Mammuttreet eller kjempesequoiatreet (Sequoiadendron giganteum) tilhører Kjempesequoiaslekten i sypressfamilien. Treet kan bli over 80 m høyt, og i sjeldne tilfelle opp til maksimalt 95 meter med stammetverrmål på åtte til ti meter.
Den kraftige stammen og greinene danner en luftig krone som er sylindrisk av form. Barken er rødbrun og trevlete, samt porøs og elastisk. De små og skjellaktige nålene er radiale og står ut i en spiss vinkel fra greinene. Hannblomstene kan sees fra vinteren av, og blir gule om våren. Hunnblomsterstandene er grønne og kongleaktige.
Konglene går fra eggformet (1. år), 10 cm lange og grønne, til noe lengre størrelse og rødbrun farge de neste årene. Trebukker (Phymatodes nitidus) og douglasekornet (Tamiasciurus douglasii) bidrar til å spre frøene fra konglene.
Treet regnes som verdens største, men ikke det høyeste, for her overgås det av noen andre bartrær. Treet har en bark som inneholder mye garvesyre og derfor vanskelig kan bli skadet av ild. Trevirket er også motstandsdyktig mot forråtnelse. Det blir sagt at et tre kan inneholde nok tømmer til femti hus med seks rom hver. Et fullt utvokst tre har imidlertid porøs ved som derfor er lite egnet til materialer. Trevirket er uvanlig lett med en densitet på bare 0,29.
Det er viltvoksende i vestskråningene av Sierra Nevada i California. Det vokser gjerne i 1500-2100 meters høyde, med habitater som har en samlet utstrekning på 144,16 km². Treet kan bli 3800 år gammelt. Som prydtre plantes mammuttreet av og til i Norge. I Polen skal et individ ha overlevd en temperatur på -37 °C.
Treet har vanskelig for å spre seg, fordi nye spirer bare vokser i solfull, mineralholdig jord hvor det er få konkurrenter. Skogbrann kan være bra for arten, siden brann ofte fjerner konkurrerende bartrær og begrenser skadelige stokkmaur.
Allerede i 1834 ble de første frøene tatt med til Storbritannia, hvor det er flere parkbestander. Ni år senere ble en større forsendelse med frø spredt over hele Europa. Det er et eksemplar i Botanisk hage i Oslo. Parkindivider finnes også i blant annet USA, Canada, Australia, Italia, Danmark, Polen, Nederland, Belgia, New Zealand og Australia.
Oddvin Reisæters lærebok i plantenomenklatur (samling av leksjoner fra 1966 til 1972) nevner følgende trær:
Mammuttreet eller kjempesequoiatreet (Sequoiadendron giganteum) tilhører Kjempesequoiaslekten i sypressfamilien. Treet kan bli over 80 m høyt, og i sjeldne tilfelle opp til maksimalt 95 meter med stammetverrmål på åtte til ti meter.
Den kraftige stammen og greinene danner en luftig krone som er sylindrisk av form. Barken er rødbrun og trevlete, samt porøs og elastisk. De små og skjellaktige nålene er radiale og står ut i en spiss vinkel fra greinene. Hannblomstene kan sees fra vinteren av, og blir gule om våren. Hunnblomsterstandene er grønne og kongleaktige.
Konglene går fra eggformet (1. år), 10 cm lange og grønne, til noe lengre størrelse og rødbrun farge de neste årene. Trebukker (Phymatodes nitidus) og douglasekornet (Tamiasciurus douglasii) bidrar til å spre frøene fra konglene.
Treet regnes som verdens største, men ikke det høyeste, for her overgås det av noen andre bartrær. Treet har en bark som inneholder mye garvesyre og derfor vanskelig kan bli skadet av ild. Trevirket er også motstandsdyktig mot forråtnelse. Det blir sagt at et tre kan inneholde nok tømmer til femti hus med seks rom hver. Et fullt utvokst tre har imidlertid porøs ved som derfor er lite egnet til materialer. Trevirket er uvanlig lett med en densitet på bare 0,29.
