Meksikansk tangloppe er en art av tanglopper som lever i ferskvann og brakkvann. Den blir 3-8 mm lang; hannene blir størst. Fargene varierer fra hvit til grønn og brun.
Meksikansk tangloppe lever hovedsakelig av kiselalger og andre alger, men tar også råtnende plantemateriale. Den klarer ikke å fordøye cellulose eller lignin selv om disse biomolekylene utgjør en stor del av maten, men den kan derimot assimilere 60-90 % av den bakterielle biomassen som den inntar.
Den er en viktig næringskilde for mange andefugler. I Saskatchewan i Canada har man observert at meksikansk tangloppe utgjør 97 % av dietten til andefuglen Melanitta deglandi. Den er også populær kost blant purpurhodeand (Aythya affinis).
Meksikansk tangloppe brukes også som fôr til akvariefisk. I noen akvarier kan den etablere en levedyktig stamme og bli et fast næringstilskudd til fiskene.
Denne arten er mer tolerant overfor varierende miljøer enn de andre artene i slekten Hyalella, men tåler ikke pH på under 6.
Meksikansk tangloppe er en art av tanglopper som lever i ferskvann og brakkvann. Den blir 3-8 mm lang; hannene blir størst. Fargene varierer fra hvit til grønn og brun.
Meksikansk tangloppe lever hovedsakelig av kiselalger og andre alger, men tar også råtnende plantemateriale. Den klarer ikke å fordøye cellulose eller lignin selv om disse biomolekylene utgjør en stor del av maten, men den kan derimot assimilere 60-90 % av den bakterielle biomassen som den inntar.
Den er en viktig næringskilde for mange andefugler. I Saskatchewan i Canada har man observert at meksikansk tangloppe utgjør 97 % av dietten til andefuglen Melanitta deglandi. Den er også populær kost blant purpurhodeand (Aythya affinis).
Meksikansk tangloppe brukes også som fôr til akvariefisk. I noen akvarier kan den etablere en levedyktig stamme og bli et fast næringstilskudd til fiskene.
Denne arten er mer tolerant overfor varierende miljøer enn de andre artene i slekten Hyalella, men tåler ikke pH på under 6.