Ballblom (Trollius europaeus) er ein fleirårig plante i soleiefamilien som veks i fuktige og næringsrike enger og fjell-lier over det meste av Norden, i fjellområde i Europa elles og i det vestlege Asia.
Ballblomen har ein rak, opp til 70 cm høg stengel, ofte med sidegreiner. Han blomstrar i juni og juli med 3 cm breie og kuleforma blomstrar, som har 10-15 sterkt gulfarga begerblad som dekkjer kvarandre som blada i eit kålhovud. Innanfor begerblada ligg nokre unnselege, eigentlege kronblad. Etter blomstring og vellykka bestøving utviklar ballblomen ein stivt opprett, svartbrun fruktstand med belgkapslar. Når frøa er modne, opnar belgkapslane seg i overkanten, slik at frøa vert slengde ut når vinden vert kraftig nok.
Blomsteren er svakt velluktande og trekkjer til seg insekt. Men ballblomen kan berre bli pollinert av blomsterfluger av slekta Chiastocheta («ballblomfluge»), og kan ikkje formeire seg utan desse flugene. Desse flugene er små og greier krype mellom alle laga av blomsterblad i blomeballen. Det er fire kjende Chiastocheta-artar i Norden. Ballblomflugene er på si side heilt avhengig av at larvane får ete blomsterfrø frå ballblomen. Denne typen gjensidig avhengigheit er kalla obligat mutualisme [1] .
På same måte som bekkeblom inneheld ballblom giftstoffet anemonol, så han får stå i fred for beitedyr.
Ballblomen veks i frodige enger og skogar, og høyrer til høgstaudevegetasjonen i fjellbjørkeskogen. Under barskoggrensa kan den same vegetasjonstypen verte dominert av storvaksen, men glissen granskog. Gammaldags husdyrbruk med slått og beiting held konkurrerande vegetasjon borte, men dette er ei driftsform som vert mindre bruka enn før. Ballblomen er derfor ikkje så vanleg å sjå i låglandet.
Ballblom treng frodig eng eller skogsmark, og sidan slik mark mange stader er oppdyrka, finst han i dag helst i fjellområde og nordover i Norden. Han manglar lengst sør og vest i Noreg, aust i Sverige og i indre Finland. Arten førekjem elles i Europa, sørover helst i fjellstroka, og i det vestlege Asia.
Ballblomen er ofte planta i hagar, og kan derfor finnast forvilla utanfor det naturlege utbreiingsområdet.
Ballblomen er fylkesblomster i Troms.
Sidan planten ofte blir ståande i beiteområde, har han vore godt kjend blant folk, og han har fått mange folkelege namn[2]:
Slektsnamnet Trollius er henta frå det gamle tyske namnet «Trollblume». Ordet 'troll' har her samanheng med eit gammaltysk ord som tyder 'kulerund'. Artsnamnet europaeus tyder 'frå Europa'.
Forskjellige botanikarar har namnsett planten, det er derfor registrert mange synonym for plantenamnet:
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Ballblom Ballblom (Trollius europaeus) er ein fleirårig plante i soleiefamilien som veks i fuktige og næringsrike enger og fjell-lier over det meste av Norden, i fjellområde i Europa elles og i det vestlege Asia.
Ballblom (Trollius europaeus) er en flerårig plante i soleiefamilien som vokser i fuktige og næringsrike enger og fjellier over det meste av Norden, i fjellområder i Europa for øvrig og i det vestlige Asia.
Ballblomen er fylkesblomst i Troms.
Ballblomen har en rak, opptil 70 cm høy stengel, ofte med sidegrener. Den blomstrer i juni og juli med 3 cm brede og kuleformede blomster, med 12-15 sterkt gulfargede begerblad som dekker hverandre som bladene i et kålhode. Innenfor begerbladene ligger noen uanselige, egentlige kronblad.
Blomsteren er svakt velluktende og trekker til seg insekter, men kan bare bli pollinert av blomsterfluer av slekten chiastocheta («ballblomfluer»), og kan ikke formere seg uten disse fluene. Disse fluene er små og greier å krype mellom alle lagene av blomsterblad i ballblomen. Det er fire kjente chiastocheta-arter i Norden. Ballblomfluene er på si side helt avhengig av at larvene får spise blomsterfrø fra ballblomen. Denne typen gjensidig avhengighet er kalt obligat mutualisme[1] .
På samme måte som bekkeblom inneholder ballblom giftstoffet anemonol, så ballblomen får stå i fred for beitedyr.
Ballblomen hører til høystaudevegetasjonen i fjellbjørkeskogen. Under barskoggrensa kan den samme vegetasjonstypen bli dominert av storvokst, men glissen granskog.
Ballblom trenger frodig eng eller skogsmark, og siden slik mark mange steder er oppdyrket, finnes ballblomen i dag helst i fjellområde og nordover i Norden. Den mangler lengst sør og vest i Norge, øst i Sverige og i indre Finland. Arten forekommer ellers i Europa, sørover helst i fjellstrøkene, og i det vestlige Asia.
Ballblom (Trollius europaeus) er en flerårig plante i soleiefamilien som vokser i fuktige og næringsrike enger og fjellier over det meste av Norden, i fjellområder i Europa for øvrig og i det vestlige Asia.
Ballblomen er fylkesblomst i Troms.
