Kålslekta (Brassica) er ei planteslekt i krossblomfamilien som omfattar rundt 40 artar. Slekta inneheld fleire kulturplantar, som kål, raps, nepe, rybs, blomkål og brokkoli.
Plantane i kålslekta kjem frå Europa og Asia, mange frå middelhavslanda. Dei er høge urter med blåaktige, delvis stengelomfattande blad og ofte gule blomar. Dei har lang, trinn skulpe med mange runde frø.
«Kålslekten», Store norske leksikon, 18. november 2014, henta 24. januar 2017
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Kålslekta 
Denne biologiartikkelen som har med mat og landbruk å gjere er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han. Kålslekta (Brassica) er ei planteslekt i krossblomfamilien som omfattar rundt 40 artar. Slekta inneheld fleire kulturplantar, som kål, raps, nepe, rybs, blomkål og brokkoli.
Plantane i kålslekta kjem frå Europa og Asia, mange frå middelhavslanda. Dei er høge urter med blåaktige, delvis stengelomfattande blad og ofte gule blomar. Dei har lang, trinn skulpe med mange runde frø.
Kålslekta er en planteslekt med det vitenskapelige navnet Brassica. Det er også etter denne slekta, det vitenskapelige navnet på korsblomstfamilien kommer, nemlig Brassicae. Dette er ei slekt som inneholder mange viktige nytteplanter, blant annet raps, kålrot, nepe, rybs, blomkål, brokkoli, rosenkål og hodekål.
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Kålslekta er en planteslekt med det vitenskapelige navnet Brassica. Det er også etter denne slekta, det vitenskapelige navnet på korsblomstfamilien kommer, nemlig Brassicae. Dette er ei slekt som inneholder mange viktige nytteplanter, blant annet raps, kålrot, nepe, rybs, blomkål, brokkoli, rosenkål og hodekål.
