Nikkebrønsle (Bidens cernua) er ei eittårig urt i korgplantefamilien. Planten blir 10 til 90 cm høg. Han veks i Eurasia og Nord-Amerika og er vanleg i mange land. I Noreg er han knytt til næringsrike dammar, vasskanter og sumper i Sør-Noreg. Han er i tilbakegang her til lands fordi det blir mindre av slike landskapstypar. Han er forsvunnen frå kyststrøka, men veks framleis over eit stort areal i innlandet på Austlandet.[1]
Nikkebrønsle (Bidens cernua) er ei eittårig urt i korgplantefamilien. Planten blir 10 til 90 cm høg. Han veks i Eurasia og Nord-Amerika og er vanleg i mange land. I Noreg er han knytt til næringsrike dammar, vasskanter og sumper i Sør-Noreg. Han er i tilbakegang her til lands fordi det blir mindre av slike landskapstypar. Han er forsvunnen frå kyststrøka, men veks framleis over eit stort areal i innlandet på Austlandet.
Nikkebrønsle (Bidens cernua) er en ettårig urt i korgplantefamilien.
Nikkebrønsle vokser i all hovedsak i Europa og Nord-Amerika, men det er også gjort enkelte funn i India, Kina, Mexico og på en øy vest-nordvest for Galápagos.[2]
I Norge har den sin hovedutbredelse rundt Mjøsa og sørover. Der vokser den i eller i kanten av næringsrike dammer, bekkedrag og elver. Den fins også på Sørvestlandet. Ellers er det noen få spredte funn lenger nordover. De nordligste funnene er fem funn i Hasvik i Finnmark fylke, der det siste funnet ble gjort i 28. september 1969.
Det høyeste punktet den er funnet er 270 moh. i Ringsaker kommune.[3]
I Norge er det to former av nikkebrønsle kjent. Der en ikke har tungeformede kantblomster, mens den andre har tungeformede kantblomster.
Nikkebrønsle er på rødlista fordi den er ganske sjelden, og at habitatene den vokser, eller kan vokse på, har falt drastisk, så det totale antallet nikkebrønsler har med dette sunket drastisk. Da dens hovedhabitater er gårsdammer, bekkekanter og sumpete innmark, og disse fylles igjen.[1] Ellers er den ganske kravstor på vokseplass.
Den har et diploid kromosomtall på 24.[3]
Blomstene har normalt rørformede blomster, mens solnikkebrønsle har også tungeformede blomster langs kanten av korgen. De blomstrer fra midtsommer til seinsommer, og blomsterkorgne har fem til åtte ytre korgdekkblader. Og stilken rett under blomsterkorgene bøyer seg. Det er dette som har gitt den opphavet til det norske det vitenskapelige artsnavnet.[3]
Frøene har et firekantete tverrsnitt. De har også fire (sjeldent tre) brodder som peker mot korgbunnen. Disse broddene fester seg lett i klær og pelsen på dyr, og er antageligvis slik den blir spredd.[3]
Planta kan være fra ca. ti cm høy, og helt til ca. meteren høy. Alt ettersom næringstilgang og hvor værhard lokaliteten er.
Bladene hos nikkebrønsle er lysegrønne med hel eller sagtaggete rand. De sitter rett på stengelen, og har da ikke bladstengel. Mens den andre arten flikbrønsle, en kan finne i Norge, har treflikete blader.[3]
Navnet Bidens kommer fra det latinske bis eller bi, som betyr to eller to ganger (dobbelt) og dens tann. Navnet ble brukt på brønsleslekta av Andrea Caesalpini i 1583, mens cernua betyr nikkende[3] fra cernuló, som betyr "å falle hodestups etter" eller "slenge kolbøtte" på latin.[4]
Nikkebrønsle (Bidens cernua) er en ettårig urt i korgplantefamilien.
