Zizeeria knysna, the dark grass blue or African grass blue, is a species of blue butterfly (Lycaenidae) found in Africa, on Cyprus and the Iberian Peninsula.
Sometimes mistakenly called Zizeeria lysimon (Hübner), that species name is invalid as it is preoccupied by Papilio lisimon Stoll, [1790], a butterfly in the family Riodinidae.[2]
The wingspan is 18–23 mm for males and 21–26 mm for females.[3] The butterfly flies nearly year-round.
The larvae feed on Medicago, Melilotus, Acanthyllis, Armeria delicatula, Polygonum equisetiforme, Tribulus terrestris and Oxalis.
.jpg)
.jpg)
Zizeeria knysna, the dark grass blue or African grass blue, is a species of blue butterfly (Lycaenidae) found in Africa, on Cyprus and the Iberian Peninsula.
Sometimes mistakenly called Zizeeria lysimon (Hübner), that species name is invalid as it is preoccupied by Papilio lisimon Stoll, [1790], a butterfly in the family Riodinidae.
The wingspan is 18–23 mm for males and 21–26 mm for females. The butterfly flies nearly year-round.
The larvae feed on Medicago, Melilotus, Acanthyllis, Armeria delicatula, Polygonum equisetiforme, Tribulus terrestris and Oxalis.
Zizeeria knysna
L’Azuré de la surelle ou Azuré de Trimen (Zizeeria knysna) est une espèce de lépidoptères (papillons) de la famille des Lycaenidae, de la sous-famille des Polyommatinae et du genre Zizeeria.
Zizeeria knysna (Roland Trimen, 1862)
Synonymes : Lycaena knysna (Trimen, 1862) et Papilio lysimon (Hübner, 1803)[1].
L’Azuré de la surelle ou Azuré de Trimen se nomme en anglais African Grass Blue ou Dark Grass Blue.
C'est un très petit papillon qui présente un dimorphisme sexuel, le dessus du mâle est bleu foncé presque violet bordé d'une marge noire plus ou moins importante, celui de la femelle est marron plus ou moins suffusé de bleu.
Le revers est ocre pâle orné de lignes de petits points noirs cernés de blanc.
Les œufs sont parasités par Catosia cupreus.
La chenille est soignée par les fourmis Tapinoma melanocephalum et Pheidole[2].
Il vole en plusieurs générations, de février à octobre en Espagne et Afrique du Nord, toute l'année aux Canaries[2].
Ses plantes hôtes sont nombreuses notamment des Amaranthus, des Oxalis, des Medicago (Medicago minima et Medicago sativa), Trifolium pratense et Trifolium repens[2].
Il est présent dans toute l'Afrique, à Madagascar, aux Mascareignes (dont La Réunion et l'ile Maurice) aux Îles Canaries, en Afrique du Nord, en Sicile, en Crète, à Chypre et en Espagne sur la bordure méditerranéenne[1],[2].
Son habitat est constitué de lieux humides, oasis, clairières, vallées côtières.
Pas de statut de protection particulier.
Zizeeria knysna
L’Azuré de la surelle ou Azuré de Trimen (Zizeeria knysna) est une espèce de lépidoptères (papillons) de la famille des Lycaenidae, de la sous-famille des Polyommatinae et du genre Zizeeria.
Zizeeria knysna (Trimen, 1862) è un lepidottero appartenente alla famiglia Lycaenidae.
Zizeeria knysna (Trimen, 1862) è un lepidottero appartenente alla famiglia Lycaenidae.
Het amethistblauwtje (Zizeeria knysna) is een vlinder uit de familie van de Lycaenidae, de kleine pages, vuurvlinders en blauwtjes. De soort komt voor in Afrika, op Cyprus en op het Iberisch Schiereiland. De spanwijdte is 10 tot 12 millimeter. De vlinder vliegt tot hoogtes van 1800 meter boven zeeniveau. De vliegtijd is vrijwel gedurende het hele jaar.
De waardplanten van het amethistblauwtje zijn rupsklaver, Melilotus, Acanthyllis, Armeria delicatula, Polygonum equisetiforme, Tribulus terrestris en klaverzuring.
Het amethistblauwtje (Zizeeria knysna) is een vlinder uit de familie van de Lycaenidae, de kleine pages, vuurvlinders en blauwtjes. De soort komt voor in Afrika, op Cyprus en op het Iberisch Schiereiland. De spanwijdte is 10 tot 12 millimeter. De vlinder vliegt tot hoogtes van 1800 meter boven zeeniveau. De vliegtijd is vrijwel gedurende het hele jaar.
De waardplanten van het amethistblauwtje zijn rupsklaver, Melilotus, Acanthyllis, Armeria delicatula, Polygonum equisetiforme, Tribulus terrestris en klaverzuring.
Zizeeria knysna er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.
Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.
Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.
Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.
Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.
Zizeeria knysna tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Zizeeria knysna finnes i det sydvestlige Europa, i Spania og Portugal. Arten finnes ikke i Norge.
Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i.
Zizeeria knysna er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.
Zizeeria knysna é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de borboletas pertencente à família Lycaenidae.[1]
A autoridade científica da espécie é Trimen, tendo sido descrita no ano de 1862.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Zizeeria knysna é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de borboletas pertencente à família Lycaenidae.
A autoridade científica da espécie é Trimen, tendo sido descrita no ano de 1862.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
