als Faulfliegen bezeichnet, sind eine Familie der Fliegen (Brachycera). Weltweit kommen ca. 1900 Arten in 170 Gattungen vor.[1] Die Polierfliegen sind fast auf der ganzen Welt vertreten. Am artenreichsten ist die Familie in den Tropen Asiens und Amerikas.
Es handelt sich bei den Polierfliegen um überwiegend kleine Fliegen mit Körperlängen von 6 mm oder darunter.[1] Die Fliegen sind meist gelbbraun oder schwarz gefärbt. Die Flügel sind gewöhnlich transparent und klar. Es gibt jedoch auch Ausnahmen wie die Gattung Homoneura, die gemusterte Flügel aufweist. Die Facettenaugen sind bei vielen Arten irisierend rötlich oder grünlich schimmernd. Die Polierfliegen unterscheiden sich von verwandten Familien durch deren vollständige Subcosta.[1] Die oralen Tasthaare fehlen gewöhnlich. Die postvertikalen Borsten divergieren.[1]
Die Fliegen sind waldgebunden. Sie bevorzugen feuchte Wälder als Lebensraum. Die saprophagen Larven entwickeln sich in faulendem Holz oder in Detritus. Einige Larven bilden in herabgefallenen Blättern Minen, andere bilden Gallen in den Blütenköpfen von Veilchen.
In Europa kommen 138 Arten in 17 Gattungen vor.[2]
Die Polierfliegen (Lauxaniidae), auch als Faulfliegen bezeichnet, sind eine Familie der Fliegen (Brachycera). Weltweit kommen ca. 1900 Arten in 170 Gattungen vor. Die Polierfliegen sind fast auf der ganzen Welt vertreten. Am artenreichsten ist die Familie in den Tropen Asiens und Amerikas.
The Lauxaniidae are a family of acalyptrate flies. They generally are small flies (length 7 mm or less) with large compound eyes that often are brightly coloured in life, sometimes with characteristic horizontal stripes, such as in Cestrotus species. Many species have variegated patterns on their wings, but in contrast they generally do not have variegated bodies, except for genera such as Cestrotus, whose camouflage mimics lichens or the texture of granitic rocks.
Some 1800 species of Lauxaniidae have been described and they comprise some 126 genera. The family has a cosmopolitan distribution, most of the species occurring in tropical regions of Asia and the Americas; relatively few species occur in Afrotropical regions, and Lauxaniid species diversity declines strongly towards the more temperate regions; for example fewer than 200 European species have been described. Most species inhabit forests, where the adults usually are found sitting on leaves of the understory. They are far less common in open country, such as grassland habitats.[2]
For terms, see Morphology of Diptera
Lauxaniidae are small flies (2–7 mm in length). They are often rather plump, dull, or partly lustrous flies. The body colour varies from yellow to brown or black, or with a combination of these colours. The head is variable in shape, the face projecting or retreating, convex, flat or concave, usually without oral vibrissae (sometimes poorly developed, occasionally strong bristles near the vibrissal angle). The postvertical bristles converge (in rare cases parallel). The frons is wide, with two pairs of frontal bristles, the upper pair of which is always reclinate, the lower pair sometimes decussate. Interfrontal bristles are absent. The ocellar bristles are present or minute. The antennae are variable and the arista is plumose, pubescent to bare. The thorax has bristles, at least behind the suture. The scutellum is usually bare except for the marginal bristles. Propleural bristles are present or absent and one or two sternopleural bristles are seen. Tibiae all have a preapical bristle. The wings are marked or unmarked (in a number of species with spots along the veins). The wing venation is complete and the costa is continuous. The subcosta is entire and ends in the costa. The second basal and anal cells are short and the apical cell usually widely open. The abdomen is oval, rarely elongated.
The larvae are mostly saprophagous, feeding in leaf litter, soil, bird nests, etc. Larvae of some mine fallen leaves, others live in rotten wood, and some cause deformation of the flowers and pistils of violets.
Video: female of the Minettia fasciata group
The Lauxaniidae are a family of acalyptrate flies. They generally are small flies (length 7 mm or less) with large compound eyes that often are brightly coloured in life, sometimes with characteristic horizontal stripes, such as in Cestrotus species. Many species have variegated patterns on their wings, but in contrast they generally do not have variegated bodies, except for genera such as Cestrotus, whose camouflage mimics lichens or the texture of granitic rocks.
Some 1800 species of Lauxaniidae have been described and they comprise some 126 genera. The family has a cosmopolitan distribution, most of the species occurring in tropical regions of Asia and the Americas; relatively few species occur in Afrotropical regions, and Lauxaniid species diversity declines strongly towards the more temperate regions; for example fewer than 200 European species have been described. Most species inhabit forests, where the adults usually are found sitting on leaves of the understory. They are far less common in open country, such as grassland habitats.
Morphological details of LauxaniidaeLes Lauxaniidae sont une famille de diptères.
Selon BioLib (22 mai 2019)[1] :
Lauxaniidae zijn een familie uit de orde van de tweevleugeligen (Diptera), onderorde vliegen (Brachycera). Wereldwijd omvat deze familie zo'n 16 geslachten en 1900 soorten.
Lauxaniidae zijn een familie uit de orde van de tweevleugeligen (Diptera), onderorde vliegen (Brachycera). Wereldwijd omvat deze familie zo'n 16 geslachten en 1900 soorten.
Løvfluer er en middels stor familie av fluer, der mange arter er vanlige i tett vegetasjon. Mange av de vanligste artene er lyst gulebrune på farge, men det finnes et vidt spenn av farger og former.
Larvene lever av råtnende plantemateriale og de voksne fluene kan man finne i fordig vegetasjon og buskas. Det er funnet 43 arter i Norge.
Små til middelsstore (de fleste 2-7 mm), nokså kraftige fluer. Mange av de vanligste artene er gule men det finnes også en god del svarte og brokete arter. Brystet (thorax) har fin, men ikke tett, hårkledning og flere kraftige, mørke børster. Bakkroppen er sylindrisk. Beina er ganske lange og slanke, med rekker av lange, utstående hår på forlåret.
Vingene er ganske store og har ofte en gulaktig grunnfarge. Mange arter har mørke flekker, eller mørke striper over tverr-årene i vingen.
Hodet er sterkt varierende i formen – ofte nokså lite og rundt men det finnes grupper der det er mye kortere enn høyt (slekten Prosopomyia) eller avflatet på oversiden og trekantet i profil (slekten Trigonometopus). Børstene på hodet er mørke og kraftige. Det sitter vanligvis to børster (orbitalsetae) ved innerkanten av hvert fasettøye, og et par framoverrettede børster mellom punktøynene som sitter bakerst i pannen (ocellarsetae), videre et par børster (postvertikale børster) bak disse som krysser hverandre. Antennene er tre-leddete og varierer mye i formen. Mange har typiske flue-antenner med korte og avrundede ledd, mens andre har det tredje leddet forlenget og stavformet. Løvfluene mangler kinnbørste (vibrissa) og munndelene er ikke påfallende, neppe synlige fra siden.
Larvene er av vanlig fluetype (maggot), uten noen bein eller vedheng, pølseformet, noe tilspisset i hode-enden. På det bakerste leddet sitter to åndehull (spirakler) på opphøyde vorter.
Larvene til løvfluene er saprofager, dvs. de lever av råtnende organisk materiale. Noen minerer i døde blader, andre lever i gamle fuglereir, og noen er funnet i råtten ved. Det er sannsynlig at larvene egentlig lever av sopp og bakterier som finnes i det råtnende materialet. De fleste artene finnes helst på fuktige og skyggefulle, gjerne litt kalde steder. Men finner dem ofte tallrikt litt nede i tett vegetasjon. Det ser ut til å tåle en del kulde og noen arter er aktive sent på høsten. De voksne fluene spiser sopphyfer som vokser på blader, og blir tiltrukket til åte av råtnende epler eller gjødsel. De besøker ikke blomster. Ingen av artene er kjent som skadedyr.
Løvfluer er en middels stor familie av fluer, der mange arter er vanlige i tett vegetasjon. Mange av de vanligste artene er lyst gulebrune på farge, men det finnes et vidt spenn av farger og former.
Larvene lever av råtnende plantemateriale og de voksne fluene kan man finne i fordig vegetasjon og buskas. Det er funnet 43 arter i Norge.
Mange av løvfluene er lyst orange, men ikke alle, slik som denne, Minettia longipennis. Foto: Sarefo De stive børstene på hodet og kroppen har betydning for å skille løvfluer fra andre fluer. Foto: SarefoLauxaniidae là một họ ruồi acalyptrate ruồi. Nó chứa khoảng 1800 loài được mô tả trong 126 chi được phân phối trên toàn thế giới. Đây là những con ruồi thường bay nhỏ (chiều dài 5 mm hoặc ít hơn) với các mắt kép lớn, thường là màu sắc rực rỡ. Nhiều loài có hoa văn ở cánh.
Đa số các loài trong họ này được tìm thấy trong các vùng nhiệt đới của châu Á và châu Mỹ, ngoại trừ khu vực miền nhiệt đới châu Phi nơi ít có loài này. Tính đa dạng loài này giảm mạnh tại các vùng ôn đới. Có gần 180 loài phân bố ở châu Âu. Phần lớn các loài sinh sống trong rừng, ở các khu vực bụi cây thấp, cây, và lá. Chúng ít xuất hiện ở các khu vực đồng cỏ khô hoặc ướt. Ấu trùng ăn đồ hư thối như lá cây chết, tổ chim.
con đực Sapromyzosoma quadricincta
Video: con cái của nhóm Minettia fasciata
Lauxaniidae là một họ ruồi acalyptrate ruồi. Nó chứa khoảng 1800 loài được mô tả trong 126 chi được phân phối trên toàn thế giới. Đây là những con ruồi thường bay nhỏ (chiều dài 5 mm hoặc ít hơn) với các mắt kép lớn, thường là màu sắc rực rỡ. Nhiều loài có hoa văn ở cánh.
Đa số các loài trong họ này được tìm thấy trong các vùng nhiệt đới của châu Á và châu Mỹ, ngoại trừ khu vực miền nhiệt đới châu Phi nơi ít có loài này. Tính đa dạng loài này giảm mạnh tại các vùng ôn đới. Có gần 180 loài phân bố ở châu Âu. Phần lớn các loài sinh sống trong rừng, ở các khu vực bụi cây thấp, cây, và lá. Chúng ít xuất hiện ở các khu vực đồng cỏ khô hoặc ướt. Ấu trùng ăn đồ hư thối như lá cây chết, tổ chim.