Buksamlerbier er en gruppe solitære bier. De mest kjente buksamlerbiene er arter fra delgruppene bladskjærerbier og murerbier. Det er kjent noe over 4000 arter i verden og 40 arter i Norge. Hunnene til de fleste artene samler pollen i en børste som dekker undersiden av bakkroppen, derav navnet buksamlerbier. De er viktige for bestøvningen av blomsterplanter.
Både små og store arter, men mange er middelsstore, brede og kraftige bier. Hodet er gjerne stort og bredt, ofte med ganske store mandibler (overkjever) som er spesialtilpasset de enkelte arters metode å bygge bol på. Kroppen er bred, bakkroppen oval, ofte med tverrgående bånd av korte hår, noen ganger med gule eller hvite flekker på sidene. Forvingen har to lukkede celler i den ytre delen (submarginalceller). Beina er ganske kraftige, ofte med tette, utstående hår.
Familien omfatter blant annet de artene som kalles bladskjærerbier og murerbier. Disse biene bygger forskjellige slags små bol. Bolet eller redet plasseres ofte i hulrom i døde trær. Bladskjærerbier kutter deler av blader som de bruker i bolet. Murerbiene lager rede av mudder, under steiner eller i egnede hulrom. Det norske navnet kommer av at hunnene samler pollen festet til hår på undersiden av bakkroppen, ikke på bakbeina som hos de fleste andre bier. Denne innsamlingsmetoden er mye mindre effektiv enn de mer "moderne" bienes pollenkurver, så en buksamlerbie må besøke opptil 10 ganger så mange blomster for å samle like mye pollen. Dette gjør at buksamlerbiene er spesielt verdifulle pollinatorer. Buksamlerbiene har vært tatt i bruk i jordbruket, ved at man har satt ut trestokker med huller boret i dem (insekthotell), der de kan lage reir og deretter pollinere avlingene rundt omkring mens de samler pollen. Arten Megachile rotundata har blitt brukt slik i dyrking av lusern, og Osmia lignaria i frukthager. Ofte angripes de av parasitterende insekter, deriblant murerveps, gullveps, maurveps og flere slags fluer. Noen av dem er også selv parasitter, som legger sine egg i reirene til andre bier (gjerne andre buksamlerbier). Et eksempel er slekten Coelioxys som snylter på Megachile.
Arten Megachile pluto fra Indonesia er kjent som verdens største bie. Hunnene av denne sjeldne arten blir opptil 39 mm lange med et vingespenn på opptil 63 mm, og utmerker seg i tillegg med meget store og kraftige mandibler. De ble oppdaget av Alfred Russel Wallace i 1859 (samme år som han publiserte evolusjonsteorien sammen med Charles Darwin), men så ble den ikke funnet igjen på over 100 år og man trodde den var utdødd. I 1981 ble den gjenoppdaget. Tross sin enorme størrelse fører denne arten, som lager reir i termitt-tuer, en skjult tilværelse.
Buksamlerbier er en gruppe solitære bier. De mest kjente buksamlerbiene er arter fra delgruppene bladskjærerbier og murerbier. Det er kjent noe over 4000 arter i verden og 40 arter i Norge. Hunnene til de fleste artene samler pollen i en børste som dekker undersiden av bakkroppen, derav navnet buksamlerbier. De er viktige for bestøvningen av blomsterplanter.
