Fjærvingebiller (Ptiliidae) er en gruppe av biller som omfatter de minste medlemmene av ordenen. Enkelte arter i gruppen blir opptil 2 mm lange, men de aller fleste er mindre enn 1,3 mm. Baranowskiella ehnstromi, som også er funnet i Norge, skal være verdens minste beskrevne billeart, 0,4 mm lang og spinkelt bygd. Men det er kjent hittil ubeskrevne arter som er enda mindre, så lite som 0,3 mm. Fjærvingebillene kjennes lett på at flygevingene er redusert til staver med en frynse av lange hår rundt kanten – de minner derfor om fjær. Dette er en vingetype som finnes hos knøttsmå insekter av flere ordener (for eksempel dvergsnyltevepser og trips), og som er vist å være den mest effektive løsningen for så små dyr. Fjærvingebillene er ofte meget vanlige i løvstrø, i hule trær og lignende. Mange av artene, kanskje de fleste, lever av soppsporer. Det er beskrevet omtrent 400 arter men det finnes sannsynligvis mange flere ubeskrevne.
Knøttsmå (0,3 – 1,3 mm, noen få arter opptil 2 mm), spinkelt bygde biller. Hodet er lite og rundt, ofte mer eller mindre dekket av brystskjoldet (pronotum). Fasettøynene er ganske små, hos noen arter er de mer eller mindre redusert og kan mangle helt. Antennene er vanligvis 11-leddete, ganske lange og spinkle med en svakt definert kølle, noen arter har mer tydelig kølleformede antenner. Hos de fleste artene har oversiden tydelig mikroskulptur og fine hår, og er derfor ganske matt, men det finnes også blanke arter, blant annet i slekten Ptenidium. Brystskjoldet er vanligvis forholdsvis stort og bredt. Den artsrikeste slekten, Acrotrichis, kan blant annet kjennes på at brystskjoldets bakhjørner er trukket tilbake som spisse tagger. Dekkvingene er ofte forholdsvis korte, og hos mange grupper dekker de ikke bakkroppsspissen. Punktrekker finnes ikke. Bakkroppen er foholdsvis flat. En viktig bestemmingskarakter er formen på hunnens sædbeholder (spermathek), der sæd blir lagret etter parringen. Denne er et innviklet organ med buktende ganger og kamre av ulik form, men det kan ofte være vanskleig å dissekere den ut fra bakkroppen for bestemming. Beina er korte og spinkle, føttene (tarsene) to- eller treleddete. Larvene er hvite eller gulaktige, mer eller mindre sylindriske.
Fjærvingebiller finnes ofte i tilknytning til ulike slags råtnende materiale, som løvstrø, kompost og møkk. Andre arter lever knyttet til spesielle sopp-arter. Baranowskiella ehnstromi, vår minste art, er for eksempel knyttet til seljekjuke, der billene kryper rundt i porene på undersiden av kjuken. Trolig spiser de fleste artene sopp eller soppsporer. Fjærvingebillene er ofte svært tallrike i løvstrø, men fordi de er så små kreves det spesielle innsamlingsmetoder for å få tak i dem.
Hall, W.E. 1995. Ptiliidae, Featherwing beetles i Tree of life. [1]
Fjærvingebiller (Ptiliidae) er en gruppe av biller som omfatter de minste medlemmene av ordenen. Enkelte arter i gruppen blir opptil 2 mm lange, men de aller fleste er mindre enn 1,3 mm. Baranowskiella ehnstromi, som også er funnet i Norge, skal være verdens minste beskrevne billeart, 0,4 mm lang og spinkelt bygd. Men det er kjent hittil ubeskrevne arter som er enda mindre, så lite som 0,3 mm. Fjærvingebillene kjennes lett på at flygevingene er redusert til staver med en frynse av lange hår rundt kanten – de minner derfor om fjær. Dette er en vingetype som finnes hos knøttsmå insekter av flere ordener (for eksempel dvergsnyltevepser og trips), og som er vist å være den mest effektive løsningen for så små dyr. Fjærvingebillene er ofte meget vanlige i løvstrø, i hule trær og lignende. Mange av artene, kanskje de fleste, lever av soppsporer. Det er beskrevet omtrent 400 arter men det finnes sannsynligvis mange flere ubeskrevne.
_(3287501175).jpg)
_(3762556914).jpg)
_(3300297846).jpg)
