Střevlík měděný (Carabus cancellatus) je dravý brouk, dříve velmi rozšířený a hojný zástupce čeledi střevlíkovitých v Česku.[1]. Na stránkách Natura Bohemica označen statusem NT = téměř ohrožený druh v ČR.[2]
Mírné pásmo Evropy. Od severního Španělska a střední Itálii na jihu po střední Skandinávii na severu.[1] Zavlečen byl i do Severní Ameriky.
Žije na polích, loukách, v zahradách, v otevřené krajině, od rovin po hory asi 1000 metrů nad mořem. Obvyklé je možné ho najít od dubna do září, zejména pod kameny, v listí a zbytcích rostlin. Přezimuje v komůrkách až 50 cm hluboko v půdě.
Střevlík měděný dosahuje délky těla 16 až 32 milimetrů. Barva je velmi variabilní a pohybuje se v odstínech bronzových a měděných barev, vzácně až po černou. Je to převážně noční aktivní dravec, živí se hmyzem, jeho larvami, žížalami a plži. Samičky kladou na jaře vajíčka (30-45) do půdy. Larvy se několikrát svlékají, před svlékáním se vždy zahrabávají do půdy.[1] Vyvíjejí se asi dva měsíce, od června do července. Přezimuje imago. Typickým znakem brouků je červená barva prvního segmentu antény a stehna nohou. Při ohrožení může vystříknout sekret až do vzdálenosti 25 cm. Je známo 10 poddruhů.
V tomto článku byly použity překlady textů z článků Körnerwarze na německé Wikipedii a Жужелица решётчатая na ruské Wikipedii.
Střevlík měděný (Carabus cancellatus) je dravý brouk, dříve velmi rozšířený a hojný zástupce čeledi střevlíkovitých v Česku.. Na stránkách Natura Bohemica označen statusem NT = téměř ohrožený druh v ČR.
Die Körnerwarze (Carabus cancellatus) ist ein Käfer aus der Familie der Laufkäfer (Carabidae).
Die Käfer erreichen eine Körperlänge von 17 bis 32 Millimetern. Ihre Körperfarbe ist sehr variabel und reicht von bronze- und kupferfarben bis messinggrün und -selten- schwarz. Deswegen wird die Art auch in mehrere Unterarten untergliedert. Die Deckflügel tragen je drei unterbrochene Kettenlinien und dazwischen drei durchgehende Längsrippen. Die Deckflügel sind an der Spitze deutlich eingebuchtet, bei den Weibchen tiefer, als bei den Männchen. Das erste Fühlerglied ist bei den meisten Körnerwarzen rot gefärbt, was sie leicht von den anderen Carabus-Arten unterscheidet. Die Schenkel sind bei manchen Tieren ebenfalls rot (Bild 1). Die Seiten der Flügeldecken sind stärker gerundet als bei Carabus granulatus und erreichen die größte Breite etwa in der Mitte. Die Halsschildhinterwinkel sind flacher als bei Carabus granulatus.
Die Art wird derzeit in neun Unterarten unterteilt:[1]
Die Tiere kommen in Europa und Asien vor, fehlen im hohen Norden und südlich ab Norditalien und den Pyrenäen. Auf den Britischen Inseln wurden sie eingeführt. Körnerwarzen leben auf Feldern, Wiesen und in Gärten, seltener auch in vor allem lichten Wäldern, vom Flachland bis ins Gebirge in etwa 1.000 Meter Seehöhe. Man findet die häufige Art von April bis September vor allem unter Steinen.
Die tag- und nachtaktiven Räuber ernähren sich von Insekten, Schnecken, Regenwürmern sowie von Aas und sind wichtige biologische Schädlingsbekämpfer. Sie zählen zu den schnellsten Laufkäfern und können einen Meter in etwa sechs Sekunden zurücklegen. Werden die Tiere gestört, können sie Magensaft bis zu 25 Zentimeter weit spritzen. Die Weibchen legen etwa 45 Eier, aus denen Larven schlüpfen, welche eine ähnliche Lebensweise wie die Imagines haben. Sie verpuppen sich noch im selben Jahr, so dass die Imagines noch im Herbst schlüpfen. Diese überwintern etwa ab Oktober unter Rinden oder zwischen Grasbüscheln, sind mitunter auch gesellig und kommen im April des darauffolgenden Jahres wieder zum Vorschein. Sie leben dann noch bis zum August.
Die Körnerwarze (Carabus cancellatus) ist ein Käfer aus der Familie der Laufkäfer (Carabidae).
Di bludspütjer (Carabus cancellatus) as en kraab ütj det famile faan a skelebleeden (Carabidae).
Di bludspütjer (Carabus cancellatus) as en kraab ütj det famile faan a skelebleeden (Carabidae).
Жужаль рашэцісты (Carabus cancellatus) — жук зь сямейства жужаляў.
Даўжыня цела 20—28 мм. Надкрылы выпуклыя, з рэзкімі падоўжнымі рэбрамі і радамі бугаркоў. Афарбоўка верху медная або бронзавая, радзей цёмна-сіняя, цёмна-зялёная ці бронзава-чорная. Першы членік вусікаў і часта сьцёгны — чырвоныя.
Сустракаецца ў Эўропе і Сыбіры. На Беларусі — па ўсёй тэрыторыі, на Палесьсі радзей.
Від занесены ў Чырвоную кнігу Беларусі (IV катэгорыя аховы).
Жужаль рашэцісты (Carabus cancellatus) — жук зь сямейства жужаляў.
Даўжыня цела 20—28 мм. Надкрылы выпуклыя, з рэзкімі падоўжнымі рэбрамі і радамі бугаркоў. Афарбоўка верху медная або бронзавая, радзей цёмна-сіняя, цёмна-зялёная ці бронзава-чорная. Першы членік вусікаў і часта сьцёгны — чырвоныя.
Сустракаецца ў Эўропе і Сыбіры. На Беларусі — па ўсёй тэрыторыі, на Палесьсі радзей.
Від занесены ў Чырвоную кнігу Беларусі (IV катэгорыя аховы).
Carabus cancellatus is a ground beetle common in Central- and Northern Europe and Siberia. It has also been introduced into North America. Its length is 17–32 millimetres (0.67–1.26 in).
It has nine subspecies:
Carabus cancellatus is a ground beetle common in Central- and Northern Europe and Siberia. It has also been introduced into North America. Its length is 17–32 millimetres (0.67–1.26 in).
Carabus cancellatus es una especie de coleóptero adéfago de la familia Carabidae. Habita en centro y norte de Europa y Siberia. Ha sido introducido en Norteamérica. Tiene un tamaño de 17-32 mm de longitud.
Tiene nueve subespecies:
Carabus cancellatus es una especie de coleóptero adéfago de la familia Carabidae. Habita en centro y norte de Europa y Siberia. Ha sido introducido en Norteamérica. Tiene un tamaño de 17-32 mm de longitud.
Carabus cancellatus est une espèce d'insectes coléoptères de la famille des Carabidae.
C'est un carabe terrestre, prédateur, long de 17 à 32 mm, commun en Europe centrale et du Nord ainsi qu'en Sibérie. Il a été introduit en Amérique du Nord.
En Europe, plusieurs sous-espèces sont distinguées par les spécialistes :
Les prédateurs actifs de jour et de nuit se nourrissent d'insectes, d'escargots, de vers de terre et de charognes et sont d'importants agents de lutte biologique contre les ravageurs. Ils font partie des coléoptères du sol les plus rapides et peuvent parcourir un mètre en six secondes environ. Si les animaux sont dérangés, ils peuvent injecter du suc gastrique jusqu'à 25 centimètres. Les femelles pondent environ 45 œufs à partir desquels éclosent les larves, qui ont un mode de vie similaire à celui des adultes. Ils se nymphosent la même année, de sorte que les adultes éclosent à l'automne. Celles-ci hibernent à partir d'octobre sous écorce ou entre touffes d'herbe, sont parfois sociables et réapparaissent en avril de l'année suivante. Puis ils vivent jusqu'en août.
Rare dans la région, il fait partie des invertébrés strictement protégés en Wallonie (Belgique)[1].
Carabus cancellatus est une espèce d'insectes coléoptères de la famille des Carabidae.
C'est un carabe terrestre, prédateur, long de 17 à 32 mm, commun en Europe centrale et du Nord ainsi qu'en Sibérie. Il a été introduit en Amérique du Nord.
Raudonšlaunis puošniažygis (lot. Carabus cancellatus, vok. Körnerwarze) – žygių (Carabidae) šeimos vabalas.
Kūnas 20-24 mm ilgio. Kūno viršutinė pusė varinės rudos spalvos, kartais žalsva, apatinė – juoda. Antenų pirmasis narelis, paprastai ir šlaunys rudos spalvos.
Gyvena miškuose ir ariamose dirvose.
Raudonšlaunis puošniažygis (lot. Carabus cancellatus, vok. Körnerwarze) – žygių (Carabidae) šeimos vabalas.
Kūnas 20-24 mm ilgio. Kūno viršutinė pusė varinės rudos spalvos, kartais žalsva, apatinė – juoda. Antenų pirmasis narelis, paprastai ir šlaunys rudos spalvos.
Gyvena miškuose ir ariamose dirvose.
De rasterschallebijter of grote loopkever[1] (Carabus cancellatus) is een loopkever uit het geslacht schallebijters (Carabus). De kever komt voor in grote delen van Europa, waaronder België en Nederland.
De rasterschallebijter is een roofdier dat van andere ongewervelden leeft; af en toe worden ook plantendelen en aas gegeten. De kever bereikt een lengte van ongeveer 17 tot 32 millimeter.[2]
De rasterschallebijter is niet de grootste soort die in de Lage Landen voorkomt; de verwante Carabus ulrichii wordt groter, tot 34 mm, en de lederschallebijter (Carabus coriaceus) wordt soms 40 mm..
Carabus cancellatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[3]
Carabus cancellatus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge.
Carabus cancellatus er messingfarget, mens halskjoldet vanligvis er mer kobberfarget rødt. Antennenes første ledd er røde, av og til også lårene. Den er mellom 20-27 mm lang. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har hver tre langsgående lengdestrimler eller riller, der mellomromene har små knøler (opphøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).
Carabus cancellatus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr, den finnes vanligvis i tilknytning til kulturlandskapet. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Carabus cancellatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
Biegacz wręgaty (Carabus (Tachypus) cancellatus) – gatunek chrząszcza z rodziny biegaczowatych (Carabidae) i podrodziny Carabinae.
Gatunek został opisany w 1798 roku przez Johanna Karla Wilhelma Illigera[1][2]. Klasyfikowany jest obecnie w podrodzaju Tachypus, zaliczanym do podziału (subdivisio) Latitarsi w dziale (divisio) Multistriati[3]. Dawniej zaliczany do podrodzaju Cancellocarabus[4], obecnie zsynonimizowanego z Tachypus[2].
Ciało długości od 16[5] lub 17[6] do 32 mm[6]. Duży biegacz[7] o pokrywach z wyraźnymi żeberkami i pojedynczymi rzędami guzków pomiędzy nimi. Rzędy wzgórków wyraźne i nieprzerywane dużymi dołkami. Grzbietowa część ciała ubarwiona metalicznie, miedzianie, czasem zielonkawo[6][7]. Przedplecze o krawędzi bocznej ze szczecinkami, a tylnych kątach wystających do tyłu. Pierwszy człon czułków zwykle czerwony, ale może być też czarny[6]. Czwarty człon czułków na wierzchołku niemal nagi[5]. Odnóża czerwonawe lub czarne[7].
Głównie larwy owadów i inne drobne bezkręgowce: ślimaki i dżdżownice. Jedzą także padlinę. Drapieżne są zarówno owady dorosłe, jak i larwy.
Owady dorosłe wychodzą z kryjówek w kwietniu (wcześniej na południu, później na północy areału występowania) i żyją do sierpnia. W tym czasie odbywają się gody i samica składa ok. 45 jaj[potrzebny przypis], z których wylęgają się żarłoczne larwy. Larwy przepoczwarzają się jeszcze w tym samym roku i dorosłe owady pojawiają się znów jesienią: we wrześniu i październiku. Zimują pod korą lub zagrzebane w kępach traw, gdzie czekają do kwietnia roku następnego.
Biegają bardzo szybko i sprawnie. Zaniepokojone potrafią wyrzucać sok żołądkowy na odległość 25 cm[potrzebny przypis].
Występuje do wysokości 1000 m n.p.m. Zasiedla głównie obszary pól i łąk, miejscami jest bardzo liczny[8]. Spotykany także w lasach[7].
Gatunek eurosyberyjski, rozprzestrzeniony od Hiszpanii po Bajkał[4]. W Europie wykazany z Albanii, Austrii, Belgii, Bośni i Hercegowiny, Bułgarii, Białorusi, Czech, Chorwacji, Cypru, Danii, Estonii, europejskiej Turcji, Finlandii, Francji, Hiszpanii, Holandii, byłej Jugosławii, Luksemburgu, Liechtensteinu, Litwy, Łotwy, Mołdawii, Niemiec, Norwegii, obwodu kaliningradzkiego, Polski, europejskiej Rosji, Rumunii, Słowacji, Słowenii, Szwecji, Szwajcarii, Ukrainy, Węgier, Wielkiej Brytanii i Włoch[2][1]. Poza Europą znany z Syberii i Kazachstanu[4][1]. Na Wyspach Brytyjskich i w Ameryce Północnej został wprowadzony[8]. W Polsce na terenie całego kraju[4].
Wyróżnia się 9 podgatunków tego biegacza[1][2]:
Biegacz wręgaty (Carabus (Tachypus) cancellatus) – gatunek chrząszcza z rodziny biegaczowatych (Carabidae) i podrodziny Carabinae.
Bakreni krešič (znanstveno ime Carabus cancellatus) je vrsta krešičev, ki so prisotni tudi v Sloveniji.
Odrasli bakreni krešiči zrastejo v dolžino med 17 in 32 mm, vrsta pa je razširjena po osrednji in severni Evropi, pa vse do Sibirije na vzhodu. Kasneje ga je človek zanesel tudi v Severno Ameriko.
Obstaja devet podvrst bakrenega krešiča:
Bakreni krešič (znanstveno ime Carabus cancellatus) je vrsta krešičev, ki so prisotni tudi v Sloveniji.
Carabus cancellatus là một loài bọ cánh cứng trong họ Carabidae, phổ biến ở Trung, Bắc Âu và Xibia. Nó cũng được du nhập vào Bắc Mỹ. Chiều dài của nó là 18–27 mm.
Loài này có 9 phân loài:
Phương tiện liên quan tới Carabus cancellatus tại Wikimedia Commons
Carabus cancellatus là một loài bọ cánh cứng trong họ Carabidae, phổ biến ở Trung, Bắc Âu và Xibia. Nó cũng được du nhập vào Bắc Mỹ. Chiều dài của nó là 18–27 mm.
Carabus cancellatus Illiger, 1798
Жужелица решётчатая[1] (лат. Carabus cancellatus) — вид жесткокрылых из семейства жужелиц.
Длина жуков 20—28 мм. Верхняя сторона тела медного или бронзового цвета, редко темно-синего, темно-зеленого или бронзово-черного цвета. Надкрылья жуков выпуклые, с цепочками бугорков и ребрышками. Между каждыми двумя продольными рядами ямок на находится не более 5 промежутков. Надкрылья у самцов с заметной, а у самок с сильной вырезкой перед вершиной. Первый членик усиков и бёдра ног — красные.
Населяет Европу. Интродуцирована в Северную Америку. Обитает в хвойных и лиственных лесах, на полях, лугах, мелколиственных лесах.
Жуки и их личинки живут в опавшей листве и других растительных остатках на поверхности почвы. Жуки встречаются с апреля по сентябрь. Питаются дождевыми червями, слизнями, насекомыми и их личинками. Яйца откладываются в июне-июле. Через два месяца из них появляются жуки. Зимует имаго.
Вид включен во 2-е издание Красной книги Республики Беларусь (II категория).
Жужелица решётчатая (лат. Carabus cancellatus) — вид жесткокрылых из семейства жужелиц.