Tunturimittari (Epirrita autumnata) on melko suurikokoinen ja tavallisesti vaalea, joskin toisinaan voimakkaan poikkijuovikas mittariperhonen.
Tunturimittari on harmaankirjava, keskikokoinen perhoslaji, jonka koko ja kuviointi vaihtelevat yksilökohtaisesti paljon. Siipiväli on 25–35 mm. Siipien pohjaväri on vaaleanharmaa ja mittareille tyypilliseen tapaan siiven poikki kulkee useita ohuita, aaltomaisia juovia. Sisempi ja ulompi poikkiviiru ovat kaksinkertaiset ja niiden alue eroaa tavallisesti muun siiven värityksestä. Siiven tyvi ja kärkiosa saattavat myös olla muuta siipeä tummemmat. Etusiiven siipisuonet erottuvat tummempina siiven kärkiosassa ja aivan siiven kärjessä on tumma poikkijuova. Etusiiven keskellä erottuu usein tumma, Y-kirjaimen muotoinen kuvio, johon tuleva siipisuoni erottuu tummana siiven tyvestä saakka. Takasiivet ovat vaaleanharmaat, ulkoreunaa kohti tummenevat. Tuntosarvet ovat rihmamaiset.[1]
Laji muistuttaa paljon muutamia muita loppusyksyn mittariperhosia, kuten hallamittaria (Operophtera brumata).
Nimestään huolimatta Suomessa tunturimittaria tavataan koko maassa. Aikuiset perhoset lentävät Lapissa ruskan aikaan elokuun loppupuolella ja etelämpänä erityisesti syyskuussa, mutta joskus jopa lokakuun loppupuolelle asti.[2]
Naaras munii syksyllä etenkin hieskoivuihin niin, että ne jäävät talveksi lumipeitteen yläpuolelle. Munat kuolevat vasta jos pakkasta on -36 °C tai enemmän. Keväällä talvehtineista munista kuoriutuvat pienet toukat käyvät heti koivun silmujen syöntiin. Koivun puutteessa toukat syövät lähes kaikkea vihreää. Tunturimittari on yksilömääräisesti runsain kaikista yöllä lentävistä perhosista. Lisäksi se lentää pilvisinä päivinäkin. Tavallisesti perhonen lepää valoisan ajan näkyvällä paikalla: seinällä, puun rungolla tai lehdellä suojaväriinsä luottaen, ja lähtee häirittynä herkästi lentoon. Yöllä laji suunnistautuu hyvin mielellään lamppujen valoille.
Lapissa tunturimittari aiheuttaa ajoittain mittavia vahinkoja koivuille. Erityisesti 1960-luvulla tunturimittarin toukat söivät Inarin Lapissa tunturikoivut lehdettömiksi 10 000 km²:n alueelta. Tämän seurauksena puuraja siirtyi alemmaksi ja 1000 km² jäi pysyvästi puuttomaksi. Massaesiintymiset mittavine tuhoineen toistuvat tietyllä syklillä ja välivuosina populaation koko romahtaa loisten, tautien ja koivun kemiallisten puolustusmekanismien ansiosta.
Toukat käyttävät ravinnokseen erityisesti koivuja (Betula), mutta kelpuuttavat tarvittaessa ravinnokseen monet muutkin kasvit.
Tunturimittari (Epirrita autumnata) on melko suurikokoinen ja tavallisesti vaalea, joskin toisinaan voimakkaan poikkijuovikas mittariperhonen.
De novemberspanner (Epirrita autumnata) is een nachtvlinder uit de familie Geometridae, de spanners. De voorvleugellengte bedraagt tussen de 16 en 20 millimeter. Hij komt verspreid over het Palearctisch gebied voor. Hij overwintert als ei.
De novemberspanner heeft als waardplanten diverse loofbomen, met name wilg en berk. Soms wordt ook bosbes als waardplant gebruikt.
De novemberspanner is in Nederland een zeldzame en in België een vrij algemene soort, die verspreid over het hele gebied kan worden gezien. De vlinder kent één generatie die vliegt van eind september tot en met november.
De novemberspanner (Epirrita autumnata) is een nachtvlinder uit de familie Geometridae, de spanners. De voorvleugellengte bedraagt tussen de 16 en 20 millimeter. Hij komt verspreid over het Palearctisch gebied voor. Hij overwintert als ei.
Fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Fjellbjørkemåleren er registrert i hele Norge. Den er vanligst i fjellbjørkeskogen.
Fjellbjørkemåler er gråbrun til brun, med nyanser i et litt varierende mønster. Forvingene har flere grå bølgete tverrlinjer mens bakvingene er mer ensfarget hvitaktige. Vingespennet er 25-40 millimeter. Den ligner sterkt på de andre artene i slekten Epirrita og kan ikke med sikkerhet skilles fra disse bare på ytre utseende, man må gjerne undersøke kjønnsorganene for sikker bestemming. Men fjellbjørkemåleren er den eneste av artene som finnes i fjellbjørkeskogen.
Hos frostmålere har hunnen ofte reduserte eller mangler vinger. Men hos fjellbjørkemåleren har begge kjønn vinger.
Larven er grønn med en gulaktig eller lys grønn linje på hver side. Den har også to tynne, lysegrønne linjer ovenfor disse, tilsammen tre langsgående linjer. Hodet er grønt. Den blir 20-25 millimeter lang.
Fjellbjørkmåler flyr i september og oktober, vanligvis om natten. Om dagen sitter de på en trestamme eller et annet sted. Ofte tiltrekkes de lys og kan finnes i store mengder ved utelamper.
Fjellbjørkmåler har en ett-årig livssyklus. Hver hunn kan legge 200-300 egg i løpet av høsten. Hunnen legger sine egg enkeltvis eller i små grupper i sprekker i bark, på greiner og kvister av bjørk.
Eggene overvintrer og tåler svært lav temperatur i vinterperioden. Men det er en nedre grense. Ved masseangrep har det hendt at det ikke har vært angrep langs elver eller dalbunner, hvor det normalt er kaldere enn ellers.
Om våren klekker eggene samtidig som bjørkeløvet spirer. Larvestadiene er i juni og første delen av juli. Den er aktiv om dagen, i motsetning til den lille høstmålerens larve, som skjuler seg om dagen i blad som er spunnet sammen. Utvokste larver søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede i skogbunnen spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadium. Den voksne sommerfuglen klekkes i september.
Fjellbjørkmåler er en art som kan formere seg sterkt og utvikle masseangrep. Derfor er den det alvorligste skadedyr i fjellskogen på bjørk i Sør-Norge, særlig i de nordlige boreale områdene. Den finnes over hele Norge. Den kan snauspise store skogområder, og er svært vanlig på Nordkalotten og i fjellområdene i Sør-Norge. Arten er utbredt i Nord-Amerika og i den nordlige delen av Asia.
Masseangrep finner vanligvis sted med jevne mellomrom, normalt mellom åtte til ti år. Etter et angrep produserer bjørketrærne anti-beitestoffer som gjør at bladene blir mindre spiselige for larvene. Dermed vokser larvene mindre, hannene blir mindre fruktbare, og hunnene legger færre egg. Dermed går bestanden av fjellbjørkmåler kraftig ned. Etter rundt fire år produserer ikke lenger bjørketrærne anti-beitestoffer lenger, og bestanden av fjellbjørkmålere kan begynne å bygge seg opp igjen. [1]
En medvirkende årsak til de sterke svingningene i bestanden kan være snylteveps: Når det er mange fjellbjørkemålere får snylteveps bedre muligheter for å legge egg i dem, snylteveps-bestanden vil øke i de kommende årene, og antall fjellbjørkemålere vil gå ned. Noe lignende gjelder bjørkefink, som spiser målerlarver om sommeren.
Om bjørketreet snauspises flere år på rad, vil trærne dø, med store skadevirkninger.
Fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Fjellbjørkemåleren er registrert i hele Norge. Den er vanligst i fjellbjørkeskogen.
Fjällhöstmätare,[1] Epirrita autumnata[1] (tidigare fjällbjörkmätare) är en fjärilsart som först beskrevs av Moritz Balthasar Borkhausen 1794. Enligt Dyntaxa[1] ingår fjällhöstmätare i släktet Epirrita men enligt Catalogue of Life[2] är tillhörigheten istället släktet Oporinia. Enligt båda källorna tillhör fjällhöstmätare familjen mätare, Geometridae.[1][2][3] Arten är reproducerande i Sverige.[1] Två underarter finns listade i Catalogue of Life,[2] Oporinia autumnata autumnus Bryk, 1942 och Oporinia autumnata gueneata Prout, 1898.
Fjällhöstmätare, Epirrita autumnata (tidigare fjällbjörkmätare) är en fjärilsart som först beskrevs av Moritz Balthasar Borkhausen 1794. Enligt Dyntaxa ingår fjällhöstmätare i släktet Epirrita men enligt Catalogue of Life är tillhörigheten istället släktet Oporinia. Enligt båda källorna tillhör fjällhöstmätare familjen mätare, Geometridae. Arten är reproducerande i Sverige. Två underarter finns listade i Catalogue of Life, Oporinia autumnata autumnus Bryk, 1942 och Oporinia autumnata gueneata Prout, 1898.
Epirrita autumnata là một loài bướm đêm trong họ Geometridae.[1]
Epirrita autumnata là một loài bướm đêm trong họ Geometridae.