dcsimg
Plancia ëd Bombus wurflenii Radoszkowski 1860
Life » » Metazoa » » Arthropoda » » Hexapoda » Insecta » Pterygota » » Endopterygota » Hymenoptera » » Anthophila » Apidae »

Bombus wurflenii Radoszkowski 1860

Tyvhumle ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Hos tyvhumle, latin: Bombus wurfleini, er dronningene store og kraftige, mens arbeiderne er klart mye mindre. Tyvhumlen har svært kort tunge. Den korte tunga gjør at den biter hull i kronrørene eller andre blomsterdeler og «stjeler» nektaren ut bakvegen. Slike besøk bidrar sjelden til pollinering av blomstene og er derfor å anse som tjuveri fra plantas synspunkt; nektaren er jo «betaling» for utførte tjenester, dvs. pollenfrakt. Denne humlearten har fått sitt norske navn etter denne atferden, men det er også andre humlearter som bedriver slikt tjuveri – enten primært (lager hull) eller sekundært (benytter ekisterende hull).

Til å bite hull i blomstene har tyvhumla svært kraftige kjever, som skiller seg klart fra de øvrige humleartene. Tyvhumla blir ofte observert i store mengder på tyrihjelm og på hagestormhatt mfl. (ulike arter av Aconitum) , hvor den biter hull i hjelmen og finner veg inn til nektariene. Andre humlearter kan så benytte disse hullene til å hente nektar.

Kjennetegn

Tyvhumla har sort pels og orangerød bakkroppsspiss. Det er en klar størrelsesforskjell på dronninger og arbeidere. På nært hold og under lupe ser man lett de kraftige kjevene (mandiblene).

Bolet

Bolene kan bli store og ligger under bakken. Gjerne mellom steiner.

Utbredelse

Hele Norge nord til og med Nordland.

Litteratur

Eksterne lenker

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO

Tyvhumle: Brief Summary ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Hos tyvhumle, latin: Bombus wurfleini, er dronningene store og kraftige, mens arbeiderne er klart mye mindre. Tyvhumlen har svært kort tunge. Den korte tunga gjør at den biter hull i kronrørene eller andre blomsterdeler og «stjeler» nektaren ut bakvegen. Slike besøk bidrar sjelden til pollinering av blomstene og er derfor å anse som tjuveri fra plantas synspunkt; nektaren er jo «betaling» for utførte tjenester, dvs. pollenfrakt. Denne humlearten har fått sitt norske navn etter denne atferden, men det er også andre humlearter som bedriver slikt tjuveri – enten primært (lager hull) eller sekundært (benytter ekisterende hull).

Til å bite hull i blomstene har tyvhumla svært kraftige kjever, som skiller seg klart fra de øvrige humleartene. Tyvhumla blir ofte observert i store mengder på tyrihjelm og på hagestormhatt mfl. (ulike arter av Aconitum) , hvor den biter hull i hjelmen og finner veg inn til nektariene. Andre humlearter kan så benytte disse hullene til å hente nektar.

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO