Megalyridae er en familie parasittvepser innen årevingene. Ulikt mange andre familier av snyltevepser er den forholdsvis artsfattig, med rundt 60 kjente arter som er utbredt i tropene og i tempererte områder på den sørlige halvkulen.
Middelsstore til store (lengde inkludert eggleggingsrøret 3–100 mm), vanligvis svarte snylteveps. Hodet er ganske stort, mer eller mindre rundt, med store fasettøyne. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Mandiblene (overkjevene) har tre tenner. På ryggen av forkroppen har de en midtfure. Vingene er velutviklede med et fullstendig årenett. Beina er forholdsvis korte. Bakkroppen er noe flat. Hunnene i noen slekter, spesielt Megalyra, har svært lange eggleggingsrør som kan være fem til åtte ganger så lange som resten av kroppen; hos andre når eggleggingsrøret ikke utover bakkroppsspissen (slekten Cryptalyra). Et unikt kjennetegn, men vanskelig å se, er at spirakelen (åndehullet) på mesothorax har vandret opp og fram til den øvre kanten av pronotum.
De er parasitoider som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Biologien er dårlig kjent, men man antar at larvene snylter på ulike insektlarver med et skjult levesett. En art snylter på trebukklarver (Cerambycidae) som borer i ved, en annen på graveveps-larver som lever i «krukker» av leire. De fleste av artene lever i skog, ofte i små rester av tropisk skog. Gruppen er dermed truet av avskoging i tropene.
Flere fossile grupper blir gjerne regnet til denne familien, som sannsynligvis har eksistert siden jura-tiden.
Megalyridae er en familie parasittvepser innen årevingene. Ulikt mange andre familier av snyltevepser er den forholdsvis artsfattig, med rundt 60 kjente arter som er utbredt i tropene og i tempererte områder på den sørlige halvkulen.
