Die Megalyridae sind eine Familie der Hautflügler (Hymenoptera), sie gehören dort zu den ursprünglicheren Taillenwespen mit parasitoider Lebensweise ("Legimmen", Terebrantia oder auch Parasitica). Die Familie umfasst etwa 50 rezente Arten, die weltweit in den Tropen und den gemäßigten Breiten der Südhalbkugel leben, eine Art nördlich bis Japan.
Die Namensgebung leitet sich von dem extrem langen Legebohrer der Arten der australischen Gattung Megalyra ab ("Langschwanz" von altgriech megal-yra, eigentlich: -ura), deshalb werden die Megalyridae im Englischen manchmal als "long tailed wasps" bezeichnet.
Die Megalyridae sind kleine bis mittelgroße, gedrungen wirkende Taillenwespen (mit Wespentaille). Der Kopf trägt große Komplexaugen und relativ lange, fadenförmige Antennen, die bei beiden Geschlechtern aus 14 Gliedern bestehen. Charakteristisch für die Familie ist die Antennengrube, eine Einsenkung der Kopfkapsel nach unten, in die die Antennen eingelegt werden können, und die nach oben durch einen Kiel begrenzt wird. Eine solche Grube tritt aber auch in anderen Familien auf, z. B. bei den Orussidae. Die Mandibeln sind symmetrisch gebaut und besitzen fast immer drei Zähne. Am Rumpf ist der vordere Abschnitt (der Prothorax) immer kurz und von oben kaum sichtbar. Eigenartig ist die Lage des vorderen (mesothorakalen) Stigmenpaares, das immer nach vorn verschoben ist und scheinbar komplett im Pronotum zu liegen scheint. Der hintere Rumpfabschnitt (Metasoma) ist immer gut entwickelt und sehr breit. Die Flügel sind klar, häufig weisen die Vorderflügel dunkle Flecken oder Bänder auf. Ein Flügelmal (Pterostigma) ist im Vorderflügel nicht erkennbar. Die Aderung der kleinen Hinterflügel ist stark reduziert und besteht meist scheinbar nur aus einer einzigen Längsader mit einem kleinen Haken. Weitere Merkmale betreffen die innere Anatomie (z. B. Muskeln und ihre Ansatzstellen) und sind nicht von außen sichtbar. Eine Besonderheit der Gattung Megalyra ist der lange, dünne Legebohrer des Weibchens, der nach hinten vorsteht. Er kann bei einigen Arten die achtfache Körperlänge erreichen, dies dürfte auch innerhalb der "Legimmen", die häufig lange Legebohrer besitzen, ein Rekordwert sein. Die australische Art Megalyra shuckardi hat z. B. bei einer Körperlänge von 22 mm einen Ovipositor von 82 mm (also insgesamt etwa 10 Zentimeter Länge). Der Legebohrer ist flexibel und biegsam, er wird eher in Art einer Sonde in Holz-Bohrgänge oder Hohlräume eingeführt als tatsächlich zum Durchbohren von Holz eingesetzt. Die Länge des Legebohrers ist allerdings kein Familienmerkmal; es kommen Gattungen mit sehr kurzem Ovipositor vor. Auch die absolute Körpergröße oder Legebohrerlänge ist kein Merkmal, die Variabilität innerhalb der Arten ist sehr groß, wobei die Weibchen fast immer deutlich größer sind als die Männchen.
Die Larven der Megalyridae sind Parasitoide von Insektenlarven. In beinahe allen bekannt gewordenen Fällen parasitieren sie Käferlarven, meist solche von in Holz lebenden Familien. Nur von einer australischen Art (Megalyra troglodytes) ist eine Parasitierung von Larven der Grabwespen (Sphecidae) bekannt geworden, die Lehmnester an Felswänden anlegen. Die Biologie der meisten Arten außerhalb Australiens ist allerdings so gut wie unbekannt. Die Larven werden von Weibchen mit einem Stich immobilisiert und anschließend ein Ei auf ihnen abgelegt. Die ausschlüpfende Larve frisst an der Wirtslarve von außen (ektoparasitoid oder idiobiont).
Megalyridae sind Tiere der Tropen, sie kommen in gemäßigten Breiten fast nur auf der Südhalbkugel vor. Verbreitet sind sie in Südamerika (drei Gattungen, davon zwei in Chile), in Afrika (zwei Gattungen) in Zentral- bis Südafrika, besonders viele Arten auf Madagaskar (die meisten noch nicht wissenschaftlich beschrieben). Eine Art soll von Australien nach Südafrika eingeschleppt worden sein (vermutlich in Eucalyptusholz[1]). Drei Gattungen leben im tropischen Ostasien, von denen eine (Carminator) nach Norden bis auf die japanische Hauptinsel Honshū verbreitet ist, weitere Vorkommen auf der Nordhalbkugel sind unbekannt. Im gemäßigten Australien lebt eine der Gattungen (Megalyra) mit zahlreichen Arten.
Die Familie ist unter den Hautflüglern relativ isoliert und wird als einzige in die damit monotypische Überfamilie Megalyroidea gestellt. Traditionell werden sie in eine Verwandtschaftsgruppe unter Einschluss der Überfamilien Ceraphronoidea, Trigonaloidea und Evanioidea gestellt, die als "Evaniomorpha" beschrieben worden ist. In neueren Analysen unter Einschluss molekularer Methoden (Vergleich homologer Gensequenzen) konnte diese Gruppierung in dieser Form nicht bestätigt werden. Dennoch gelten entweder die Trigonaloidea (mit der einzigen Familie Trigonalidae) oder die Ceraphronoidea als wahrscheinlichste Schwestergruppen[2].
Innerhalb der Familie werden folgende (rezente) Gattungen anerkannt:
Fossilien der Familie liegen seit der Unterkreide vor. In fast allen Fällen handelt es sich um Einschlüsse (Inklusen) in Bernstein[3], die wenigen Kompressionsfossilien in Kalkstein sind in ihrer Zuordnung umstritten und gehören möglicherweise in andere Familien. Kurioserweise stammen alle der relativ zahlreichen fossilen Funde von der Nordhalbkugel. Die Familie war also offensichtlich früher weltweit verbreitet.
Die Megalyridae sind eine Familie der Hautflügler (Hymenoptera), sie gehören dort zu den ursprünglicheren Taillenwespen mit parasitoider Lebensweise ("Legimmen", Terebrantia oder auch Parasitica). Die Familie umfasst etwa 50 rezente Arten, die weltweit in den Tropen und den gemäßigten Breiten der Südhalbkugel leben, eine Art nördlich bis Japan.
Die Namensgebung leitet sich von dem extrem langen Legebohrer der Arten der australischen Gattung Megalyra ab ("Langschwanz" von altgriech megal-yra, eigentlich: -ura), deshalb werden die Megalyridae im Englischen manchmal als "long tailed wasps" bezeichnet.
Megalyroidea is a small hymenopteran superfamily of wasps that includes a single family, Megalyridae, with eight extant genera (plus around a dozen extinct ones) and 49 described species.[1] Modern megalyrids are found primarily in the southern hemisphere, though fossils have only been found in the northern hemisphere. The most abundant and species-rich megalyrid fauna is in Australia. Another peak of diversity appears to be in the relict forests of Madagascar, but most of these species are still undescribed.
Historically, there has been much confusion about the definition of this family. Species now placed in Megalyridae have in the past been classified into as many as six other families (Braconidae, Evaniidae, Ichneumonidae, and Stephanidae, as well as Dinapsidae and Maimetshidae, with Dinapsidae now considered to be within the Megalyridae. Maimetshidae is no longer considered closely related to Megalyridae, and has been included in Trigonaloidea with Trigonalidae.[2] The oldest fossils confidently identifiable as Megalyrids date to the Early Cretaceous.[1]
The best defining feature, unique to the family, is the mesothoracic spiracle has moved, and is actually located in the upper corner of the pronotum, though this is a fairly obscure feature to see. Perhaps the most useful visible character is that the base of the antenna fits into a wide, concave groove below the eye, though a few other wasp families exhibit this trait. Females of Megalyra have ovipositors ranging from five to eight times their body length, but this is not true of the other genera.[3]
The largest known megalyrid is the female of the Australian Megalyra shuckardi, with a body length of 22 mm (0.9 in) and ovipositor length of 82 mm (3.2 in). The smallest known megalyrid is the Brazilian Cryptalyra plaumanni, with a body length of 2.9 mm (0.1 in) and ovipositor 1 mm (0.0 in) long.
Megalyrid wasps are thought to be idiobiont endoparasitoids of concealed insect larvae. One Australian species, Megalyra troglodytes, attacks the larvae of Arpactophilus mimi, a mud-nesting crabronid wasp. Oviposition habits of Megalyridae are regarded as quite primitive, with field observations suggesting they simply poke their ovipositors into pre-existing cavities, holes, or cracks, rather than drilling into the substrate as in other Apocrita.
Extant genera
Extinct genera
Megalyroidea is a small hymenopteran superfamily of wasps that includes a single family, Megalyridae, with eight extant genera (plus around a dozen extinct ones) and 49 described species. Modern megalyrids are found primarily in the southern hemisphere, though fossils have only been found in the northern hemisphere. The most abundant and species-rich megalyrid fauna is in Australia. Another peak of diversity appears to be in the relict forests of Madagascar, but most of these species are still undescribed.
Historically, there has been much confusion about the definition of this family. Species now placed in Megalyridae have in the past been classified into as many as six other families (Braconidae, Evaniidae, Ichneumonidae, and Stephanidae, as well as Dinapsidae and Maimetshidae, with Dinapsidae now considered to be within the Megalyridae. Maimetshidae is no longer considered closely related to Megalyridae, and has been included in Trigonaloidea with Trigonalidae. The oldest fossils confidently identifiable as Megalyrids date to the Early Cretaceous.
The best defining feature, unique to the family, is the mesothoracic spiracle has moved, and is actually located in the upper corner of the pronotum, though this is a fairly obscure feature to see. Perhaps the most useful visible character is that the base of the antenna fits into a wide, concave groove below the eye, though a few other wasp families exhibit this trait. Females of Megalyra have ovipositors ranging from five to eight times their body length, but this is not true of the other genera.
The largest known megalyrid is the female of the Australian Megalyra shuckardi, with a body length of 22 mm (0.9 in) and ovipositor length of 82 mm (3.2 in). The smallest known megalyrid is the Brazilian Cryptalyra plaumanni, with a body length of 2.9 mm (0.1 in) and ovipositor 1 mm (0.0 in) long.
Megalyrid wasps are thought to be idiobiont endoparasitoids of concealed insect larvae. One Australian species, Megalyra troglodytes, attacks the larvae of Arpactophilus mimi, a mud-nesting crabronid wasp. Oviposition habits of Megalyridae are regarded as quite primitive, with field observations suggesting they simply poke their ovipositors into pre-existing cavities, holes, or cracks, rather than drilling into the substrate as in other Apocrita.
Les mégalyridés (famille Megalyridae), sont des hyménoptères parasites de la super-famille Megalyroidea. Elles tirent leur nom de leur ovipositeur sur-développé prenant en vol la forme d'une lyre. Elles sont parfois référées en tant que "Guêpes à longue queue" bien que les proportions de l’ovipositeur ne soit pas exceptionnels parmi les hyménoptères[1].
L'identification d'une mégalyridé se fait sur la base d'une combinaison unique de caractères :
Cette famille se rencontre sous les latitudes pantropicales, de la Tasmanie au Japon. Cette répartition serait liée à l'apparition de cette famille au Trias, avant l'éclatement du supercontinent Pangée[2]. Dans le registre fossile, on la retrouve en Espagne, France, Birmanie (Crétacé) et en Ukraine et Russie baltique (Eocène)[3].
Leur écologie n'est pas très connu mais ces guêpes seraient des parasites de larve de coléoptères à des stades précoces. Leur long ovipositeur leur servirait justement à pondre dans ces larves dissimulés dans des souches ou le sol. Bien que la femelle cherche préférentiellement des fractures préexistantes et des excréments, il a parfois été observé un forage actif[4].
En termes de tailles, la plus grande mégalyridé est Megalyra shuckardi dont la femelle possède un corps de 22 mm et un ovipositeur de 82 mm. La plus petite est la Brésilienne Cryptalyra plaumanni, dont le corps mesure 2,9 mm et l'ovipositeur 1 mm.
La liste des genres est établie conformément à la dernière analyse phylogénétique de la famille réalisée[5].
Les mégalyridés (famille Megalyridae), sont des hyménoptères parasites de la super-famille Megalyroidea. Elles tirent leur nom de leur ovipositeur sur-développé prenant en vol la forme d'une lyre. Elles sont parfois référées en tant que "Guêpes à longue queue" bien que les proportions de l’ovipositeur ne soit pas exceptionnels parmi les hyménoptères.
Megalyridae er en familie parasittvepser innen årevingene. Ulikt mange andre familier av snyltevepser er den forholdsvis artsfattig, med rundt 60 kjente arter som er utbredt i tropene og i tempererte områder på den sørlige halvkulen.
Middelsstore til store (lengde inkludert eggleggingsrøret 3–100 mm), vanligvis svarte snylteveps. Hodet er ganske stort, mer eller mindre rundt, med store fasettøyne. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Mandiblene (overkjevene) har tre tenner. På ryggen av forkroppen har de en midtfure. Vingene er velutviklede med et fullstendig årenett. Beina er forholdsvis korte. Bakkroppen er noe flat. Hunnene i noen slekter, spesielt Megalyra, har svært lange eggleggingsrør som kan være fem til åtte ganger så lange som resten av kroppen; hos andre når eggleggingsrøret ikke utover bakkroppsspissen (slekten Cryptalyra). Et unikt kjennetegn, men vanskelig å se, er at spirakelen (åndehullet) på mesothorax har vandret opp og fram til den øvre kanten av pronotum.
De er parasitoider som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Biologien er dårlig kjent, men man antar at larvene snylter på ulike insektlarver med et skjult levesett. En art snylter på trebukklarver (Cerambycidae) som borer i ved, en annen på graveveps-larver som lever i «krukker» av leire. De fleste av artene lever i skog, ofte i små rester av tropisk skog. Gruppen er dermed truet av avskoging i tropene.
Flere fossile grupper blir gjerne regnet til denne familien, som sannsynligvis har eksistert siden jura-tiden.
Megalyridae er en familie parasittvepser innen årevingene. Ulikt mange andre familier av snyltevepser er den forholdsvis artsfattig, med rundt 60 kjente arter som er utbredt i tropene og i tempererte områder på den sørlige halvkulen.
Megalyroidea é uma pequena superfamília de himenópteros que inclui uma única família, Megalyridae, com oito géneros (mais três já extintos) e pelo menos 45 espécies extantes. Os membros actuais podem ser encontrados principalmente em florestas tropicais primárias relictas, com poucos representantes no Novo Mundo. A fauna mais abundante e rica em espécies localiza-se na Austrália. Outro pico de diversidade parece ser nas florestas relictas de Madagáscar, mas a maioria dessas espécies permanece por descrever.
Historicamente, tem havido confusão acerca da definição desta família. Espécies agora colocadas nesta família eram no passado classificadas em até 6 outras famílias, Braconidae, Evaniidae, Ichneumonidae e Stephanidae, assim com nas famílias Dinapsidae e Maimetshidae, as duas últimas consideradas actualmente como parte das Megalyridae.
A característica mais distintiva desta família é o reposicionamento do espiráculo mesotorácico que actualmente está localizado no canto superior do pronoto, embora seja uma característica obscura de se ver. Talvez a característica mais visível é a base da antena que encaixa num amplo sulco abaixo do olho, embora outras famílias de vespas também terem esta característica. As fêmeas do género Megalyra possuem ovopositores que podem atingir até 5 a 8 vezes o tamanho do corpo.
O maior membro conhecido desta família, é a fêmea da espécie australiana, Megalyra shuckardi, com um comprimento corporal de 22 mm e o ovipositor com 82 mm. O mais pequeno trata-se da espécie brasileira Cryptalyra plaumanni, com um comprimento corporal de 2,9 mm e um ovopositor de 1 mm.
A família tem os seguintes géneros:
Megalyroidea é uma pequena superfamília de himenópteros que inclui uma única família, Megalyridae, com oito géneros (mais três já extintos) e pelo menos 45 espécies extantes. Os membros actuais podem ser encontrados principalmente em florestas tropicais primárias relictas, com poucos representantes no Novo Mundo. A fauna mais abundante e rica em espécies localiza-se na Austrália. Outro pico de diversidade parece ser nas florestas relictas de Madagáscar, mas a maioria dessas espécies permanece por descrever.
Historicamente, tem havido confusão acerca da definição desta família. Espécies agora colocadas nesta família eram no passado classificadas em até 6 outras famílias, Braconidae, Evaniidae, Ichneumonidae e Stephanidae, assim com nas famílias Dinapsidae e Maimetshidae, as duas últimas consideradas actualmente como parte das Megalyridae.
A característica mais distintiva desta família é o reposicionamento do espiráculo mesotorácico que actualmente está localizado no canto superior do pronoto, embora seja uma característica obscura de se ver. Talvez a característica mais visível é a base da antena que encaixa num amplo sulco abaixo do olho, embora outras famílias de vespas também terem esta característica. As fêmeas do género Megalyra possuem ovopositores que podem atingir até 5 a 8 vezes o tamanho do corpo.
O maior membro conhecido desta família, é a fêmea da espécie australiana, Megalyra shuckardi, com um comprimento corporal de 22 mm e o ovipositor com 82 mm. O mais pequeno trata-se da espécie brasileira Cryptalyra plaumanni, com um comprimento corporal de 2,9 mm e um ovopositor de 1 mm.
Megalyridae Schletterer, 1889
Megalyridae (лат.) − семейство наездников подотряда стебельчатобрюхие отряда перепончатокрылые насекомые (Megalyroidea).
Размеры варьируют от микроскопических (длина около 1 мм) до гигантских (более 8 см с яйцекладом). Самки Megalyra shuckardi из Австралии имеют длину тела 22 мм и яйцеклад длиной 82 мм. То есть размер яйцеклада у самок Megalyra в 5-8 раз превышает размер тела. Среди самых мелких представителей вид Cryptalyra plaumanni из Бразилии с длиной тела 2.9 мм и яйцекладом около 1 мм.
Характерны для реликтовых первичных тропических лесов. Наиболее обильно представлены в Австралии и на Мадагаскаре. Также встречаются в лесах умеренной зоны Южного полушария: Австралия (Shaw 1990), Южная Африка (Waterston 1922; Hedqvist 1959; Shaw 1988), Чили (Shaw 1987)[1].
Около 15 родов (почти половина из них ископаемые), около 45 видов. Выделяют в отдельное надсемейство Megalyroidea. Исторически была большая путаница в составе семейства и сейчас в Megalyridae включают виды, ранее находившиеся в 6 разных семействах (Braconidae, Evaniidae, Ichneumonidae, Stephanidae, Maimetshidae Raznitsyn, 1975, Dinapsidae, последнее вошло в состав Megalyridae). Энтомолог Shaw в своей ревизии (Shaw, 1990) выделил 6 триб Megalyridae: Rigelini, Megalyridiini, Megalyrini, Prodinapsini, Dinapsini, и Cryptalyrini.
Megalyridae (лат.) − семейство наездников подотряда стебельчатобрюхие отряда перепончатокрылые насекомые (Megalyroidea).