dcsimg

Karplantar ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Karplantar (Tracheophyta) er nemninga for alle landplantar bortsett frå mosane. Dei er kjenneteikna av eit indre vedvev som transporterer vatn og mineral inni planten, og eit ytre silvev som fraktar næringsstoff og sukker. «Kar» viser til vedrøyra i planten, og stammar frå eldre botanisk terminologi.[1] Karplantane er ei svært suksessrik plantegruppe med omlag 308 300 artar kjend i 2016[2] – nesten 90 % av alle landplantar.

Ut frå formeiringsmåten kan ein dela karplantane inn i to grupper, karsporeplantar og frøplantar, ut frå om dei formeirar seg med sporar eller frø. Berre frøplantane er ei naturleg eller monofyletisk gruppe. Karsporeplantane er svært forskjelligarta, til dømes er bregnane nærare i slekt med blomsterplantar enn med karsporegruppa kråkefotplantar.

Karplantane har utvikla seg over 350–500 millionar år, og er dermed langt eldre enn pattedyra og like gamle som fuglane og dei eldste attlevande insekta. Den vitskaplege grupperinga av karplantane er vanskeleg og omstridd, og blir stadig endra. Dei siste 200 åra har sett eit titals ulike måtar å gruppera dei etter eigenskapar og innbyrdes slektskap. I tillegg er enno mange grupper og artar dårleg kartlagt og forstått, og det fullstendige talet på artar er ukjent.

Karplantane er svært suksessrike. Dei har kolonisert heile jordkloden bortsett frå polområda. Størst suksess har dei einfrøblada grasartane hatt, og dei har enorm økonomisk verdi. Plantar i grasfamilien Poaceae – som ris, kveite, bygg, mais og hirse – har metta store delar av folkesetnaden på jorda dei siste 10 000 åra.

 src=
Mikroskopisk nærbilde av stomata (opningar) i bladet til ein tomatplante, der vatn kan fordampa gjennom transpirasjon.
 src=
Karsporeplantane skil seg frå frøplantane ved å ha ein mellomgenerasjon (gametofytt) utanfor planten, som ein sjølvstendig mellomorganisme, medan dette stadiet blant frøplantar går gjennom inne i planten. Bildet viser eit protallium (ein enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica på Tasmania. Han er her omgjeven av heilt unge moseskot.
 src=
Kråkefotplantar er den kanskje eldste noverande gruppa av karplantar, her representert ved stri kråkefot fotografert i Noreg.
 src=
Sneller er ei primitiv gruppe av karsporeplantar, og truleg ei systergruppe av kråkefotplantane.
Foto: Eric Guinther

Eigenskapar

Som namnet tyder på, har karplantar leidningsvev (kar), med eit ytre silvev (floem) som fraktar næringsstoff, sukkerartar og sevje, og eit indre vedvev (xylem) som fraktar vatn og mineral.[3] Karfunksjonen er likevel ein eigenskap som er eldre enn den siste felles stamarten til karplantane. Også systergruppa bladmosar har sil- og vedvev.

Vatn er nødvendig for karplantane. Dei kan ha lite eller stort (sukkulent) vassinnhald i stamme og blad. Transpirasjonen til plantane (fordamping) av vatn frå blada bidreg saman med røtene sin osmosen (vassopptak) til å driva vatn gjennom planten. Dei treng nesten ingen energi til å frakta vatnet oppover stammen, sidan hydrogenbinding mellom vassmolekyla sørgjer for at det sist fordampa molekylet straks trekkjer neste molekyl oppover via elektronbindinga. Men fordampinga representerer ein fare for uttørking, og difor har fleire artar eit feittlag på blada som reduserer vasstapet.

I formeiringa er karsporeplantar (bregnar, kråkefotplantar og nokre mindre grupper) spore-dannande med to synlege generasjonar av planta. Motsett er frøplantar (bartre, blomstrande tofrøbladingar og grasaktige einfrøbladingar) frø-dannande, der den eine generasjonen blir gjennomlevd inne i frøet, og planten berre har éin synleg generasjon. Nokre plantar er eittårige, der kvart individ døyr om hausten og frøspreiinga dannar ein ny populasjon kvar vår, medan andre er fleirårige «staudar» som overvintrar og spirer i årevis. Staudane veks anten fram på ny av rotsystemet om våren, eller dei står heilårig som eviggrøne eller lauvfellande plantar.

I motsetnad til hos mosar og grønalgar er den sporeproduserande generasjonen (sporofytten) til karplantar blitt uavhengig av den kjønna generasjonen (gametofytten). Denne eigenskapen er eineståande for karplantane. Sporofyttane er nesten alltid diploide, med to sett av identiske kromosom i cellekjerna – eitt frå hocellene og eitt frå hanncellene. I dei fleste gruppene av karplantar er det sporofytten som er den dominerande, synlege generasjonen. Hjå mosar og mange algar, er det den haploide, kjønna gametofytten som er det mest framtredande livsstadiet.

Utbreiing og artar

Karplantane er etablert på alle kontinent og i slags klimasoner heilt opp til 6–7 000 moh. Medan det er om lag 275 000 artar av karplantar i verda, kjenner ein til ca. 12 000 artar i Europa og 2 880 artar i Noreg.[4]

Artsrikdommen avtek mot polane i sør og nord, og er størst i tropane. Til dømes har Montenegro i Sør-Europa med eit areal på berre 13 800 km² fleire artar[5] enn Noreg har på 30 gonger større areal, og til dømes Estland i Nord-Europa berre har 1 440 artar på sine 45 200 km².[6][7] Kjem ein heilt opp i den arktiske floraen, har Island berre 485 artar av karplantar på 103 000 km².[8] Svalbard ligg endå lengre mot nord og har endå færre artar, berre 165-170 artar av karplantar på 61 022 km², og av desse er heile 50 artar truga.[9][10]

Talet på artar for dei ulike gruppene av grøne plantar er slik:

Artsrikdom i nokre hovudgrupper av grøne plantar Gruppe Undergruppe Norsk namn Mengd artar Noreg Arktisk:
Island
103 001 km³




Nordleg:
Estland
45 227 km³




Sørleg:
Montenegro
13 812 km³




Grøne plantar Viridiplantae 305 000 4 082 > 1 105 > 2 070 > 4 000 Grønalgar Chlorophyta Grønalgar [11] 3 800 Totalt:
[12] 100 Anslag:
25 Anslag:
50
Anslag:
150
Charophyta Kransalgar [13] 4 000–6 000 Landplantar Embryophyta 296 000 3 982 > 1 088 > 2 020 > 3 840 Mosar Marchantiophyta Levermosar [14] 6 000–8 000 277[15] Totalt: 603 Totalt: 525 Totalt: 589 Anthocerotophyta Nålkapselmoser [16] 100–200 [17] 2 .. .. .. Bryophyta Bladmosar [18] 12 000 [19] 823 .. .. 483 Karplantar Tracheophyta 276 000 [20] 2 880 485 1 498 3 250 Karsporeplantar Lycopodiophyta Kråkefotplantar [21] 1 200 [22] 14 10 13 .. Monilophyta Bregneplantar [23] 15 000 [24] 61 30 50 60 Frøplantar Cycadophyta Konglepalmar [25] 160 0 0 0 0 Ginkgophyta Tempeltre [26] 1 0 0 0 0 Pinophyta Bartre [27] 630 [28] 25 1 4 15 Gnetophyta Gnetumplantar [29] 70 0 0 0 0 Magnoliophyta Dekkfrøplantar [30] 258 650 [31] 2 780 485 1 386 > 3 100

Evolusjon

Dei viktigaste delingane som førte til spore- og frøberande karplantar fann stad i devontida, for dryge 400 millionar år sidan. Bregnar og andre karsporeplantar var spesielt talrike i karbontida for dryge 300 millionar år sidan, medan dagens typiske frøplantar utvikla seg seinare. Dei eldste plantefossila ein kan kalla karplantar er slektene Cooksonia og Rhynia, enkle plantar utan rettelege røter eller blad. Andre plantar frå same tidsrom som kan vera bindeledd mellom mosane og karplanten er Aglaophyton og Horneophyton.[1]

Fylogenien til karplantane, det vil seia den evolusjonære slektskapsutviklinga deira, kan framstillast i hierarkiske skjema som viser dei relative tidspunkta for kva tid ulike plantegrupper skilde lag og vidareutvikla seg frå felles stamformer til nye, sjølvstendige grupper med innbyrdes slektsskap (klader). Nedanfor vert karplantane sin fylogeni presentert, etter Kenrick & Crane[32] med plassering av bregnane (Polypodiopsida) etter Smith et al.:[33]


Karplantar Eutracheophyta Euphyllophytina Lignophytia Spermatophyta

Pteridospermatophyta (frøbregnar) †



Cycadophyta (konglepalmar)



Pinophyta (bartre)



Ginkgophyta (tempeltre)



Gnetophyta (gnetumplantar)



Magnoliophyta (dekkfrøplantar)




Progymnospermophyta



Pteridophyta (karsporeplantar)

Polypodiopsida (bregnar)



Marattiopsida (marattia)



Equisetopsida (snelleplantar)



Psilotopsida (psilota)



Cladoxylopsida





Lycophytina

Lycopodiophyta (kråkefotplantar)



Zosterophyllophyta





Rhyniophyta





Aglaophyton



Horneophytopsida


Taksonomien til karplantane

 src=
Bregnar er ei stor gruppe av karsporeplantar. Det finst om lag 15 000 artar av bregnar over heile verda, her representert ved ormetelg.
 src=
Furu er ein svært utbreidd art i tempererte strøk innanfor bartrea (Pinophyta), som er den største gruppa av nakenfrøa plantar.
Foto: Ramin Nakisa
 src=
Magnolia er ein primitiv blomsterplante frå ei stor gruppe som i tiår har gått under namnet «Magnoliaplantar» (Magnoliophyta, Magnoliophytina) – eit namn som no er avgrensa til den langt mindre, underliggjande kladen Magnoliidae.
 src=
Laurbærfamilien er ein av familiane i kladen magnoliaplantar.
 src=
Engsoleie er ein representant for relativt basale eller primitive tofrøblada plantar, som sama med einfrøblada plantar utgjer den store gruppa av dekkfrøplantar, der dei nakenfrøa bartrea ikkje inngår.
Foto: Kurt Stueber
 src=
Valmueslekta (Papaver) er ein av dei mange narkotiske plantane ein kjenner, og blir mellom anna brukt til å utvinna opium.
Foto: Giovanni Dall'Orto
 src=
Blodberberis (Berberis thumbergii) er enkle, tofrøblada plantar i ranunkelordenen.
 src=
Lotus (Nelumbo nucifera) er heilag i buddhismen, og nasjonalblome i både India og Vietnam.
 src=
Tofrøbladingen klinte høyrer til nellikfamilien, som inngår i den store ordenen Caryophyllales.
 src=
Kanneberarar (Nepenhtaceae) i Søraust-Asia har store kanne-liknande tilvekstar under blada, der dei fangar insekt.
Foto: PJ Ding
 src=
Jojoba (Simmondcia chinensis) er ein av dei mange artane som ikkje har umiddelbare slektningar, og som utgjer sin eigen familie. Slike familiar med berre éin art blir kalla «monotypiske».
Foto: Stan Shebs
 src=
Ordenen Santalales har mange artar som er parasittiske og lever på andre plantar. Misteltein (Viscum album) er den einaste som også veks i Noreg, i dei varme blandingsskogene rundt Oslofjorden.
Foto: Andrew Dunn
 src=
Trollhassel (Hamamelis japonica) blomstrar svært tidlig, selv i nordlige strøk. Den kan spire gjennom én meter snø og blomstre i februar–mars på den nordlige halvkule.
Foto: Kurt Stueber
 src=
Blodstorkenebb (Geranium sanguineum) set frisk farge på norske strandenger, og gjev namn til både art, slekt, familie og orden: Geranium, Geraniaceae, Geraniales. Han tilhøyrer den store klassen av Rosidae.
 src=
Guava (Psidium) er ein av fleire spiselege og økonomisk viktige plantar frå karplantane. Han tilhøyrer myrtefamilien og er en av dei mange titusen artanae i gruppa Rosidae.
 src=
Med sine 19 400 kjende artar er erteblomfamilien den tredje største familien i planteriket. Mange av dei veks i Noreg, som tiriltunge (Lotus corniculatus).
Foto: Rüdiger Kratz
 src=
Alm (Ulmus glabra) er eit tre som høyrer til ordenen Rosales. Mange lauvtre høyrer til same gruppe som små urter, sjølv nede på slektsnivået. Det er morfologiske og genetiske slektskap som er avgjerande, sjølv om artane i gruppa kan ha dramatisk ulik utsjånad og storleik.
 src=
Blant roseplantane finst også bjørk (Betula pubescens), som dominerer den nordlege tempererte lauvskogen og er nasjonaltre i Russland.
 src=
Nøtter er mykje brukt som mat, her representert ved valnøtt (Juglans regia).
Foto: Horst Frank
 src=
Bomull (Gossypium hirsutum) tilhøyrer den svært varierte og økonomisk viktige kattostfamilien, som omfattar så forskjellige artar som kakao, apebrødtre, bomullsplanten og lindetreet.
Foto: David Nance
 src=
Mahogni er eit tropisk edellauvtre i slekta Swietenia i familien Meliaceae.
Foto: Philipp Zinger
 src=
Sitrusfrukt har stor næringsverdi og er rike på c-vitaminar. Dei kjem frå Kina og andre asiatiske land, og blei introdusert for dyrking i Europa i seinmellomalderen og renessansen. Sitron var eit gjennombrot ombord i europeiske koloniskip, som middel mot skjørbuk.
Foto: Scott Bauer, Agricultural Research Service, the United States Department of Agriculture
 src=
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera ) tilhøyrer lyngordenen Ericales, i klassen Asteridae.
Foto: Rob Hille
 src=
Blåbær (Vaccinium myrtillus) tilhøyrer lyngfamilien, og er utbreidd i store delar av Norrg.
Foto: Thomas Mues
 src=
Dyrking av te har stor økonomisk tyding i Asia. Tebusken (Camellia sinensis) er stamart for tebuskfamilien, som likt blåbær høyrer til lyngordenen Ericales.
Foto: Loke Seng Hon
 src=
Blomar med to framskotne underlepper blant kronblada tilhøyrer den store og varierte leppeblomfamilien. Ein art er krydderet rosmarin (Rosmarinus officinalis), ein annan er salvie.
 src=
Oljetrefamilien omfattar alt frå lauvtrea oliven (Olea europaea) og ask til dei velduftende hagebuskane syrin og sjasmin.
 src=
Skjermplantefamilien inneheld mange av rotvekstar som kan etast, som gulrot (Dacuus). Andre artar i familien har giftige røter, som selsnepe.
Foto: Stephen Ausmus, Agricultural Research Service, the United States Department of Agriculture
 src=
Den mest primitive, og kanskje tidlegaste gruppa av einfrøblada plantar er den nordlege gruppa kalmusrot (Acorus), ei gruppe ein eigentleg ikke vet kvar ein skal plassera. Han er derfor uplassert etter orden.
Foto: Robert H. Mohlenbrock @ USDA-NRCS PLANTS Database/USDA NRCS. 1995.
 src=
Den einfrøblada orkidefamilien er verdas mest artsrike, med inntil 25 000 artar. Orchis sancta er avbilda her.
 src=
Liljeplantar er ei grupper som er blitt flytta rundt i den botaniske systematikken. Mange av artane veks i Noreg. Tulipanar (Floriade) er blant verdas mest populære hageplantar.
Foto: John O'Neill
 src=
Palmene (Acorales) tilhøyrer den store og viktige kladen Commelinidae. Palmefamilien er av utseende helt særegen, men befinner seg likevel i samme klade som vannhyasinter, ris og hvete.
Foto: Free On Line Photos
 src=
Av dei 461 plantefamiliane i verda er grasfamilien (Poaceae) den viktigaste for menneske. Han omfattar matplantar som havre, ris, mais, rug, bygg, hirse, durra og kveite som er avbilda her.

Taksogrupperinga av karplantane har som mål å skapa system i den store mengda grupper og artar, uavhengig av den tidsmessige utviklinga av gruppene. Den botaniske systematikken er eit kompromiss mellom mange omsyn, der gruppene som blir sett opp aldri blir perfekte i høve til enkeltkriterium som til dømes slektskap. Nokre grupper har heilt klart separate eigenskapar, slik som einfrøblada plantar kontra tofrøblada. Vidare kan ein klade – ei gruppe artar med felles stamfar – avgrensast innan fylogenien, men blir ofte splitta opp i ulike grupper for å gje handterlege, mindre grupper i taksonomien. Det skjer raske endringar i taksonomien, og sjølv om DNA-analyse bidreg til opprydding har taksonomien ein blanda status i forskarkretsar. Han fungerer likevel som ein felles ståstad og er framleis det einerådande grunnlaget for skriftlege floraer og felthandbøker.

The Angiosperm Phylogeny Group opererer i APG II-systemet (2003) med 83 ordenar og 461 familiar av karplantar. Dette avløyser det eldre APG-I (1998–2003) og Cronquist-systemet (1981–98). Prosjektet Plant Systematics ved University of Maryland og Cornell University har identifisert 6 550 tidlegare og noverande grupper av karplantar i bruk over slekts-nivået, i tillegg til tusenvis av slekter.[34] Berre om lag 10 % av dei 6 550 historiske gruppenamna er i bruk i dag, eit teikn på omfattande flytting og redefinering av grupper gjennom dei siste to hundreåra.

Taksonomien opererer i stigande hierarki. Definisjonen av art (species), er allment akseptert, og slekt (genus) er ei relativt handterbar gruppe. Derimot skjer det oftare endringar i grupperinga av familie og orden, for ikkje å seia underklasse og klasse. På høgare nivå (underdivisjon, divisjon, fylum) blir samanhengane langt meir usikre – som når ein opererer med store grupper som «bregneplantar» eller Rosidae. Det faktiske slektskapet mellom artane blir gradvis meir usikkert når gruppene blir gjort meir omfattande.

Dei karsporeplantane som nedanfor er merka med «(usikker taksonomi)», har usikker gruppetilhøyring. Taksonomien til bregneplantane byggjer her på Smith et. al. (2006).[35]

For dei 5 klassane og 155 familiane som er vanlege i Norden, er utbreiinga merka med landkode i feit skrift med basis i det norske standardverket (2005)[36] og det nyaste nordiske standardverket (2007).[37]

Landkodane for nordisk utbreiing er: d Danmark, f Finland, i Island, n Noreg, sv Svalbard og s Sverige.

  • Karplantar (Tracheophyta)
    • KARSPOREPLANTAR (Pteridophyta)
      • Klasse: Kråkefotplantar (Lycopodiophyta, Lycopodiopsida, Lycopsida)
      • Klasse: Snelleplantar (Equisetopsida, Sphenopsida)
        • Orden: Uplassert (tidlegare: Equisetales)
      • Underdivisjon Bregneplantar (Monilophytae, Monilophytes)
      • Klasse: Psilotopsida? (Psilotopsida)
        • Orden: Ormetungebregner (Ophioglossales)
        • Orden: Psilotales (Psilotales)
          • psilotaceae (Psilotaceae) (usikker taksonomi)
      • Klasse: Marattiopsida (Marattiopsida)
        • Orden: Uplassert (tidlegare: Marattiales)
          • marattiaceae (Marattiaceae) (usikker taksonomi)
      • Klasse: Bregnar (Polypodiopsida, Pteridopsida)
        • Orden: Pteridales (usikker taksonomi)
          • parkeriaceae (Parkeriaceae) (usikker taksonomi)
          • vittariaceae (Vittariaceae) (usikker taksonomi)
        • Eigentlege bregnar (Leptosporangiatae)
        • Orden: Osmundales (Osmundales)
          • kongbregnefamilien (Osmundaceae) d n s
        • Orden: Salvinales (flytebregnar)
          • vassbregnefamilien (Marsileaceae) d f n s inkl. Pilulariaceae
          • salviniaceae (Salviniaceae) inkl Azollaceae
          • andematbregnefamilien (Azollaceae)
        • Orden: Cyatheales (Cyatheales) (trebregnar)
          • thyrsopteridaceae (Thyrsopteridaceae)
          • loxomataceae (Loxomataceae)
          • culcitaceae (Culcitaceae)
          • plagiogyriaceae (Plagiogyriaceae)
          • cibotiaceae (Cibotiaceae)
          • cyatheaceae (Cyatheaceae) inkl. Alsophilaceae og Hymenophyllopsidaceae
          • metaxyaceae (Metaxyaceae)
        • Orden Hinnebregnar (Hymenophyllales)
          • hinnebregnefamilien (Hymenophyllaceae) i n inkl. Trichomanaceae
        • Orden: Gleicheniales (Gleicheniales)
          • gleicheniaceae (Gleicheniaceae) inkl. Dicranopteridaceae og Stromatopteridaceae
          • dipteridaceae (Dipteridaceae) inkl. Cheiropleuriaceae
          • matoniaceae (Matoniaceae)
        • Orden: Schizaeales (Schizaeales)
          • lygodiaceae (Lygodiaceae)
          • anemiaceae (Anemiaceae) inkl. Mohriaceae
          • schizaeaceae (Schizaeaceae)
        • Orden: Polypodiales (Polypodiales) (monotypisk)
          • einstapefamilien (Dennstaedtiaceae) d f n s inkl. Hypolepidaceae, Monachosoraceae, og moglegvis Pteridiaceae (usikker taksonomi)
          • pteridaceae (Pteridaceae) inkl. Acrostichaceae, Actiniopteridaceae, Anopteraceae, Antrophyaceae, Ceratopteridaceae, Cheilanthaceae, Cryptogrammaceae, Hemionitidaceae, Negripteridaceae, Platyzomataceae, Sinopteridaceae, Taenitidaceae, og moglegvis Adiantaceae, Parkeriaceae og Vittariaceae (usikker taksonomi)
          • hestesprengfamilien (Adiantaceae) d i n s (usikker taksonomi)
          • bjønnkamfamilien (Blechnaceae) d f i n s inkl. Stenochlaenaceae
          • stortelgfamilien (Dryopteridaceae) d f i n s inkl. Aspidiaceae, Bolbitidaceae, Elaphoglossaceae, Hypodematiaceae og Peranemataceae
          • sisselrotfamilien (Polypodiaceae) d f i n s inkl. Drynariaceae, Grammitidaceae, Gymnogrammitidaceae, Loxogrammaceae, Platyceriaceae og Pleurisoriopsidaceae
          • småburknefamilien (Aspleniaceae) d f i n s
          • hengevingfamilien (Thelypteridaceae) d f i n s
          • storburknefamilien (Woodsiaceae) d f i n s inkl. Athyriaceae og Cystopteridaceae
          • lindsaeaceae (Lindsaeaceae) inkl. Cystodiaceae og, Lonchitidaceae
          • saccolomataceae (Saccolomataceae)
          • onocleaceaefamilien (Onocleaceae)
          • lomariopsidaceae (Lomariopsidaceae) inkl. Nephrolepidaceae
          • hellebardbregnefamilien (Tectariaceae)
          • oleandraceae (Oleandraceae)
          • davalliaceae (Davalliaceae)
    • FRØPLANTAR (Spermatophyta, Spermopsida)
      • Klasse: Nakenfrøingar (Gymnospermae)
      • Klasse: Dekkfrøplantar (Angiospermae, Magnoliaphytina)
      • Gruppe: «Primitive angiospermar» (Magnoliopsida)
        • Orden: Usikker Nymphaeales?
          • nøkkerosefamilien (Nymphaeaceae) d f n s
          • cabombaceae (Cabombaceae)
          • hydatellaceae (Hydatellaceae) (overført frå einfrøblada orden Poales etter DNA-studium)
        • Orden: Austrobaileyales (Austrobaileyales)
          • austrobaileyaceae (Austrobaileyaceae)
          • kadsurafamilien (Schisandraceae)
          • stjerneanisfamilien (Illiciaceae)
          • trimeniaceae (Trimeniaceae)
        • Klade: Eigentlege dekkfrøa plantar (Euangiospermae)
        • Orden: Hornblad (Ceratophyllales?)
        • Orden: Chloranthales (Chloranthales)
          • chloranthaceae (Chloranthaceae)
        • Klade: Magnoliaplantar (Magnoliidae)
        • Orden: Magnoliales (Magnoliales)
          • annonaceae (Annonaceae)
          • degeneriaceae (Degeneriaceae)
          • eupomatiaceae (Eupomatiaceae)
          • himantandraceae (Himantandraceae)
          • magnoliafamilien (Magnoliaceae)
          • muskatnøttfamilien (Myristicaceae)
        • Orden: Canellales (Canellales)
          • canellaceae (Canellaceae)
          • winteraceae (Winteraceae)
        • Orden: Laurales (Laurales)
          • atherospermataceae (Atherospermataceae)
          • calycanthaceae (Calycanthaceae)
          • gomortegaceae (Gomortegaceae)
          • hernandiaceae (Hernandiaceae)
          • laurbærfamilien (Lauraceae)
          • monimiaceae (Monimiaceae)
          • siparunaceae (Siparunaceae)
        • Orden: Piperales (Piperales)
      • Underklasse: Tofrøbladingar (Dicotyledones)
        • Klade: Eigentlege tofrøblada plantar (Eudicotyledoneae, Tricolpates)
          • Orden: Usikker (Trochodendrales?) (antyda i APG II-systemet)
            • trochodendraceae (Trochodendraceae) inkl. Tetracentraceae
          • Orden: Ranunkelordenen (Ranunculales)
            • berberisfamilien (Berberidaceae) d f n s
            • circaeasteraceae (Circaeasteraceae )
            • eupteleaceae (Eupteleaceae)
            • lardizabalaceae (Lardizabalaceae)
            • menispermaceae (Menispermaceae)
            • soleiefamilien (Ranunculaceae) d f i n sv s
            • valmuefamilien (Papaveraceae) d f i n sv s
          • Orden: Sabiales (Sabiales)
            • sabiaceae (Sabiaceae) inkl. Meliosmaceae
          • Orden: Proteales (Proteales)
          • Orden: Buxales (Buxales) (antyda i APG II-systemet)
          • Orden: Berberidopsidales (Berberidopsidales) (antyda i APG II-systemet)
            • aextoxicaceae (Aextoxicaceae)
            • berberidopsidaceae (Berberidopsidaceae)
          • Orden: Caryophyllales (Caryophyllales)
          • Orden: Dilleniales (Dilleniales) (antyda i APG II-systemet)
            • dilleniaceae (Dilleniaceae)
          • Orden: Gunnerales (Gunnerales) (antyda i APG II-systemet)
          • Orden: Santalales (Santalales)
            • balanophoraceae (Balanophoraceae)
            • erythropalaceae (Erythropalaceae)
            • loranthaceae (Loranthaceae)
            • misodendraceae (Misodendraceae)
            • olacaceae (Olacaceae)
            • opiliaceae (Opiliaceae)
            • sandeltrefamilien eller trådurtfamilien (Santalaceae) d n s
            • schoepfiaceae (Schoepfiaceae)
          • Orden: Saxifragales (Saxifragales)
            • altingiaceae (Altingiaceae)
            • aphanopetalaceae (Aphanopetalaceae)
            • katsurafamilien (Cercidiphyllaceae)
            • bergknappfamilien (Crassulaceae) d f i n sv s
            • cynomoriaceae (Cynomoriaceae)
            • daphniphyllaceae (Daphniphyllaceae)
            • ripsfamilien (Grossulariaceae) d f n s
            • tusenbladfamilien (Haloragaceae) d f i n s
            • trollhasselfamilien (Hamamelidaceae)
            • iteaceae (Iteaceae)
            • peonfamilien (Paeoniaceae)
            • penthoraceae (Penthoraceae)
            • peridiscaceae (Peridiscaceae)
            • pterostemonaceae (Pterostemonaceae)
            • sildrefamilien (Saxifragaceae) d f i n sv s
            • tetracarpaeaceae (Tetracarpaeaceae)
        • Klade: Rosidae
          • Orden: Vitales (Vitales)[38]
          • Orden: Crossosomatales (Crossosomatales)
            • blærenøttfamilien (Staphyleaceae)
            • crossosomataceae (Crossosomataceae)
            • stachyuraceae (Stachyuraceae)
            • Orden: Aphloiales (Aphloiales) (antydes i APG II-systemet, alternativt: Crossosomatales)[39]
            • aphloiaceae (Aphloiaceae)
            • geissolomataceae (Geissolomataceae)
            • ixerbaceae (Ixerbaceae)
            • picramniaceae (Picramniaceae)
            • strassburgeriaceae (Strassburgeriaceae)
          • Orden: Geraniales (Geraniales)
            • francoaceae (Francoaceae )
            • storkenebbfamilien (Geraniaceae) d f i n s
            • ledocarpaceae (Ledocarpaceae)
            • melianthaceae (Melianthaceae)
            • vivianiaceae (Vivianiaceae)
          • Orden: Myrtales (Myrtales)
            • alzateaceae (Alzateaceae)
            • combretaceae (Combretaceae)
            • crypteroniaceae (Crypteroniaceae)
            • heteropyxidaceae (Heteropyxidaceae)
            • kattehalefamilien (Lythraceae) d f n s
            • melastomataceae (Melastomataceae)
            • memecylaceae (Memecylaceae)
            • myrtefamilien (Myrtaceae)
            • oliniaceae (Oliniaceae)
            • mjølkefamilien eller nattlysfamilien (Onagraceae) d f i n s
            • penaeaceae (Penaeaceae)
            • psiloxylaceae (Psiloxylaceae)
            • rhynchocalycaceae (Rhynchocalycaceae)
            • vochysiaceae (Vochysiaceae)
          • Underklade: Fabidar (Eurosidae I)
          • Orden: Uplassert
            • huaceae (Huaceae)
          • Orden: Zygophyllales (Zygophyllales) (antyda i APG II-systemet)
          • Orden: Fabales (Fabales)
          • Orden: Celastrales (Celastrales)
            • spolebuskfamilien (Celastraceae) d s
            • jåblomfamilien (Parnassiaceae) d f i n s
            • lepidobotryaceae (Lepidobotryaceae)
          • Orden: Malpighiales (Malpighiales) (inkluderer Rafflesiales i APG II-systemet)
            • achariaceae (Achariaceae)
            • balanopaceae (Balanopaceae)
            • bonnetiaceae (Bonnetiaceae)
            • caryocaraceae (Caryocaraceae)
            • centroplacaceae (Centroplacaceae)
            • chrysobalanaceae (Chrysobalanaceae)
            • perikumfamilien (Clusiaceae)
            • ctenolophonaceae (Ctenolophonaceae)
            • dichapetalaceae (Dichapetalaceae)
            • evjeblomfamilien (Elatinaceae) d f n s
            • kokafamilien (Erythroxylaceae)
            • vortemjølkfamilien (Euphorbiaceae) d f n s
            • euphroniaceae (Euphroniaceae)
            • goupiaceae (Goupiaceae)
            • humiriaceae (Humiriaceae)
            • hypericaceae (Hypericaceae)
            • irvingiaceae (Irvingiaceae)
            • ixonanthaceae (Ixonanthaceae)
            • lacistemataceae (Lacistemataceae)
            • linfamilien (Linaceae) d f i n s
            • lophopyxidaceae (Lophopyxidaceae)
            • malpighiaceae (Malpighiaceae)
            • malesherbiaceae (Malesherbiaceae)
            • medusagynaceae (Medusagynaceae)
            • ochnaceae (Ochnaceae)
            • pandaceae (Pandaceae)
            • pasjonsblomfamilien (Passifloraceae)
            • phyllanthaceae (Phyllanthaceae)
            • picrodendraceae (Picrodendraceae)
            • podostemaceae (Podostemaceae)
            • putranjivaceae (Putranjivaceae)
            • quiinaceae (Quiinaceae)
            • rafflesiaceae (Rafflesiaceae) (tidlegare Rafflesiales)
            • rhizophoraceae (Rhizophoraceae)
            • vierfamilien eller pilefamilien (Salicaceae) d f i n sv s
            • trigoniaceae (Trigoniaceae)
            • turneraceae (Turneraceae)
            • fiolfamilien (Violaceae) d f i n s
          • Orden: Oxalidales (Oxalidales)
            • averrhoaceae (Averrhoaceae)
            • brunelliaceae (Brunelliaceae)
            • cephalotaceae (Cephalotaceae)
            • connaraceae (Connaraceae)
            • cunoniaceae (Cunoniaceae)
            • elaeocarpaceae (Elaeocarpaceae)
            • gaukesyrefamilien (Oxalidaceae) d f i n s
          • Orden: Rosales (Rosales) (inkluderer Urticales i APG II-systemet)
          • Orden: Cucurbitales (Cucurbitales)
            • anisophylleaceae (Anisophylleaceae) (usikker taksonomi)
            • begoniafamilien (Begoniaceae)
            • coriariaceae (Coriariaceae)
            • corynocarpaceae (Corynocarpaceae)
            • graskarfamilien (Cucurbitaceae)
            • datiscaceae (Corynocarpaceae)
            • tetramelaceae (Tetramelaceae)
          • Orden: Fagales (Fagales)
          • Underklade: Malvider (Eurosidae II)
          • Orden: Huerteales eller Tapisciales (antyda i APG II-systemet)
            • dipentodontaceae (Dipentodontaceae)
            • gerrardinaceae (Gerrardinaceae)
            • tapisciaceae (Tapisciaceae)
          • Orden: Malvales (Malvales)
            • bixaceae (Bixaceae)
            • solrosefamilien (Cistaceae) d f n s
            • cochlospermaceae (Cochlospermaceae)
            • cytinaceae (Cytinaceae) (systergruppe til Muntingiaceae)
            • diegodendraceae (Diegodendraceae)
            • dipterocarpaceae (Dipterocarpaceae)
            • kattostfamilien (Malvaceae) d f n s
            • muntingiaceae (Muntingiaceae)(systergruppe til Cytinaceae)
            • neuradaceae (Neuradaceae)
            • sarcolaenaceae (Sarcolaenaceae)
            • sphaerosepalaceae (Sphaerosepalaceae)
            • tysbastfamilien (Thymelaeaceae) d f n s
          • Orden: Brassicales (Brassicales)
            • akaniaceae (Akaniaceae)
            • bataceae (Bataceae)
            • kapersfamilien (Capparaceae, Capparidaceae)[40]
            • papayafamilien (Caricaceae)
            • cleomaceae (Cleomaceae)
            • krossblomfamilien (Cruciferae) d f i n sv s
            • emblingiaceae (Emblingiaceae )
            • gyrostemonaceae (Gyrostemonaceae)
            • koeberliniaceae (Koeberliniaceae)
            • limnanthaceae (Moringaceae)
            • moringaceae (Moringaceae)
            • pentadiplandraceae (Pentadiplandraceae)
            • resedafamilien (Resedaceae) d f n s
            • salvadoraceae (Salvadoraceae)
            • setchellanthaceae (Setchellanthaceae)
            • stixaceae (Stixaceae) (inkludert i kapersfamilien)
            • tovariaceae (Tovariaceae)
            • blomkarsefamilien (Tropaeolaceae)
          • Orden: Sapindales (Sapindales)
        • Klade: Korgplante-kladen (Asteridae)
          • Orden: Cornales (Cornales)
            • kornellfamilien (Cornaceae) d f i n s
            • curtisiaceae (Curtisiaceae)
            • grubbiaceae (Grubbiaceae)
            • hortensiafamilien (Hydrangeaceae)
            • hydrostachyaceae (Hydrostachyaceae)
            • loasaceae (Loasaceae)
            • nyssaceae (Nyssaceae)
          • Orden: Ericales (Ericales)
            • kattebuskfamilien (Actinidiaceae)
            • springfrøfamilien (Balsaminaceae) d f n s
            • clethraceae (Clethraceae)
            • cyrillaceae (Cyrillaceae)
            • fjellprydfamilien (Diapensiaceae) f i n s
            • ibenholtfamilien (Ebenaceae)
            • lyngfamilien (Ericaceae) d f i n sv s
            • fouquieriaceae (Fouquieriaceae)
            • lecythidaceae (Lecythidaceae)
            • lissocarpaceae (Lissocarpaceae) (usikker plassering)
            • maesaceae (Maesaceae)
            • marcgraviaceae (Marcgraviaceae)
            • mitrastemonaceae (Mitrastemonaceae) (tidligere: Rafflesiales eller Malpighales)
            • pellicieraceae (Pellicieraceae)
            • pentaphyllacaceae (Pentaphyllacaceae)
            • fjellflokkfamilien (Polemoniaceae) f n sv s
            • nøkleblomfamilien (Primulaceae) d f i n s
            • roridulaceae (Roridulaceae)
            • sapodillefamilien (Sapotaceae)
            • fluetrompetfamilien (Sarraceniaceae) s
            • sladeniaceae (Sladeniaceae)
            • styracaceae (Styracaceae)
            • symplocaceae (Symplocaceae)
            • ternstroemiaceae (Ternstroemiaceae)
            • tetrameristaceae (Tetrameristaceae)
            • tebuskfamilien (Theaceae)
            • theophrastaceae (Theophrastaceae)
          • Underklade: Euasteridae I (Euasteridae I)
          • Orden: Usikker
            • rubladfamilien (Boraginaceae) d f i n sv s inkl. honningurtfamilien (Hydrophyllaceae)) (ev. i korgplantetordenen Asterales)
            • icacinaceae (Icacinaceae)
            • oncothecaceae (Oncothecaceae)
            • vahliaceae (Vahliaceae)
          • Orden: Garryales (Garryales)
            • eucommiaceae (Eucommiaceae)
            • garryaceae (Garryaceae)
          • Orden: Gentianales (Gentianales)
            • gravmyrtfamilien (Apocynaceae)
            • gelsemiaceae (Gelsemiaceae)
            • søterotfamilien (Gentianaceae) d f i n sv s
            • Klade loganiaceae (Loganiaceae) inkl. stryknintrefamilien
            • maurefamilien (Rubiaceae) d f i n s
          • Orden: Lamiales (Lamiales)
          • Orden: Solanales (Solanales)
          • Underklade: Euasteridae II (Euasteridae II)
          • Orden: Bruniales (Bruniales)
            • bruniaceae (Bruniaceae)
            • columelliaceae (Columelliaceae) (+ Desfontainiaceae)
          • Orden: Usikker
            • eremosynaceae (Eremosynaceae) = syn. Escalloniaceae
            • escalloniaceae (Escalloniaceae) = syn. Eremosynaceae (+ Tribelaceae)
            • paracryphiaceae (Paracryphiaceae) (+ Sphenostemonaceae og Quintiniaceae)
            • polyosmaceae (Polyosmaceae)
          • Orden: Korgplanteordenen (Asterales)
            • alseuosmiaceae (Alseuosmiaceae)
            • argophyllaceae (Argophyllaceae)
            • korgplantefamilien (Asteraceae) d f i n sv s
            • rubladfamilien (Boraginaceae) d f i n sv s inkl. honningurtfamilien (Hydrophyllaceae)) (ev. i Euasteridae I)
            • calyceraceae (Calyceraceae)
            • klokkefamilien eller botnegrasfamilien (Campanulaceae) d f i n sv s
            • goodeniaceae (Goodeniaceae) (inkl. Brunoniaceae)
            • bukkebladfamilien (Menyanthaceae) d f i n s
            • pentaphragmaceae (Pentaphragmaceae)
            • phellinaceae (Phellinaceae)
            • rousseaceae (Rousseaceae) (inkl. Carpodetaceae)
            • stylidiaceae (Stylidiaceae) (inkl. Donatiaceae)
          • Orden: Apiales (Apiales)
            • skjermplantefamilien (Apiaceae) d f i n s
            • bergflettefamilien (Araliaceae) d n s
            • aralidiaceae (Aralidiaceae)
            • griseliniaceae (Griseliniaceae)
            • mackinlayaceae (Mackinlayaceae)
            • melanophyllaceae (Melanophyllaceae)
            • myodocarpaceae (Myodocarpaceae)
            • pennantiaceae (Pennantiaceae)
            • pittosporaceae (Pittosporaceae)
            • torricelliaceae (Torricelliaceae)
          • Orden: Aquifoliales (Aquifoliales)
            • kristtornfamilien (Aquifoliaceae) d n s
            • cardiopteridaceae (Cardiopteridaceae)
            • helwingiaceae (Helwingiaceae)
            • phyllonomaceae (Phyllonomaceae)
            • stemonuraceae (Stemonuraceae)
          • Orden: Dipsacales (Dipsacales)
      • Underklasse: Einfrøblada plantar (Monocotyledones, Liliopsida)
        • Orden: Usikker
          • petrosaviaceae (Petrosaviaceae)
        • Orden: Acorales (Acorales) (antydast i APG II-systemet)
        • Orden: Alismatales (Alismatales)
          • vassgrofamilien (Alismataceae) d f n s
          • aponogetonaceae (Aponogetonaceae)
          • myrkonglefamilien (Araceae) d f n s
          • brudelysfamilien (Butomaceae) d f n s
          • cymodoceaceae (Cymodoceaceae)
          • froskebittfamilien (Hydrocharitaceae) d f n s
          • sauløkfamilien (Juncaginaceae) d f i n s
          • andematfamilien (Lemnaceae) d f n s[42]
          • limnocharitaceae (Limnocharitaceae)
          • posidoniaceae (Posidoniaceae)
          • tjønnaksfamilien (Potamogetonaceae) d f i n s
          • havgrasfamilien (Ruppiaceae)
          • sivblomfamilien (Scheuchzeriaceae) d f n s
          • bjønnbroddfamilien (Tofieldiaceae) f i n s
          • vasskransfamilien (Zannichelliaceae)
          • ålegrasfamilien (Zosteraceae)
        • Orden: Aspargesordenen (Asparagales)
          • påskeliljefamilien eller laukfamilien (Alliaceae) d f i n s inkl Agapanthaceae, Amaryllidaceae
          • sandliljefamilien (Anthericaceae] d s (ev. inkludert i Agavaceae)
          • aspargesfamilien (Asparagaceae) d f n s (tidlegare inkl Agavaceae, Aphyllanthaceae, Convallariaceae, Hesperocallidaceae, Hyacinthaceae, Laxmanniaceae, Ruscaceae, Themidaceae)
          • agavefamilien (Agavaceae) (i APG II-systemet inkluderer den Anemarrhenaceae, Sandliljefamilien (Anthericaceae), Behniaceae, Herreriaceae)
          • asteliaceae (Asteliaceae)
          • blandfordiaceae (Blandfordiaceae)
          • boryaceae (Boryaceae)
          • konvallfamilien (Convallariaceae) d f n s
          • doryanthaceae (Doryanthaceae)
          • hyasintfamilien (Hyacinthaceae) d f n s
          • hypoxidaceae (Hypoxidaceae)
          • sverdliljefamilien (Iridaceae) d f n s
          • ixioliriaceae (Ixioliriaceae)
          • lanariaceae (Lanariaceae)
          • orkidéfamilien (Orchidaceae) d f i n s
          • tecophilaeaceae (Tecophilaeaceae)
          • xanthorrhoeaceae (Xanthorrhoeaceae, inkl. aloëfamilien, dagliljefamilien)
          • Underfamilie aloefamilien (Asphodelaceae)
          • Underfamilie dagliljefamilien (Hemerocallidaceae)
          • xeronemataceae (Xeronemataceae)
        • Orden: Dioscoreales (Dioscoreales)
          • burmanniaceae (Burmanniaceae)
          • yamsrotfamilien (Dioscoreaceae)
          • romefamilien (Nartheciaceae) d n s
        • Orden: Liljeplantar (Liliales)
          • alstroemeriaceae (Alstroemeriaceae)
          • campynemataceae (Campynemataceae)
          • tidlausfamilien (Colchicaceae) d n s
          • corsiaceae (Corsiaceae) (i APG II-systemet sidan 2003)
          • liljefamilien (Liliaceae) d f n s
          • luzuriagaceae (Luzuriagaceae)
          • giftliljefamilien (Melanthiaceae) f n (i APG II-systemet inkluderer denne firbladfamilien/trebladfamilien (Trilliaceae))
            • Underfamilie firbladfamilien eller trebladfamilien (Trilliaceae)
          • philesiaceae (Philesiaceae)
          • rhipogonaceae (Rhipogonaceae)
          • smilacaceae (Smilacaceae)
        • Orden: Pandanales (Pandanales)
          • cyclanthaceae (Cyclanthaceae)
          • pandanaceae (Pandanaceae)
          • stemonaceae (Stemonaceae)
          • triuridaceae (Triuridaceae)
          • velloziaceae (Velloziaceae)
      • Klade: Commelinidae (Commelinidae)
        • Orden: Usikker
          • dasypogonaceae (Dasypogonaceae)
        • Orden: Commelinales (Commelinales)
        • Orden: Poales (Poales)
          • anarthriaceae (Anarthriaceae)
          • ananasfamilien (Bromeliaceae)
          • centrolepidaceae (Centrolepidaceae)
          • storrfamilien eller halvgrasfamilien (Cyperaceae) d f i n sv s
          • ecdeiocoleaceae (Ecdeiocoleaceae)
          • eriocaulaceae (Eriocaulaceae)
          • flagellariaceae (Flagellariaceae)
          • joinvilleaceae (Joinvilleaceae)
          • sivfamilien (Juncaceae) d f i n sv s[43]
          • mayacaceae (Mayacaceae)
          • grasfamilien (Poaceae) d f i n sv s
          • rapateaceae (Rapateaceae)
          • restionaceae (Restionaceae)
          • piggknoppfamilien (Sparganiaceae) d f i n s
          • thurniaceae (Thurniaceae)
          • dunkjevlefamilien (Typhaceae) d f n s
          • xyridaceae (Xyridaceae) (inkluderer familien Abolbodaceae)
        • Orden: Ingefærplantar (Zingiberales)
          • cannaceae (Cannaceae)
          • costaceae (Costaceae)
          • heliconiaceae (Heliconiaceae)
          • lowiaceae (Lowiaceae)
          • pilrotfamilien (Marantaceae)
          • bananfamilien (Musaceae)
          • strelitziaceae (Strelitziaceae)
          • ingefærfamilien (Zingiberaceae)

Kjelder

  1. 1,0 1,1 «Karplanter», Botanisk- og plantefysiologisk leksikon, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - Institutt for biovitenskap, 4. februar 2011
  2. Christenhusz, M. J. M. & Byng, J. W. (2016). «The number of known plants species in the world and its annual increase». Phytotaxa (Magnolia Press) 261 (3): 201–217. doi:10.11646/phytotaxa.261.3.1.
  3. Karplanter, Naturhistorisk Museum
  4. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7. utgåve, Samlaget 2005.
  5. Nature protection and biodiversity (Montenegro) - European Environment Agency. 2011.
  6. Estonia – European Information Platform for Plants. 2011.
  7. A ja O Taskuteatmik Eesti, Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007, side 174.
  8. Iceland – European Information Platform for Plants. 2011.
  9. Verneområdene på Svalbard, brosjyre fra Direktoratet for naturforvaltning, side 9. ISBN 978-82-7072-779-7
  10. Miljøstatus Svalbard - Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard.
  11. Van den Hoek, C., D. G. Mann, & H. M. Jahns, 1995. Algae: An Introduction to Phycology, side 343, 350, 392, 413, 425, 439, & 448. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30419-9
  12. Havforskningsinstituttet – «Dyrking og utnyttelse av marine makroalger».
  13. Van den Hoek, C., D. G. Mann, & H. M. Jahns, 1995. Algae: An Introduction to Phycology, side 457, 463, & 476. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30419-9
  14. Crandall-Stotler, Barbara. & Stotler, Raymond E., 2000. «Morphology and classification of the Marchantiophyta», side 21, i: A. Jonathan Shaw & Bernard Goffinet (red.), Bryophyte Biology. Cambridge University Press. ISBN 0-521-66097-1
  15. Universitetet i Bergen
  16. Schuster, Rudolf M., The Hepaticae and Anthocerotae of North America, Nr VI, side 712–713. (Field Museum of Natural History, Chicago 1992. ISBN 0-914-86821-7.
  17. Universitetet i Bergen – Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
  18. William R. Buck (red.), «Systematics of the Bryophyta (Mosses): From molecules to a revised classification», i: Monographs in Systematic Botany, Nr. 98, 2004, side 205–239. Missouri Botanical Garden Press.
  19. Universitetet i Bergen – Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
  20. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005.
  21. Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgåve. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
  22. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005, side 103–109.
  23. Smith, A. R., K. M. Pryer, et al. «A classification for extant ferns», i: Taxon, Nr. 55 (3), 2006, side 705-731.
  24. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7. utgåve, Samlaget 2005, side 109–139. Lid & Lid reknar snelleplantar med 16 norske artar som eigen klasse, men her reknast dei med blant bregneplantane.
  25. Gifford, Ernest M. & Adriance S. Foster, Morphology and Evolution of Vascular Plants, 3. utgåve, 1988, side 358. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1946-0.
  26. Taylor, Thomas N. & Edith L. Taylor, The Biology and Evolution of Fossil Plants, 1993, side 636. Prentice-Hall, New Jersey. ISBN 0-13-651589-4.
  27. Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgåve. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
  28. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7. utgåve, Samlaget 2005, side 140–149.
  29. Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgåve. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
  30. International Union for Conservation of Nature and Natural Resources, 2006. IUCN Red List of Threatened Species:Summary Statistics
  31. Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7. utgåve, Samlaget 2005, side 150–1120.
  32. Kenrick, Paul & Peter R. Crane. 1997. The Origin and Early Diversification of Land Plants: A Cladistic Study. (Washington, D.C.: Smithsonian Institution Press). ISBN 1-56098-730-8.
  33. Smith, Alan R., Kathleen M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider, & Paul G. Wolf. (2006). «A classification for extant ferns». Taxon 55(3): 705–731.
  34. University of MarylandIndices Nominum Supragenericorum Plantarum Vascularium fra Plant Systematics-prosjektet.
  35. Smith, A. R., K. M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider & P. G. Wolf. 2006: «A classification for extant ferns». Tidsskriftet Taxon 55(3):705–731. online tilgjengelig versjon, bortsett frå for ormetungefamilien, Psilotaceae og ordenen Pteridales.
  36. Johannes Lid og Dagny Tande Lid, Reidar Evjen (red.), Norsk Flora, 7. utgåva, Det norske Samlaget, Oslo 2005. ISBN 978-82-521-6029-1.
  37. Lennart Stenberg (red.), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0.
  38. Sannsynlegvis ein orden som er ei systergruppe til heile den øvrige gruppa av Rosidae.
  39. Nokre forskarar plasserer desse fem familiane i Crossomatales: Matthews, M. L. og P. K. Endress (2005): «Comparative floral structure and systematics in Crossosomatales (Crossosomataceae, Stachyuraceae, Staphyleaceae, Aphloiaceae, Geissolomataceae, Ixerbaceae, Strasburgeriaceae)», Botanical Journal of the Linnean Society Nr 147, 2005, side 1-46.
  40. Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007), side 206.
  41. Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007), side 740.
  42. Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007), side 743.
  43. Fem artar på Svalbard. I tillegg er heisiv (Juncus squarrosus) funne ved ein tidlegare russisk gruveby i Colesbukta på Svalbard, men ein reknar med at denne kan ha blitt innført. Lid & Lid, Norsk flora, 2005, side 927.

Bakgrunnsstoff

Litteratur
  • Cheifetz, Anna, Clare, Double, Loretta Barnard, Denise Imwold, Botanica's Pocket Annuals & Perennials, Könemann – Random House, Australia 2004. ISBN 3-8331-2162-9.
  • Johnson, Owen & David More: Collins Tree Guide, Collins, London 2004, versjon 2006. ISBN 978-0-00-720771-8.
  • Lid, Johannes & Dagny Tande Lid, Reidar Elven (red.), Norsk Flora, Det norske Samlaget, Oslo 2007. ISBN 978-82-521-6029-1.
  • Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Eichhorn, Susan E., Biology of Plants, 7. utgåve. W. H. Freeman and Company, New York 2005. ISBN 0-7167-1007-2.
  • Smith, A. R., K. M. Pryer, et al, «A classification for extant ferns», i Taxon, Nr. 55 (3), 2006, side 705–731.
  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
Nettstader
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Karplantar: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Karplantar (Tracheophyta) er nemninga for alle landplantar bortsett frå mosane. Dei er kjenneteikna av eit indre vedvev som transporterer vatn og mineral inni planten, og eit ytre silvev som fraktar næringsstoff og sukker. «Kar» viser til vedrøyra i planten, og stammar frå eldre botanisk terminologi. Karplantane er ei svært suksessrik plantegruppe med omlag 308 300 artar kjend i 2016 – nesten 90 % av alle landplantar.

Ut frå formeiringsmåten kan ein dela karplantane inn i to grupper, karsporeplantar og frøplantar, ut frå om dei formeirar seg med sporar eller frø. Berre frøplantane er ei naturleg eller monofyletisk gruppe. Karsporeplantane er svært forskjelligarta, til dømes er bregnane nærare i slekt med blomsterplantar enn med karsporegruppa kråkefotplantar.

Karplantane har utvikla seg over 350–500 millionar år, og er dermed langt eldre enn pattedyra og like gamle som fuglane og dei eldste attlevande insekta. Den vitskaplege grupperinga av karplantane er vanskeleg og omstridd, og blir stadig endra. Dei siste 200 åra har sett eit titals ulike måtar å gruppera dei etter eigenskapar og innbyrdes slektskap. I tillegg er enno mange grupper og artar dårleg kartlagt og forstått, og det fullstendige talet på artar er ukjent.

Karplantane er svært suksessrike. Dei har kolonisert heile jordkloden bortsett frå polområda. Størst suksess har dei einfrøblada grasartane hatt, og dei har enorm økonomisk verdi. Plantar i grasfamilien Poaceae – som ris, kveite, bygg, mais og hirse – har metta store delar av folkesetnaden på jorda dei siste 10 000 åra.

 src= Mikroskopisk nærbilde av stomata (opningar) i bladet til ein tomatplante, der vatn kan fordampa gjennom transpirasjon.  src= Karsporeplantane skil seg frå frøplantane ved å ha ein mellomgenerasjon (gametofytt) utanfor planten, som ein sjølvstendig mellomorganisme, medan dette stadiet blant frøplantar går gjennom inne i planten. Bildet viser eit protallium (ein enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica på Tasmania. Han er her omgjeven av heilt unge moseskot.  src= Kråkefotplantar er den kanskje eldste noverande gruppa av karplantar, her representert ved stri kråkefot fotografert i Noreg.  src= Sneller er ei primitiv gruppe av karsporeplantar, og truleg ei systergruppe av kråkefotplantane. Foto: Eric Guinther
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Karplanter ( Norwegian )

provided by wikipedia NO


 src=
Mikroskopisk nærbilde av stomata (åpninger) i bladet til en tomat-plante, hvor vann kan fordampe ved plantens transpirasjon.
 src=
Hassel (Corylus avellana) er en frøplante og blomstrer tidlig. Den er tokjønnet med hunn- og hannblomster på samme tre. Her ses gulbrune rakler (hannblomster), som bestøver de små, mørkerøde hunnblomstene som bryter ut gjennom spiren i forgrunnen.

Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene. Karplantene er en svært suksessrik plantegruppe med anslagsvis 276 000 arter kjent i 2004[1] – nesten 90 % av alle landplanter. Et botanisk standardverk (flora) vil normalt omtale karplantene – lave urter, middelsstore busker, palmer og forvedete trær – men utelate slike grønne planter som moser og grønnalger.

Utfra formeringsmåten kan man dele karplantene inn i to grupper, karsporeplanter og frøplanter, men bare frøplantene er en naturlig gruppe. Karsporeplantene er svært forskjelligartede, f.eks er bregnene nærmere beslektet med blomsterplanter enn med karspore-gruppen kråkefotplanter.

Karplantene har utviklet seg over 350–500 millioner år, og er dermed langt eldre enn pattedyrene og like gamle som fuglene og de eldste gjenlevende insektene. Den vitenskapelige gruppering av karplantene er vanskelig og omstridt, og endres stadig. De siste 200 årene har sett et titalls ulike måter å gruppere dem etter egenskaper og innbyrdes slektskap. I tillegg er fortsatt mange grupper og arter dårlig kartlagt og forstått, og det totale antallet arter er ukjent.

Karplantene er svært suksessrike, de har kolonisert hele jordkloden unntatt Antarktis. Størst suksess har de enfrøbladete gress-artene hatt, og de har enorm økonomisk verdi. Gressarter i gressfamiliaen Poaceae – som ris, hvete, bygg, mais og hirse – har mettet store deler av jordens befolkning de siste 10 000 årene.

Egenskaper

Som navnet antyder, har karplanter ledningsvev (kar), med et ytre silvev (floem) som frakter næringsstoffer, sukkerarter og sevje, og et indre vedvev (xylem) som frakter vann og mineraler. Karfunksjonen er imidlertid en egenskap som er eldre enn karplantenes siste felles stamart – også søstergruppen av bladmoser har sil- og vedvev.

Vann er uunnværlig for karplantene, de kan ha lite eller stort (sukkulent) vanninnhold i stamme og blader. Plantenes transpirasjon (fordamping) av vann fra bladene bidrar sammen med røttenes osmose (vannopptak) til å drive vann gjennom planten. Det kreves nesten ingen energi til å frakte vannet oppover stammen, siden hydrogenbinding mellom vannmolekylene sørger for at det sist fordampede molekylet straks trekker neste molekyl oppover via elektronbindingen. Men fordampingen representerer en fare for uttørking, og derfor har en mengde arter et fettlag på bladene som reduserer vanntapet.

I formeringen er karsporeplanter (bregner, kråkefotplanter og noen mindre grupper) spore-dannende med to synlige generasjoner av planten. Motsatt er frøplanter (bartrær, blomstrende tofrøbladinger og gressaktige enfrøbladinger) frø-dannende, hvor den ene generasjonen gjennomleves inne i frøet, og planten bare har én synlig generasjon. Noen planter er ettårige, hvor hvert individ dør om høsten og frøspredningen danner en ny populasjon hver vår, mens andre er flerårige «stauder» som overvintrer og spirer i årevis. Staudene vokser enten fram på ny av rotsystemet om våren, eller de står helårig som eviggrønne eller løvfellende planter.

I motsetning til hos moser og grønnalger er den sporeproduserende generasjon (sporofytten) hos karplanter blitt uavhengig av den kjønnede generasjonen (gametofytten). Denne egenskapen er enestående for karplantene. Sporofyttene er nesten alltid diploide, med to sett av identiske kromosomer i cellekjernen – ett fra hunncellene og ett fra hanncellene. I de fleste gruppene av karplanter er det sporofytten som er den dominerende, synlige generasjonen. Hos moser og mange alger, der det er den haploide, kjønnede gametofytten som er det mest fremtredende livsstadiet.

Utbredelse og arter

Karplantene er etablert på alle kontinenter og i alle slags klimasoner helt opp til 6–7 000 moh. Mens det er om lag 275 000 arter av karplanter i verden, kjenner man til ca. 12 000 arter i Europa og 2 880 arter i Norge. [2] Artsrikdommen avtar mot polene i sør og nord, og er størst i tropene. Eksempelvis har Montenegro i Sør-Europa med bare 13 800 km² areal, flere arter [3] enn Norge har på 30 ganger større areal, mens eksempelvis Estland i Nord-Europa bare har 1 440 arter på sine 45 200 km². [4] [5] Og kommer man helt opp i den arktiske floraen, har Island bare 485 arter av karplanter på 103 000 km². [6] Svalbard ligger enda lengre mot nord og har enda færre arter, kun 165-170 arter av karplanter på 61 022 km², og av disse er hele 50 arter truet.[7][8]

Artstallet for de ulike gruppene av grønne planter er slik:

Artsrikdom i noen hovedgrupper av grønne planter Gruppe Undergruppe Norsk navn Antall arter Norge Arktisk:
Island
103 001 km³ Nordlig:
Estland
45 227 km³ Sørlig:
Montenegro
13 812 km³ Grønne planter Viridiplantae 305 000 4 082 > 1 105 > 2 070 > 4 000 Grønnalger Chlorophyta Grønnalger [9] 3 800 Totalt:
[10] 100 Anslag:
25 Anslag:
50
Anslag:
150
Charophyta Kransalger [11] 4 000–6 000 Landplanter Embryophyta 296 000 3 982 > 1 088 > 2 020 > 3 840 Moser Marchantiophyta Levermoser [12] 6 000–8 000 [13] 277 Totalt: 603 Totalt: 525 Totalt: 589 Anthocerotophyta Nålkapselmoser [14] 100–200 [15] 2 .. .. .. Bryophyta Bladmoser [16] 12 000 [17] 823 .. .. 483 Karplanter Tracheophyta 276 000 [18] 2 880 485 1 498 3 250 Karsporeplanter Lycopodiophyta Kråkefotplanter [19] 1 200 [20] 14 10 13 .. Monilophyta Bregneplanter [21] 15 000 [22] 61 30 50 60 Frøplanter Cycadophyta Konglepalmer [23] 160 0 0 0 0 Ginkgophyta Tempeltre [24] 1 0 0 0 0 Pinophyta Bartrær [25] 630 [26] 25 1 4 15 Gnetophyta Gnetumplanter [27] 70 0 0 0 0 Magnoliophyta Blomsterplanter [28] 258 650 [29] 2 780 485 1 386 > 3 100

Karplantenes fylogeni

Karplantenes fylogeni, dvs deres evolusjonære slektskapsutvikling over 350–500 millioner år, fremstilles i hierarkiske skjema som viser de relative tidspunkt for når ulike, plantegrupper skilte lag og videreutviklet seg fra felles stamfar til nye, selvstendige grupper med innbyrdes slektsskap (klader). Nedenfor presenteres karplantenes fylogeni, etter Kenrick & Crane[30] med plassering av bregnene (Polypodiopsida) etter Smith et al.[31]:


Karplanter Eutracheophyta Euphyllophytina Lignophytia Spermatophyta

Pteridospermatophyta (frøbregner) †



Cycadophyta (konglepalmer)



Pinophyta (bartrær)



Ginkgophyta (tempeltre)



Gnetophyta (gnetumplanter)



Magnoliophyta (blomsterplanter)




Progymnospermophyta



Pteridophyta (karsporeplanter)

Polypodiopsida (bregner)



Marattiopsida (marattia)



Equisetopsida (snelleplanter)



Psilotopsida (psilota)



Cladoxylopsida





Lycophytina

Lycopodiophyta (kråkefotplanter)



Zosterophyllophyta





Rhyniophyta





Aglaophyton



Horneophytopsida



De viktigste delingene som førte til spore- og frøbærende karplanter skjedde i devon, for drøye 400 millioner år siden. Bregner og andre karsporeplanter var spesielt tallrike i karbontiden for drøye 300 millioner år siden, mens dagens utpregede blomsterplanter utviklet seg senere.

 src=
Den svenske naturviteren Carl von Linné var den første systematiske taksonomen innen biologien. Hans to-binds verk Species Plantarum utkom første gang i 1753, og ga navn og systematikk til tusenvis av planter. I 1754 delte han planteriket inn i 25 klasser.
 src=
Kråkefotplanter er den kanskje eldste nåværende gruppen av karplanter, her representert ved stri kråkefot fotografert i Norge.
 src=
Sneller er en primitiv gruppe av karsporeplanter, og trolig en søstergruppe av kråkefotplantene.
Foto: Eric Guinther
 src=
Bregner er en stor gruppe av karsporeplanter. Det finnes om lag 15 000 arter av bregner over hele verden, her representert ved ormetelg.
 src=
Karsporeplantene skiller seg fra frøplantene ed å ha en mellomgenerasjon (gametofytt) utenfor planten, som en selvstendig mellomorganisme, mens dette stadiet blant frøplanter gjennomgås inne i planten. Bildet viser et protallium (en enkel gametofytt) av bregnearten Dicksonia antarctica på Tasmania. Den er her omgitt av helt unge moseskudd.
 src=
Furu er en svært utbredt art i tempererte strøk innenfor bartrærne (Pinophyta), som er den største gruppen av de nakenfrøede planter.
Foto: Ramin Nakisa
 src=
Magnolia er en primitiv blomsterplante – en stor gruppe som i årtier har gått under navnet «Magnoliaplanter» (Magnoliophyta, Magnoliophytina) – et navn som nå er begrenset til den langt mindre, underliggende kladen som kalles Magnoliidae.
 src=
Laurbærfamilien er en av familiene i kladen magnoliaplanter.
 src=
Engsoleie er en representant for relativt basale eller primitive tofrøbladete planter, som sammen med de enfrøbladete planter utgjør den store gruppen av blomsterplanter, hvor de nakenfrøede bartrærne ikke inngår.
Foto: Kurt Stueber
 src=
Valmueslekten (Papaver) er en av de mange narkotiske plantene man kjenner, og nyttes blant annet til å utvinne opium.
Foto: Giovanni Dall'Orto
 src=
Blodberberis (Berberis thumbergii) er enkle, tofrøbladete planter i ranunkelordenen.
 src=
Lotus (Nelumbo nucifera) er hellig i buddhismen, og nasjonalblomst i både India og Vietnam.
 src=
Tofrøbladingen klinte tilhører nellikfamilien, som inngår i den store nellikordenen, (Caryophyllales).
 src=
Kannebærere (Nepenhtaceae) i Sørøst-Asia har store kanne-liknende tilvekster under bladene, hvor de fanger insekter.
Foto: PJ Ding
 src=
Jojoba (Simmondcia chinensis) er en av de mange artene som ikke har umiddelbare slektninger, og som utgjør sin egen familie. Slike familier med bare én art kalles «monotypiske».
Foto: Stan Shebs
 src=
Ordenen Santalales har mange arter som er parasittiske, og lever på andre planter. Misteltein (Viscum album) er den eneste som også vokser i Norge, i de varme blandingsskogene rundt Oslofjorden.
Foto: Andrew Dunn
 src=
Japantrollhassel (Hamamelis japonica) blomstrer svært tidlig, selv i nordlige strøk. Den kan spire gjennom én meter snø og blomstre i februar–mars på den nordlige halvkule.
Foto: Kurt Stueber
 src=
Blodstorkenebb (Geranium sanguineum) setter frisk farge på norske strandenger, og gir navn til både art, slekt, familie og orden: Geranium, Geraniaceae, Geraniales. Den tilhører den meget store klassen av Rosidae.
 src=
Guava (Psidium) er en av de utallige spiselige, og økonomisk viktige plantene i verden. Frukten brukes i produksjon av syltetøy og brennevin. Den tilhører myrtefamilien og er en av de mange titusener av i gruppa Rosidae.
 src=
Med sine 19 400 kjente arter er erteblomstfamilien den tredje største familien i planteriket. Mange av dem vokser i Norge, som tiriltunge (Lotus corniculatus).
Foto: Rüdiger Kratz
 src=
Alm (Ulmus glabra) er et tre som tilhører ordenen Rosales. Mange løvtrær befinner seg i samme gruppe som små urter, selv nede på slektsnivået. Det er morfologiske og genetiske slektskap som er avgjørende, selv om en gruppes arter kan ha dramatisk ulikt utseende og størrelse.
 src=
Blant roseplantene finner vi også løvtreet bjørk (Betula pubescens), som dominerer den nordlige, tempererte løvskogen og er Russlands nasjonaltre.
 src=
Nøtter er mye brukt som mat, her representert ved valnøtt (Juglans regia).
Foto: Horst Frank
 src=
Bomull (Gossypium hirsutum) tilhører den svært varierte og økonomisk viktige kattostfamilien, som omfatter så forskjellige arter som kakao, apebrødtre, bomullsplanten og linde-treet.
Foto: David Nance
 src=
Trær har stor økonomisk betydning som byngingsmateriale. Mahogni er et tropisk edelløvtre i slekten Swietenia, familien Meliaceae.
Foto: Philipp Zinger
 src=
Sitrusfrukt har stor næringsverdi og er rike på c-vitaminer. De kommer fra Kina og andre asiatiske land, og ble introdusert for dyrking i Europa i senmiddelalderen og renessansen. Sitron var et gjennombrudd ombord i europeiske koloniskip, som middel mot skjørbuk.
Foto: Scott Bauer, Agricultural Research Service, the United States Department of Agriculture
 src=
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera ) tilhører lyngordenen Ericales, i klassen Asteridae. Den er svært dekorativ, men samtidig en innført art som fortrenger andre arter i Norge. Oslo kommune har et program for utrydding av denne arten.
Foto: Rob Hille
 src=
Blåbær (Vaccinium myrtillus) tilhører lyngfamilien, og er utbredt i store deler av Norge. Den inneholder antioksidanter og har gunstige virkninger for helsen.
Foto: Thomas Mues
 src=
Dyrking av te (Camellia sinensis) har stor økonomisk betydning i det sørlige Asia. Tebusken er stamart for tebuskfamilien, som i likhet med blåbær tilhører lyngordenen Ericales.
Foto: Loke Seng Hon
 src=
Blomster med to fremskutte underlepper blant kronbladene tilhører den store og varierte leppeblomstfamilien. En art er krydderet rosmarin (Rosmarinus officinalis), men vi finner også salvie blant artene.
 src=
Vi finner stor variasjon i oljetrefamilien, med alt fra løvtrærne oliven (Olea europaea) og ask til de velduftende hagebuskene syrin og sjasmin.
 src=
Skjermplantefamilien inneholder mange av våre spiselige rotvekster, som gulrot (Dacuus). Andre arter i familien har giftig rotvekst, slik som selsnepe.
Foto: Stephen Ausmus, Agricultural Research Service, the United States Department of Agriculture
 src=
Den mest primitive, og kanskje tidligste gruppen av enfrøbladete planter er den nordlige gruppen kalmusrot (Acorus), en gruppe man egentlig ikke vet hvor man skal plassere. Den er derfor uplassert etter orden.
Foto: Robert H. Mohlenbrock @ USDA-NRCS PLANTS Database / USDA NRCS. 1995.
 src=
Den enfrøbladete orkidefamilien er verdens mest artsrike, med inntil 25 000 arter. her ser vi Orchis sancta.
 src=
Gruppen av liljeplanter har fristet en omflakkende tilværelse i den botaniske systematikken. Mange av artene vokser i Norge. Tulipaner (Floriade) er blant verdens mest populære hageplanter.
Foto: John O'Neill
 src=
Palmene (Acorales) tilhører den store og viktige kladen Commelinidae. Palmefamilien er av utseende helt særegen, men befinner seg likevel i samme klade som vannhyasinter, ris og hvete.
Foto: Free On Line Photos
 src=
Av verdens 461 plantefamilier er utvilsomt grasfamilien (Poaceae) verdens viktigste. Den inneholder matplantene hvete, havre, ris, mais, rug, bygg, hirse, durra og en mengde andre spiselige gressarter. Nesten alle innbyggere på kloden ernærer seg regelmessig på denne familiens arter.

Karplantenes taksonomi

For alfabetisk oversikt over grupper, se egne lister over plantefamilier og planteordener

Taksogrupperingen av karplantene har som mål å skape system i den store mengden grupper og arter, uavhengig av den tidsmessige utvikling av gruppene. Den botaniske systematikken er et kompromiss mellom mange hensyn, hvor gruppene som settes opp aldri blir perfekte utfra noen enkeltkriterier, f.eks slektskap. Noen grupper har helt klart separate egenskaper, som f.eks enfrøbladete planter kontra tofrøbladete. Videre kan en klade – en gruppe arter med felles stamfar – avgrenses innen fylogenien, men splittes ofte opp i ulike grupper for å gi håndterlige, mindre grupper i taksonomien. Det skjer raske endringer i taksonomien har, og selv om DNA-analyse bidrar til opprydding har taksonomien en blandet status i forskerkretser. Den fungerer likevel som et felles ståsted og er fortsatt det enerådende grunnlaget for skriftlgie floraer og felthåndbøker.

The Angiosperm Phylogeny Group opererer i APG II-systemet (2003) med 83 ordener og 461 familier av karplanter. Dette avløser det eldre APG-I (1998–2003) og Cronquist-systemet (1981–98). Prosjektet Plant Systematics ved University of Maryland og Cornell University har identifisert 6 550 tidligere og nåværende grupper av karplanter i bruk over slekts-nivået, i tillegg til tusenvis av slekter.[32] Bare om lag 10 % av de 6 550 historiske gruppenavnene er i bruk i dag, et tegn på omfattende flytting og redefinering av grupper gjennom de siste to århundrene.

Taksonomien opererer i stigende hierarki. Definisjonen av art (species), er allment akseptert, og slekt (genus) er en relativt håndterbar gruppe. Derimot skjer det oftere endringer i grupperingen av familie (family) og orden (order), for ikke å si underklasse (subclass) og klasse (class). På høyere nivå (underdivisjon, divisjon, fylum) blir sammenhengene langt mer usikre – som når man opererer med store grupper som «bregneplanter» eller Rosidae. Det faktiske slektskap mellom artene blir gradvis mer usikkert når gruppene gjøres mer omfattende.

De karsporeplantene som nedenfor er merket med «(usikker taksonomi)», har usikker gruppetilhørighet. Bregneplantenes taksonomi bygger her på Smith et. al. (2006).[33]

For de 5 klassene og 155 familiene som er vanlige i Norden, merkes utbredelsen med landkode i fet skrift med basis i det norske standardverket (2005)[34] og det nyeste nordiske standardverket (2007).[35]

Landkodene for nordisk utbredelse er: d Danmark. f Finland. i Island. n Norge. sv Svalbard. s Sverige.

  • Karplanter (Tracheophyta)

Se også

Referanser

  1. ^ Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgave. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
  2. ^ Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005.
  3. ^ Nature protection and biodiversity (Montenegro) - European Environment Agency. 2011.
  4. ^ Estonia Arkivert 1. januar 2011 hos Wayback Machine. – European Information Platform for Plants. 2011.
  5. ^ A ja O Taskuteatmik Eesti, Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007, side 174.
  6. ^ Iceland Arkivert 12. mars 2012 hos Wayback Machine. – European Information Platform for Plants. 2011.
  7. ^ Verneområdene på Svalbard, brosjyre fra Direktoratet for naturforvaltning, side 9. ISBN 978-82-7072-779-7
  8. ^ Miljøstatus Svalbard[død lenke] - Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard.
  9. ^ Van den Hoek, C., D. G. Mann, & H. M. Jahns, 1995. Algae: An Introduction to Phycology, side 343, 350, 392, 413, 425, 439, & 448. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30419-9
  10. ^ Havforskningsinstituttet Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. – «Dyrking og utnyttelse av marine makroalger».
  11. ^ Van den Hoek, C., D. G. Mann, & H. M. Jahns, 1995. Algae: An Introduction to Phycology, side 457, 463, & 476. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30419-9
  12. ^ Crandall-Stotler, Barbara. & Stotler, Raymond E., 2000. «Morphology and classification of the Marchantiophyta», side 21, i: A. Jonathan Shaw & Bernard Goffinet (red.), Bryophyte Biology. Cambridge University Press. ISBN 0-521-66097-1
  13. ^ Universitetet i Bergen Arkivert 23. november 2005 hos Wayback Machine. – Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
  14. ^ Schuster, Rudolf M., The Hepaticae and Anthocerotae of North America, Nr VI, side 712–713. (Field Museum of Natural History, Chicago 1992. ISBN 0-914-86821-7.
  15. ^ Universitetet i Bergen Arkivert 23. november 2005 hos Wayback Machine. – Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
  16. ^ William R. Buck (red.), «Systematics of the Bryophyta (Mosses): From molecules to a revised classification», i: Monographs in Systematic Botany, Nr. 98, 2004, side 205–239. Missouri Botanical Garden Press.
  17. ^ Universitetet i Bergen Arkivert 23. november 2005 hos Wayback Machine. – Arboretum, «Moser i Mosehagen», besøkt 23.april 2009.
  18. ^ Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005.
  19. ^ Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgave. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
  20. ^ Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005, side 103–109.
  21. ^ Smith, A. R., K. M. Pryer, et al. «A classification for extant ferns», i: Taxon, Nr. 55 (3), 2006, side 705-731.
  22. ^ Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005, side 109–139. Lid & Lid regner snelleplanter med 16 norske arter som egen klasse, men her regnes de med blant bregneplantene.
  23. ^ Gifford, Ernest M. & Adriance S. Foster, Morphology and Evolution of Vascular Plants, 3. utgave, 1988, side 358. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1946-0.
  24. ^ Taylor, Thomas N. & Edith L. Taylor, The Biology and Evolution of Fossil Plants, 1993, side 636. Prentice-Hall, New Jersey. ISBN 0-13-651589-4.
  25. ^ Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgave. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
  26. ^ Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005, side 140–149.
  27. ^ Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Susan E. Eichhorn, 2005. Biology of Plants, 7. utgave. W. H. Freeman and Company, New York. ISBN 0-7167-1007-2.
  28. ^ International Union for Conservation of Nature and Natural Resources, 2006. IUCN Red List of Threatened Species:Summary Statistics
  29. ^ Jonannes Lid og Dagny Tande Lid (red. Reidar Elven), Norsk Flora, 7.utgave, Samlaget 2005, side 150–1120.
  30. ^ Kenrick, Paul & Peter R. Crane. 1997. The Origin and Early Diversification of Land Plants: A Cladistic Study. (Washington, D.C.: Smithsonian Institution Press). ISBN 1-56098-730-8.
  31. ^ Smith, Alan R., Kathleen M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider, & Paul G. Wolf. (2006). "A classification for extant ferns Arkivert 26. februar 2008 hos Wayback Machine.". Taxon 55(3): 705–731.
  32. ^ University of MarylandIndices Nominum Supragenericorum Plantarum Vascularium fra Plant Systematics-prosjektet.
  33. ^ Smith, A. R., K. M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider & P. G. Wolf. 2006: «A classification for extant ferns». Tidsskriftet Taxon 55(3):705–731. online tilgjengelig versjon Arkivert 26. februar 2008 hos Wayback Machine.. Med unntak av familiene Ormetungefamilien og Psilotaceae, samt ordenen Pteridales.
  34. ^ Johannes Lid og Dagny Tande Lid, Reidar Evjen (red.), Norsk Flora, 7.utgåva, Det norske Samlaget, Oslo 2005. ISBN 978-82-521-6029-1.
  35. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0.
  36. ^ Sannsynligvis en orden som er en søstergruppe til hele den øvrige gruppen av Rosidae. R. K. Jansen, C. Kaittanis, S. B. Lee, C. Saski, J. Tomkins, A. J. Alverson og H. Daniell (2006): «Phylogenetic analyses of Vitis (Vitaceae) based on complete chloroplast genome sequences: effects of taxon sampling and phylogenetic methods on resolving relationships among rosids». BMC Evolutionary Biology Nr 6: 32, 2006.
  37. ^ Noen forskere plasserer disse fem familiene i Crossomatales: Matthews, M. L. og P. K. Endress (2005): «Comparative floral structure and systematics in Crossosomatales (Crossosomataceae, Stachyuraceae, Staphyleaceae, Aphloiaceae, Geissolomataceae, Ixerbaceae, Strasburgeriaceae)», Botanical Journal of the Linnean Society Nr 147, 2005, side 1-46.
  38. ^ Sannsynlig, ikke-monotypisk underfamilie.
  39. ^ Sannsynlig, ikke-monotypisk underfamilie.
  40. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007), side 206.
  41. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007), side 740.
  42. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007), side 743.
  43. ^ Fem arter på Svalbard. I tillegg er heisiv (Juncus squarrosus) funnet ved en tidligere russisk gruveby i Colesbukta på Svalbard, men det antas at den kan ha vært innført. Lid & Lid, Norsk flora, 2005, side 927.

Litteratur

  • Cheifetz, Anna, Clare, Double, Loretta Barnard, Denise Imwold, Botanica's Pocket Annuals & Perennials, Könemann – Random House, Australia 2004. ISBN 3-8331-2162-9.
  • Johnson, Owen & David More: Collins Tree Guide, Collins, London 2004, versjon 2006. ISBN 978-0-00-720771-8.
  • Lid, Johannes & Dagny Tande Lid, Reidar Elven (red.), Norsk Flora, Det norske Samlaget, Oslo 2007. ISBN 978-82-521-6029-1.
  • Raven, Peter H., Ray F. Evert, & Eichhorn, Susan E., Biology of Plants, 7. utgave. W. H. Freeman and Company, New York 2005. ISBN 0-7167-1007-2.
  • Smith, A. R., K. M. Pryer, et al, «A classification for extant ferns», i Taxon, Nr. 55 (3), 2006, side 705–731.
  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker


license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Karplanter: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle planter som har ledningvev, det vil si alle landplanter unntatt mosene. Karplantene er en svært suksessrik plantegruppe med anslagsvis 276 000 arter kjent i 2004 – nesten 90 % av alle landplanter. Et botanisk standardverk (flora) vil normalt omtale karplantene – lave urter, middelsstore busker, palmer og forvedete trær – men utelate slike grønne planter som moser og grønnalger.

Utfra formeringsmåten kan man dele karplantene inn i to grupper, karsporeplanter og frøplanter, men bare frøplantene er en naturlig gruppe. Karsporeplantene er svært forskjelligartede, f.eks er bregnene nærmere beslektet med blomsterplanter enn med karspore-gruppen kråkefotplanter.

Karplantene har utviklet seg over 350–500 millioner år, og er dermed langt eldre enn pattedyrene og like gamle som fuglene og de eldste gjenlevende insektene. Den vitenskapelige gruppering av karplantene er vanskelig og omstridt, og endres stadig. De siste 200 årene har sett et titalls ulike måter å gruppere dem etter egenskaper og innbyrdes slektskap. I tillegg er fortsatt mange grupper og arter dårlig kartlagt og forstått, og det totale antallet arter er ukjent.

Karplantene er svært suksessrike, de har kolonisert hele jordkloden unntatt Antarktis. Størst suksess har de enfrøbladete gress-artene hatt, og de har enorm økonomisk verdi. Gressarter i gressfamiliaen Poaceae – som ris, hvete, bygg, mais og hirse – har mettet store deler av jordens befolkning de siste 10 000 årene.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO