Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) er en liten flaggermusart i glattnesefamilien. Den finnes i størstedelen av Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia og muligens i Korea.
Tusseflaggermus er nært beslektet med dvergflaggermusen som finnes i Norge. Frem til 1999 ble disse regnet for å være samme art, Pipistrellus pipistrellus eller dvergflaggermus på norsk. Da nåværende dvergflaggermus ble skilt ut som egen art, fikk den det nye vitenskapelige navnet Pipistrellus pygmaeus. Grunnen til at artene ble adskilt, var at de bruker forskjellige frekvenser til ekkolokalisering. Etter at man begynte å skjelne mellom artene, har man funnet flere forskjeller i utseende, habitat og matvaner.
Den blir 3,5-4,5 cm lang, og har et vingespenn på 19-25 cm. Den har brun pels med varierende fargetoner.
Frekvensene som brukes til ekkolokalisering av tusseflaggermusen ligger mellom 45 og 76 kHz, har mest energi ved 47 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 5,6 ms.
De drar sørøstover på vinteren[trenger referanse].
Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) er en liten flaggermusart i glattnesefamilien. Den finnes i størstedelen av Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia og muligens i Korea.
Tusseflaggermus er nært beslektet med dvergflaggermusen som finnes i Norge. Frem til 1999 ble disse regnet for å være samme art, Pipistrellus pipistrellus eller dvergflaggermus på norsk. Da nåværende dvergflaggermus ble skilt ut som egen art, fikk den det nye vitenskapelige navnet Pipistrellus pygmaeus. Grunnen til at artene ble adskilt, var at de bruker forskjellige frekvenser til ekkolokalisering. Etter at man begynte å skjelne mellom artene, har man funnet flere forskjeller i utseende, habitat og matvaner.
Den blir 3,5-4,5 cm lang, og har et vingespenn på 19-25 cm. Den har brun pels med varierende fargetoner.
Frekvensene som brukes til ekkolokalisering av tusseflaggermusen ligger mellom 45 og 76 kHz, har mest energi ved 47 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 5,6 ms.
De drar sørøstover på vinteren[trenger referanse].
